Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, 

Jeg spør for en venninne som ikke er bruker her:  
Hun har en Jack Russell tispe på 10 år som nå har fått påvistk kreft i pattene. De vet ikke om den er ondartet eller ikke, så vi synes det er litt rart at de kaller det kreft? De har kun tatt røntgen av hunden. 
Veterinæren tilbyr en operasjon som koster mellerom 5 og 10.000 kr. Er det ikke normalt å ta en biopsi først, før man anbefaler operasjon? Dette er som sagt en eldre hund, så det er kanskje farlig å legge hunden i narkose? 

Har planer om å ringe en annen veterinæren i tillegg, men supert om noen har noen lignende erfaringen og inspill likevel :)

Skrevet

Jeg synes det virker litt rart å kalle det kreft når det ikke er tatt noen prøver, men det kan jo hende det er mulig å se på røntgen at det ikke bare er fettkuler men en type svulst. Jeg ville tatt det opp med veterinæren og spurt hvorfor h*n vil fjerne de uten mer undersøkelse. Det er vel trolig en grunn til det, jeg vet de pleier å sende inn kulene, så kanskje det gir tydeligere resultater med analyse av hele kulen enn en biopsi? Ikke vet jeg, men veterinæren gjør trolig det, så det er nok lurt å ringe å spørre ja :D

Jeg har selv en hund med kreft, kreftsvulsten ligger i muskulaturen i skulderen. Det er jo en vurderingssak om man ønsker og operere eller ikke. Jeg har valgt å ikke gjøre det fordi min har dårlige hofter, og det å begynne å kutte i muskulaturen i fremsiden hennes når hun allerede er svak bak ønsket jeg ikke. Det skal sies at min har en krefttype som sprer seg sakte, og det gjorde valget litt lettere om operasjon eller ikke litt lettere. Hun har nå levd to år med svulsten sin og er fortsatt symptom fri. Så lenge hunden er frisk så ville jeg nok opperert, men siden min allerede var litt "skranten" så droppet jeg det. Men det er virkelig vanskelig å skulle bestemme over andre individers liv noen ganger :hmm:

Skrevet
21 timer siden, litchi skrev:

Jeg synes det virker litt rart å kalle det kreft når det ikke er tatt noen prøver, men det kan jo hende det er mulig å se på røntgen at det ikke bare er fettkuler men en type svulst. Jeg ville tatt det opp med veterinæren og spurt hvorfor h*n vil fjerne de uten mer undersøkelse. Det er vel trolig en grunn til det, jeg vet de pleier å sende inn kulene, så kanskje det gir tydeligere resultater med analyse av hele kulen enn en biopsi? Ikke vet jeg, men veterinæren gjør trolig det, så det er nok lurt å ringe å spørre ja :D

Jeg har selv en hund med kreft, kreftsvulsten ligger i muskulaturen i skulderen. Det er jo en vurderingssak om man ønsker og operere eller ikke. Jeg har valgt å ikke gjøre det fordi min har dårlige hofter, og det å begynne å kutte i muskulaturen i fremsiden hennes når hun allerede er svak bak ønsket jeg ikke. Det skal sies at min har en krefttype som sprer seg sakte, og det gjorde valget litt lettere om operasjon eller ikke litt lettere. Hun har nå levd to år med svulsten sin og er fortsatt symptom fri. Så lenge hunden er frisk så ville jeg nok opperert, men siden min allerede var litt "skranten" så droppet jeg det. Men det er virkelig vanskelig å skulle bestemme over andre individers liv noen ganger :hmm:


Takk for svar! Man tar vist ikke biopsi, men kulen må sendes inn som du skriver :)
Hunden er jo frisk bortsett fra litt dårlige knær. Veterinæren sa det er opp til eier om operasjon skal skje eller ikke. De kunne ikke si om kulene er farlig eller ikke. Hunden kan altså leve et godt liv med kulene, men om de er ondartet vil hunden få smerter og det kan spre seg. Altså en sjanse å ta om hunden ikke blir operert :no:

Skrevet

Min veterinær sier at det er flere hunder som dør med sine jursvulster enn av dem. Jeg ville latt de være om ikke kulene plutselig vokser raskt eller endrer seg. Jeg opererte ei gammel tispe for noen år siden. Da endret kulen seg over en ukes tid og gikk fra størrelsen på en ert til en golfball på bare noen dager. Det ble sendt inn og var kreft. De ville da fjerne livmor m.m. Men jeg syntes hun hadde nok med en operasjon. Kreften kom ikke tilbake på de to årene hun levde etter det. Min gamle hund på 11 år har flere små kuler i jurene og de vokser litt i forbindelse med løpetider, men går ned igjen noen uker etter løpetid. Jeg følger med på dem og kommer ikke til å gjøre noe om de ikke endrer seg drastisk.

  • Like 1
Skrevet

Ville fått tatt en biopsi og sjekket om det var ondartet. Hvis den ikke er det kan den utvikle seg til å bli det over tid, men da er det en tommelfingerregel at den endrer seg. Om den er ondartet så ville jeg kanskje fjernet hvis hunden ellers er frisk og sprek. Hvis den ikke er det ville jeg ventet og fulgt med på om den forandrer seg. Det er en ganske stor operasjon, for så vidt jeg vet fjerner de livmoren også om de får jurkreft (og noen ganger alle jurene), men hvis hunden er frisk så bør det gå fint. Det spørs jo litt hvordan type svulst det er og om den vil spre seg raskt eller ikke. Det er mulig de kan finne ut det ved en biopsi og, men mastcelletumorer er som jeg har forstått ganske avgrenset og sprer seg sjelden og da kan jo hunden dø med det og ikke av det.

Skrevet
4 timer siden, Midas skrev:

Ville fått tatt en biopsi og sjekket om det var ondartet. Hvis den ikke er det kan den utvikle seg til å bli det over tid, men da er det en tommelfingerregel at den endrer seg. Om den er ondartet så ville jeg kanskje fjernet hvis hunden ellers er frisk og sprek. Hvis den ikke er det ville jeg ventet og fulgt med på om den forandrer seg. Det er en ganske stor operasjon, for så vidt jeg vet fjerner de livmoren også om de får jurkreft (og noen ganger alle jurene), men hvis hunden er frisk så bør det gå fint. Det spørs jo litt hvordan type svulst det er og om den vil spre seg raskt eller ikke. Det er mulig de kan finne ut det ved en biopsi og, men mastcelletumorer er som jeg har forstått ganske avgrenset og sprer seg sjelden og da kan jo hunden dø med det og ikke av det.

Kulen må normalt fjernes helt for å kunne sendes inn for biopsi. Hvis man kutter i en potensielt ondartet kreftsvulst kan den ha lettere for å utvikle seg ytterligere. Dessuten er påkjenningen for hunden omtrent den samme: narkose, kutte, sy. Derfor vil det være like greit å fjerne kulen helt, og i mange tilfeller hele jurkjertelen.

Vanlig prosedyre er å ta røntgenbilde av bryst/lunger for å se om eventuell kreft har spredd seg, før man foretar noe kirurgi. Deretter fjerner man svulst med jur/jurlist/livmor, alt etter hva veterinæren anbefaler. 

Jeg fikk fjernet svulster på min ni år gamle hund. De var ondartet og kom raskt tilbake. Deretter ble svulster og en del jurvev fjernet. Etter to år kom kulene tilbake. Da hun var 11 år ble flere jurkjertler med svulster fjernet og hun ble kastrert samtidig. Levde i to år etter det. Dette var en stor hund. 

Noen hunder lever helt fint med sine jursvulster og dør med dem som gamle. Hvis man ikke fjerner dem kan hunden leve godt og lenge, men de kan også utvikle kreft som sprer seg hyppig. Man vet aldri. 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Frøkna mi hadde en "klump" som veterinæren skråsikkert mente var kreft (det var det ikke). Det ble tatt nålebiopsi, så ingen kutting eller sying der.

Joda, det er også en mulighet, litt avhengig av klumpens struktur. Men det kan være forstyrrende det også. Fikk tatt nålebiopsi av en kul på hunden, da hun var relativt ung. Da med mistanke om at det var en væskefylt cyste. 

Skrevet
1 time siden, Emilie skrev:

Kulen må normalt fjernes helt for å kunne sendes inn for biopsi. Hvis man kutter i en potensielt ondartet kreftsvulst kan den ha lettere for å utvikle seg ytterligere. Dessuten er påkjenningen for hunden omtrent den samme: narkose, kutte, sy. Derfor vil det være like greit å fjerne kulen helt, og i mange tilfeller hele jurkjertelen.

Vanlig prosedyre er å ta røntgenbilde av bryst/lunger for å se om eventuell kreft har spredd seg, før man foretar noe kirurgi. Deretter fjerner man svulst med jur/jurlist/livmor, alt etter hva veterinæren anbefaler. 

Jeg fikk fjernet svulster på min ni år gamle hund. De var ondartet og kom raskt tilbake. Deretter ble svulster og en del jurvev fjernet. Etter to år kom kulene tilbake. Da hun var 11 år ble flere jurkjertler med svulster fjernet og hun ble kastrert samtidig. Levde i to år etter det. Dette var en stor hund. 

Noen hunder lever helt fint med sine jursvulster og dør med dem som gamle. Hvis man ikke fjerner dem kan hunden leve godt og lenge, men de kan også utvikle kreft som sprer seg hyppig. Man vet aldri. 

Da er det nok finnålsbiopsi jeg tenker på. Jeg vet ikke hvor mye de kan se på sånne prøver, men på Midas tok de det på et par av kulene hans, og selv om han ikke kunne se nøyaktig hva det var, så så han at det så litt skummelt ut så vi valgte å fjerne de og sende de inn (biopsi?). Da viste det seg at det var mastcelletumorer. Vet ikke om det var at de spredte seg eller om de kom isolert sett, men de poppet opp overalt på han tilslutt.. 

Skrevet

Jeg vet ikke om det er rett, men jeg trodde alltid at det var vanskeligere å ta biopsi av små hunder av kulene. Jeg tenker det er kanskje vanskelig å klare å ta prøve akkurat av kulen, hvis den er liten eks. 

Min fikk jursvulster da hun var 7 år. Den var like liten som en ert. Da vi drog til veterinæren fant de flere. De anbefalte å fjerne hele jurlisten, men da hun hadde løpetid kunne vi ikke gjøre det. Så kulene ble fjernet. Den ene visste seg å være ondartet. Hun fikk nye kuler noen måneder senere, da fjernet vi ene jurlisten og kastrerte før vi etterpå fjernet den andre jurlisten. Nå er hun nettopp fylt 13 år. Jeg har ikke funnet noen flere svulster på henne, men om jeg finner flere nå så skal hun ikke under kniven flere ganger. 

Hvis hunden i dette tilfellet virker frisk og rask så ville jeg nok operert. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...