Gå til innhold
Hundesonen.no

Operasjon, gammel hund


ikiz
 Share

Recommended Posts

Hei, 

Jeg spør for en venninne som ikke er bruker her:  
Hun har en Jack Russell tispe på 10 år som nå har fått påvistk kreft i pattene. De vet ikke om den er ondartet eller ikke, så vi synes det er litt rart at de kaller det kreft? De har kun tatt røntgen av hunden. 
Veterinæren tilbyr en operasjon som koster mellerom 5 og 10.000 kr. Er det ikke normalt å ta en biopsi først, før man anbefaler operasjon? Dette er som sagt en eldre hund, så det er kanskje farlig å legge hunden i narkose? 

Har planer om å ringe en annen veterinæren i tillegg, men supert om noen har noen lignende erfaringen og inspill likevel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det virker litt rart å kalle det kreft når det ikke er tatt noen prøver, men det kan jo hende det er mulig å se på røntgen at det ikke bare er fettkuler men en type svulst. Jeg ville tatt det opp med veterinæren og spurt hvorfor h*n vil fjerne de uten mer undersøkelse. Det er vel trolig en grunn til det, jeg vet de pleier å sende inn kulene, så kanskje det gir tydeligere resultater med analyse av hele kulen enn en biopsi? Ikke vet jeg, men veterinæren gjør trolig det, så det er nok lurt å ringe å spørre ja :D

Jeg har selv en hund med kreft, kreftsvulsten ligger i muskulaturen i skulderen. Det er jo en vurderingssak om man ønsker og operere eller ikke. Jeg har valgt å ikke gjøre det fordi min har dårlige hofter, og det å begynne å kutte i muskulaturen i fremsiden hennes når hun allerede er svak bak ønsket jeg ikke. Det skal sies at min har en krefttype som sprer seg sakte, og det gjorde valget litt lettere om operasjon eller ikke litt lettere. Hun har nå levd to år med svulsten sin og er fortsatt symptom fri. Så lenge hunden er frisk så ville jeg nok opperert, men siden min allerede var litt "skranten" så droppet jeg det. Men det er virkelig vanskelig å skulle bestemme over andre individers liv noen ganger :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, litchi skrev:

Jeg synes det virker litt rart å kalle det kreft når det ikke er tatt noen prøver, men det kan jo hende det er mulig å se på røntgen at det ikke bare er fettkuler men en type svulst. Jeg ville tatt det opp med veterinæren og spurt hvorfor h*n vil fjerne de uten mer undersøkelse. Det er vel trolig en grunn til det, jeg vet de pleier å sende inn kulene, så kanskje det gir tydeligere resultater med analyse av hele kulen enn en biopsi? Ikke vet jeg, men veterinæren gjør trolig det, så det er nok lurt å ringe å spørre ja :D

Jeg har selv en hund med kreft, kreftsvulsten ligger i muskulaturen i skulderen. Det er jo en vurderingssak om man ønsker og operere eller ikke. Jeg har valgt å ikke gjøre det fordi min har dårlige hofter, og det å begynne å kutte i muskulaturen i fremsiden hennes når hun allerede er svak bak ønsket jeg ikke. Det skal sies at min har en krefttype som sprer seg sakte, og det gjorde valget litt lettere om operasjon eller ikke litt lettere. Hun har nå levd to år med svulsten sin og er fortsatt symptom fri. Så lenge hunden er frisk så ville jeg nok opperert, men siden min allerede var litt "skranten" så droppet jeg det. Men det er virkelig vanskelig å skulle bestemme over andre individers liv noen ganger :hmm:


Takk for svar! Man tar vist ikke biopsi, men kulen må sendes inn som du skriver :)
Hunden er jo frisk bortsett fra litt dårlige knær. Veterinæren sa det er opp til eier om operasjon skal skje eller ikke. De kunne ikke si om kulene er farlig eller ikke. Hunden kan altså leve et godt liv med kulene, men om de er ondartet vil hunden få smerter og det kan spre seg. Altså en sjanse å ta om hunden ikke blir operert :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min veterinær sier at det er flere hunder som dør med sine jursvulster enn av dem. Jeg ville latt de være om ikke kulene plutselig vokser raskt eller endrer seg. Jeg opererte ei gammel tispe for noen år siden. Da endret kulen seg over en ukes tid og gikk fra størrelsen på en ert til en golfball på bare noen dager. Det ble sendt inn og var kreft. De ville da fjerne livmor m.m. Men jeg syntes hun hadde nok med en operasjon. Kreften kom ikke tilbake på de to årene hun levde etter det. Min gamle hund på 11 år har flere små kuler i jurene og de vokser litt i forbindelse med løpetider, men går ned igjen noen uker etter løpetid. Jeg følger med på dem og kommer ikke til å gjøre noe om de ikke endrer seg drastisk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville fått tatt en biopsi og sjekket om det var ondartet. Hvis den ikke er det kan den utvikle seg til å bli det over tid, men da er det en tommelfingerregel at den endrer seg. Om den er ondartet så ville jeg kanskje fjernet hvis hunden ellers er frisk og sprek. Hvis den ikke er det ville jeg ventet og fulgt med på om den forandrer seg. Det er en ganske stor operasjon, for så vidt jeg vet fjerner de livmoren også om de får jurkreft (og noen ganger alle jurene), men hvis hunden er frisk så bør det gå fint. Det spørs jo litt hvordan type svulst det er og om den vil spre seg raskt eller ikke. Det er mulig de kan finne ut det ved en biopsi og, men mastcelletumorer er som jeg har forstått ganske avgrenset og sprer seg sjelden og da kan jo hunden dø med det og ikke av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Midas skrev:

Ville fått tatt en biopsi og sjekket om det var ondartet. Hvis den ikke er det kan den utvikle seg til å bli det over tid, men da er det en tommelfingerregel at den endrer seg. Om den er ondartet så ville jeg kanskje fjernet hvis hunden ellers er frisk og sprek. Hvis den ikke er det ville jeg ventet og fulgt med på om den forandrer seg. Det er en ganske stor operasjon, for så vidt jeg vet fjerner de livmoren også om de får jurkreft (og noen ganger alle jurene), men hvis hunden er frisk så bør det gå fint. Det spørs jo litt hvordan type svulst det er og om den vil spre seg raskt eller ikke. Det er mulig de kan finne ut det ved en biopsi og, men mastcelletumorer er som jeg har forstått ganske avgrenset og sprer seg sjelden og da kan jo hunden dø med det og ikke av det.

Kulen må normalt fjernes helt for å kunne sendes inn for biopsi. Hvis man kutter i en potensielt ondartet kreftsvulst kan den ha lettere for å utvikle seg ytterligere. Dessuten er påkjenningen for hunden omtrent den samme: narkose, kutte, sy. Derfor vil det være like greit å fjerne kulen helt, og i mange tilfeller hele jurkjertelen.

Vanlig prosedyre er å ta røntgenbilde av bryst/lunger for å se om eventuell kreft har spredd seg, før man foretar noe kirurgi. Deretter fjerner man svulst med jur/jurlist/livmor, alt etter hva veterinæren anbefaler. 

Jeg fikk fjernet svulster på min ni år gamle hund. De var ondartet og kom raskt tilbake. Deretter ble svulster og en del jurvev fjernet. Etter to år kom kulene tilbake. Da hun var 11 år ble flere jurkjertler med svulster fjernet og hun ble kastrert samtidig. Levde i to år etter det. Dette var en stor hund. 

Noen hunder lever helt fint med sine jursvulster og dør med dem som gamle. Hvis man ikke fjerner dem kan hunden leve godt og lenge, men de kan også utvikle kreft som sprer seg hyppig. Man vet aldri. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Frøkna mi hadde en "klump" som veterinæren skråsikkert mente var kreft (det var det ikke). Det ble tatt nålebiopsi, så ingen kutting eller sying der.

Joda, det er også en mulighet, litt avhengig av klumpens struktur. Men det kan være forstyrrende det også. Fikk tatt nålebiopsi av en kul på hunden, da hun var relativt ung. Da med mistanke om at det var en væskefylt cyste. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Emilie skrev:

Kulen må normalt fjernes helt for å kunne sendes inn for biopsi. Hvis man kutter i en potensielt ondartet kreftsvulst kan den ha lettere for å utvikle seg ytterligere. Dessuten er påkjenningen for hunden omtrent den samme: narkose, kutte, sy. Derfor vil det være like greit å fjerne kulen helt, og i mange tilfeller hele jurkjertelen.

Vanlig prosedyre er å ta røntgenbilde av bryst/lunger for å se om eventuell kreft har spredd seg, før man foretar noe kirurgi. Deretter fjerner man svulst med jur/jurlist/livmor, alt etter hva veterinæren anbefaler. 

Jeg fikk fjernet svulster på min ni år gamle hund. De var ondartet og kom raskt tilbake. Deretter ble svulster og en del jurvev fjernet. Etter to år kom kulene tilbake. Da hun var 11 år ble flere jurkjertler med svulster fjernet og hun ble kastrert samtidig. Levde i to år etter det. Dette var en stor hund. 

Noen hunder lever helt fint med sine jursvulster og dør med dem som gamle. Hvis man ikke fjerner dem kan hunden leve godt og lenge, men de kan også utvikle kreft som sprer seg hyppig. Man vet aldri. 

Da er det nok finnålsbiopsi jeg tenker på. Jeg vet ikke hvor mye de kan se på sånne prøver, men på Midas tok de det på et par av kulene hans, og selv om han ikke kunne se nøyaktig hva det var, så så han at det så litt skummelt ut så vi valgte å fjerne de og sende de inn (biopsi?). Da viste det seg at det var mastcelletumorer. Vet ikke om det var at de spredte seg eller om de kom isolert sett, men de poppet opp overalt på han tilslutt.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om det er rett, men jeg trodde alltid at det var vanskeligere å ta biopsi av små hunder av kulene. Jeg tenker det er kanskje vanskelig å klare å ta prøve akkurat av kulen, hvis den er liten eks. 

Min fikk jursvulster da hun var 7 år. Den var like liten som en ert. Da vi drog til veterinæren fant de flere. De anbefalte å fjerne hele jurlisten, men da hun hadde løpetid kunne vi ikke gjøre det. Så kulene ble fjernet. Den ene visste seg å være ondartet. Hun fikk nye kuler noen måneder senere, da fjernet vi ene jurlisten og kastrerte før vi etterpå fjernet den andre jurlisten. Nå er hun nettopp fylt 13 år. Jeg har ikke funnet noen flere svulster på henne, men om jeg finner flere nå så skal hun ikke under kniven flere ganger. 

Hvis hunden i dette tilfellet virker frisk og rask så ville jeg nok operert. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...