Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips vedr intens valp


Stjerneskinn
 Share

Recommended Posts

Vi har fått valpen i hus og det er utrolig koselig. ❤️ 

Men det er en ting jeg ønsker litt råd ang. Valpen elsker å "kampe*" (blir veldig intens med et hardt, fast bittgrep mens han rister hodet mye frem og tilbake, knurrer, blir bare mer intens ved motgang/tilsnakk). Bruker altså hender/bein på samme måte som med et biteskinn. (Kanskje født IPO-naturtalent ?)

Valpen det er snakk om biter som valper flest (tygger i hender osv), og da fungerer avledning/bytte med "noe mer gøy" f.eks som han får lov å tygge på ekstremt bra, men når han får for seg at han er i det her humøret føler jeg ikke at en del av de vanlige rådene mot valpebiting fungerer noe.

Vi har dessverre ikke mulighet til å bruke timeout med bånd eller valpebinge mye heller da vi er nyinnflyttet i blokkleilighet som vi leier og prøver å være så stille som vi kan med en aktiv valp, og han ikke er typen som gir seg med det første. Alternativet er isåfall at han får noe spiselig her samtidig, da han er veldig matglad. 

Føler ikke at lite eller mye innhold iløpet av en dag har noen innvirkning, men passer på å ikke gire opp for mye da det er å be om det. 

Ønsker gjerne litt råd, helst fra noen som har erfaring med denne type væremåte (selv en del erfaring med valper, men langt ifra alle er jo sånn her, spesielt ikke med en slik intensitet). ?
Ikke minst ønsker jeg ikke å bruke fysisk ubehag/skremme under trening.

Det er en liten "baby" det er snakk om, pinscher på 11 uker.

(*Kom gjerne med et annet forslag på hva man kan kalle det)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke at jeg har så mye erfaring med dette selv, men tar det lang tid før han slipper? Jeg har sett og hørt at det har funket å være helt passiv i situasjonen, og belønne når valpen slipper. Motgang "tenner" liksom hunden mer, og den tror du vil leke. :P Samtidig får du lært inn en "slipp"-kommando som kan være nyttig også i videre trening, apport etc. Det kan være verdt å prøve om du ikke har prøvd allerede. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Mindi said:

Ikke at jeg har så mye erfaring med dette selv, men tar det lang tid før han slipper? Jeg har sett og hørt at det har funket å være helt passiv i situasjonen, og belønne når valpen slipper. Motgang "tenner" liksom hunden mer, og den tror du vil leke. :P Samtidig får du lært inn en "slipp"-kommando som kan være nyttig også i videre trening, apport etc. Det kan være verdt å prøve om du ikke har prøvd allerede. :) 

Ja, det har du rett i, det er motgangen som "tenner". Dessverre vanskelig å forholde seg passiv da han biter hull hver gang han rekker å få ordentlig tak. ?
Slipp-kommando er nok gull verdt å få inn etterhvert. Takk for tips. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løsne valpen fra det han setter tenna fast i (buksebein, genserarm etc.), og tilby en leke eller et tyggebein i hundesenga (om dere har?)
Bryt situasjonen, og tilby noe annet. 
Kan også gå innom feks. badet en tur, uten valp, og så tilby noe. Hva enn som måtte fungere. 
Tren positivt, la innlæring være positivt, men ikke glem å oppdra :) 
Det er ikke alt som funker å ignorere, og heller ikke er hensiktsmessig å ignorere. 
Det er en vesens forskjell på å avbryte atferd man ikke ønsker, og å straffe samme atferden. 
Det siste gjør man ikke, det første er en del av oppdragelsen. 
Ellers er det gull å ha en slipp-kommando, som nevnt over her :) 
Kampinga kan være fin å bruke som belønning under trening, så det er ikke nødvendigvis lurt å "drepe" kamplysten helt. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn kan Maui også være. Altså til vanlig biter han som valper flest og det er mulig å avlede han med noe annet som han får bite på. Noen ganger biter han sånn som du beskriver der, og det er fryktelig vanskelig, fordi jeg vil ikke (og det hjelper ikke) å kjefte, men så gjør det inni hampen vondt i tillegg til at jeg knapt har bukser igjen uten hull :lol: 
Han kjefter også hvis jeg setter han i valpebingen, og jeg reiv meg litt i håret først fordi vi bor også i en tomannsbolig og naboene hører uten tvil frustrasjonen hans. Likevel har jeg valgt å gi han timeout i en ganske stor valpebinge. Ikke noe som straff, han liker bingen sin og har ikke fått noe negativ opplevelse av å være inni der, jeg gjør det rett og slett for å beskytte oss og han. Den første kvelden holdt han et salig leven ganske lenge før han gav seg. Med en gang han er rolig slipper jeg han ut. Noen ganger er han der bare 30 sekunder, og så får han noe annet å tygge på når han er i en annen sinnstilstand enn han var før jeg satt han inni der. Jeg gir null oppmerksomhet ved bjeffing. Han bjeffer kun for oppmerksomhet, og dermed har det vært effektivt å bare overse. Bjeffer han om du setter han i bånd og?


Jeg vet ikke annet råd enn å gjøre det sånn, fordi at det gjør så vondt at å stå passiv og vente på at han skal slippe nesten er umulig. I tillegg har jeg lært Maui "slipp" kommando. Jeg bruker den ikke når han er helt blokkert, for da ødelegges den av at han ikke klarer å høre, men når han slipper meg eller noe annet ved den kommandoen så er det julaften og 17. Mai på en gang. Når han er i den modusen du beskriver der så velger han å bite i oss fremfor alt annet. Han får det sånn når han er overtrøtt. Så mange ganger sovner han ganske fort om jeg setter han i valpebingen. Det har fungert sånn at han generelt biter mye mindre nå. I tillegg prøver jeg å være rolig og ikke farte rundt i huset, for da trigges han fortere. Jeg lister meg ikke rundt, men jeg går normalt og hvis jeg ser at han peiler seg inn så bare stopper jeg. Hvis jeg ser at han har tenkt å bite men velger å ikke gjøre det belønner jeg. Det har roet situasjonen veldig og nå går det flere dager mellom han blir helt sånn blokkert i biteverden. 

Beklager rotete innlegg :P 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres kjent ut dette, hehe. 

Vi delte stua/leiligheten (åpen løsning) i to med kompostgrinder da vår pinscher var valp. På den ene (trygge :P ) sida sto sofaen, TV-benken, planter osv som vi ville beskytte. På den andre sida var valpen, med leker og lovlige tyggeting tilgjengelig. Når han ble sånn helsprø så rømte jeg over gjerdet og han fikk ta ut galskapen sin på lovlige ting. ""Rømte" rolig da, slik at han ikke fikk følelsen av å jage meg vekk. Hadde bare tilfeldigvis planer om å sitte i sofaen akkurat da :P 

Var mye ute også så han kunne herje der, men ikke alltid det passer sånn heller.

Brukte også time-out i bånd når det ikke passet å sitte i sofaen.  Fikk aldri teken på å holde han fast til han sovnet som jeg leste at andre gjorde. Han var jo som en sprellende, bitende ål, umulig å holde fast uten at han beit meg til blods. 

Det gikk over, men ble jo litt svett av han en periode der :P   

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, @Midas og @Krelise ?? Følte meg en smule tiltaksløs når jeg fikk følelsen av at alle sier det "bare er å gjøre sånn og sånn", men så er det ikke alltid fullt så enkelt. 

Synes det går seg til og at vi blir flinkere til å hanskes med det. ?  Nå får han også mye utløp for energi sammen med andre hunder på dagtid i hverdagen, tror han har veldig godt av det. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at det roer seg :) Det er ikke alltid at de vanlige rådene funker. Jeg leste mye rundt omkring og fant noen gode tips som gikk på de valpene som ikke bare tar til takke med et griseøre istedenfor en legg :lol: Det skal også sies at litt aktivitet både mentalt og fysisk hjelper så lenge det ikke bekker over og blir for mye. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...