Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei dere! 
Leenge siden jeg har vært på sonen og lest eller skrevet noe nå, men nå vil jeg gjerne høre litt erfaringer.

Jeg har en engelsk springer spaniel valp som nå er 4,5 måneder. Hun hadde normalt bitt ved levering og det ligger ikke bittfeil på linjene, men hun har nå utviklet et underbitt/omvendt saksebitt eller hva man skal kalle det. Hun gjenstår å miste tre hjørnetenner og noen få jeksler nede, men ellers er alt snart byttet ut.

Noen som har erfart at bitt av denne typen under tannfelling retter seg og blir bra igjen?

segasbitt-juni18.jpg

Skrevet
31 minutter siden, Kristin_nord skrev:

Meeko sitt ble desverre ikke bedre, men det er ikke så mye at det er hemmende :)

FB_IMG_1503829631658.jpg

Takk for svar! 

Men hans er nok større og, siden det synes med lukket munn. Har du bilde av det med leppa brettet opp?

Sega sine er i kontakt (ikke mellomrom) og de ytterste fortenna(103 og 203) kommer i hvert fall over tenna i underkjeven. Men spent på hva som skjer med de fire andre..

Skrevet
1 time siden, Kristin_nord skrev:

Ikke verdens beste bilder siden Meeko var uenig ?

456CD004-AE47-47CA-83B3-04930D386C33.jpeg

FBB57219-3917-4683-BF1C-2FA762DFF311.jpeg

Hmm, er jo egentlig ikke så stort det heller, men ser hjørntenna nede er blitt ganske feilstilt.

Håper det mirakuløst ordner seg her, men har ikke helt trua :( De andre valpene i kullet har normale bitt.. 

Skrevet
2 timer siden, Irenen skrev:

Hmm, er jo egentlig ikke så stort det heller, men ser hjørntenna nede er blitt ganske feilstilt.

Håper det mirakuløst ordner seg her, men har ikke helt trua :( De andre valpene i kullet har normale bitt.. 

Men, kanskje forsikringa dekker regulering dersom det er nødvendig? :) her ble ikke det nødvendig siden tenna allikevel «passer» og han ble kastrert :)

Skrevet
På 8. juni 2018 at 10:45 PM, Irenen skrev:

Hei dere! 
Leenge siden jeg har vært på sonen og lest eller skrevet noe nå, men nå vil jeg gjerne høre litt erfaringer.

Jeg har en engelsk springer spaniel valp som nå er 4,5 måneder. Hun hadde normalt bitt ved levering og det ligger ikke bittfeil på linjene, men hun har nå utviklet et underbitt/omvendt saksebitt eller hva man skal kalle det. Hun gjenstår å miste tre hjørnetenner og noen få jeksler nede, men ellers er alt snart byttet ut.

Noen som har erfart at bitt av denne typen under tannfelling retter seg og blir bra igjen?

segasbitt-juni18.jpg

Hei og gratulerer med ny (nydelig!!!!) springer! På min eldste springer hadde hun et lite underbitt, som rettet seg rundt 6 måneder. Min andre springer hadde en feilstilt hjørnetann i underkjeven som så ut til å vokse opp og støte i gommen. Det var en tid hvor jeg og vetrinær vurderte trekking og kanskje regulering, men brått ordnet det seg selv da hun ble 7 måneder. Det jeg prøver å formidle er at det kan være en god ide å puste med magen. Kjeven vokser ujevnt, og det er ikke lett å si hvordan det blir til slutt. Jeg krysser det jeg har for at du om to, tre måneder sier at det har blitt perfekt? Forøvrig var det et særdeles lite underbitt Utfra hva jeg kan se på bildene, så ting kan fort endre seg?

Skrevet
2 timer siden, Kristin_nord skrev:

Men, kanskje forsikringa dekker regulering dersom det er nødvendig? :) her ble ikke det nødvendig siden tenna allikevel «passer» og han ble kastrert :)

Mulig de dekker det, men jeg vil gjerne vite om bittet retter seg naturlig eller ikke da dette er en hund som etter planen skal ha kull hvis alt ellers er tipp topp. Retter det seg ikke går naturligvis de planene i vasken uansett hvordan hun ellers måtte utvikle seg. Men for all del, tar heller en hund med et lite underbitt enn mye annet som kan feile denne rasen (som allergi - som er min største frykt) :)

 

Akkurat nå, Zappa skrev:

Hei og gratulerer med ny (nydelig!!!!) springer! På min eldste springer hadde hun et lite underbitt, som rettet seg rundt 6 måneder. Min andre springer hadde en feilstilt hjørnetann i underkjeven som så ut til å vokse opp og støte i gommen. Det var en tid hvor jeg og vetrinær vurderte trekking og kanskje regulering, men brått ordnet det seg selv da hun ble 7 måneder. Det jeg prøver å formidle er at det kan være en god ide å puste med magen. Kjeven vokser ujevnt, og det er ikke lett å si hvordan det blir til slutt. Jeg krysser det jeg har for at du om to, tre måneder sier at det har blitt perfekt? Forøvrig var det et særdeles lite underbitt Utfra hva jeg kan se på bildene, så ting kan fort endre seg?

Tusen takk! :D Ja, hun er et sjarmtroll! Skikkelig springer, både på godt og vondt. Nå har vi trent mye på at hun ikke trenger å ligge inntil meg eller følge meg inn på hvert eneste rom til en hver tid :P Det kan jo bli litt mye av det gode, spesielt når jeg er avhengig av at hun kan ligge littegrann for seg selv de gangene hun må være med på jobb osv.

Ååh, nå ble jeg litt optimistisk allikevel! Overalt hvor jeg leser (spesielt på engelske/amerikanske forum) så står det at underbitt aldri blir bra og det bare er overbitt som retter seg med alderen. Har en annen hund (kooikeren) som hadde skikkelig overbitt som valp (ikke bare litt), men som fikk et helt perfekt saksebitt som voksen. Men det var jo andre veien. Overbitt hadde ikke stresset meg på samme måte.

Typisk at den ene av fire hunder som i utgangspunktet er kjøpt med ambisjoner om utstilling og avl tuller sånn med tenna sine.

Legger ved et bilde fra en annen vinkel. Bilde er tatt for en ukes tid siden. Nå etter at bildene ble tatt har hun jo mistet alle hjørnetenner og de nye har begynt å komme frem så vi får se om det endrer noe. I tillegg har 103 og 203 blitt endel større og de går i hvert fall over tennene nede (men skal vel være ganske ille før de ikke gjør det kanskje).

34368477_10160397877545510_854699484041445376_n.jpg

Skrevet (endret)
Akkurat nå, Irenen skrev:

Mulig de dekker det, men jeg vil gjerne vite om bittet retter seg naturlig eller ikke da dette er en hund som etter planen skal ha kull hvis alt ellers er tipp topp. Retter det seg ikke går naturligvis de planene i vasken uansett hvordan hun ellers måtte utvikle seg. Men for all del, tar heller en hund med et lite underbitt enn mye annet som kan feile denne rasen (som allergi - som er min største frykt) :)

 

Tusen takk! :D Ja, hun er et sjarmtroll! Skikkelig springer, både på godt og vondt. Nå har vi trent mye på at hun ikke trenger å ligge inntil meg eller følge meg inn på hvert eneste rom til en hver tid :P Det kan jo bli litt mye av det gode, spesielt når jeg er avhengig av at hun kan ligge littegrann for seg selv de gangene hun må være med på jobb osv.

Ååh, nå ble jeg litt optimistisk allikevel! Overalt hvor jeg leser (spesielt på engelske/amerikanske forum) så står det at underbitt aldri blir bra og det bare er overbitt som retter seg med alderen. Har en annen hund (kooikeren) som hadde skikkelig overbitt som valp (ikke bare litt), men som fikk et helt perfekt saksebitt som voksen. Men det var jo andre veien. Overbitt hadde ikke stresset meg på samme måte.

Typisk at den ene av fire hunder som i utgangspunktet er kjøpt med ambisjoner om utstilling og avl tuller sånn med tenna sine.

Legger ved et bilde fra en annen vinkel. Bilde er tatt for en ukes tid siden. Nå etter at bildene ble tatt har hun jo mistet alle hjørnetenner og de nye har begynt å komme frem så vi får se om det endrer noe. I tillegg har 103 og 203 blitt endel større og de går i hvert fall over tennene nede (men skal vel være ganske ille før de ikke gjør det kanskje).

34368477_10160397877545510_854699484041445376_n.jpg

Jeg og begge mine springere (nå med perfekte bitt....) heier på at de tenna plasserer seg der de skal?

Og hva er det jeg hører???? Mishandler du lille Sega på det værst tenkelige sett? Får hun altså ikke lov til å være klistret på deg 24/7? ???

Neida, jeg skjønner at du er en erfaren springereier. Min eldste Milli var en slik klistremerkevalp, og jeg kan virkelig skrive under på at det er godt når de blir såpass selvstendige at de kan ligge litt for seg selv?

Endret av Zappa
La til noe
Skrevet
Akkurat nå, Zappa skrev:

Jeg og begge mine springere (nå med perfekte bitt....) heier på at de tenna plasserer seg der de skal?

Og hva er det jeg hører???? Mishandler du lille Sega på det værst tenkelige sett? Får hun altså ikke lov til å være klistret på deg 24/7? ???

Neida, jeg skjønner at du er en erfaren springereier. Min eldste Milli var en slik klistremerkevalp, og jeg kan virkelig skrive under på at det er godt når de blir såpass selvstendige at de kan ligge litt for seg selv?

Hahaha, nå lo jeg godt :D  I startet protesterte hun høylydt om hun måtte sitte i BUR i bilen også, for hun ville sitte i passasjersetet (eller egentlig ville hun ligge på fanget mitt mens jeg kjørte, men det fikk hun ikke lov til av åpenbare grunner). En dag gikk det seg bare til, og hun fant ut at bilburet var tidenes kuleste plass, for da dro vi jo for å trene eller noe annet gøy.
Mandag denne uken startet jeg "være med matmor på jobb-tilvenning". Stoore protester i starten, hvis ikke jeg satt rett ved siden av, men gikk bedre og bedre for hver dag. Min første springer var også klistremerkevalp. Eller klistremerkehund egentlig, så lenge hun levde.

Takker for heing på tannfronten (bokstavelig talt) :D

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Kristin_nord skrev:

Krysser fingra for at det ordner seg @Irenen ? ellers er det meget sjarmerende og koslig med underbitt kontra allergi ja ;)

Takk - vi krysser fingre og labber :)

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet (endret)

Sånn er ståa nå. Ikke værre, kanskje litt bedre, men jeg tror nok ikke det retter seg. Begynner i hvert fall å få litt dårlig tid..

Kun nye tenner i munnen nå, men hjørnetenna er ikke så lange enda.

Hun fyller fem måneder om to dager.

1C236E23-1C3D-4AB3-B40B-5F6974CC13F7.jpeg

DBFAFD16-A22C-4730-BF86-27346012F7BC.jpeg

9DA25AFE-9D2C-4C2C-ADC4-FFAD095EFF4E.jpeg

Endret av Irenen
  • 3 years later...
Skrevet

Jeg er litt nysgjerrig på om bittet rettet seg eller ikke da jeg er i omtrent nøyaktig samme situasjon. (Ørlite underbitt som utviklet seg mellom 12 og 16 ukers kontrollen.) 

Skrevet
5 hours ago, Ivi said:

Jeg er litt nysgjerrig på om bittet rettet seg eller ikke da jeg er i omtrent nøyaktig samme situasjon. (Ørlite underbitt som utviklet seg mellom 12 og 16 ukers kontrollen.) 

Posten er fra 2018 tviler på at denne brukeren er aktiv:) 

  • Thanks 1
  • 6 months later...
Skrevet (endret)
På 7/27/2021 at 1:48 PM, Ivi skrev:

Jeg er litt nysgjerrig på om bittet rettet seg eller ikke da jeg er i omtrent nøyaktig samme situasjon. (Ørlite underbitt som utviklet seg mellom 12 og 16 ukers kontrollen.) 

Hei! Dette er min tråd med gammel bruker. Bittet ble litt tettere med alderen, men rettet seg aldri til å bli et perfekt saksebitt dessverre. Hun er nå fire år ☺️

Endret av Ninetales
  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...