Gå til innhold
Hundesonen.no

Underbitt hos valp på fire måneder


Recommended Posts

Hei dere! 
Leenge siden jeg har vært på sonen og lest eller skrevet noe nå, men nå vil jeg gjerne høre litt erfaringer.

Jeg har en engelsk springer spaniel valp som nå er 4,5 måneder. Hun hadde normalt bitt ved levering og det ligger ikke bittfeil på linjene, men hun har nå utviklet et underbitt/omvendt saksebitt eller hva man skal kalle det. Hun gjenstår å miste tre hjørnetenner og noen få jeksler nede, men ellers er alt snart byttet ut.

Noen som har erfart at bitt av denne typen under tannfelling retter seg og blir bra igjen?

segasbitt-juni18.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, Kristin_nord skrev:

Meeko sitt ble desverre ikke bedre, men det er ikke så mye at det er hemmende :)

FB_IMG_1503829631658.jpg

Takk for svar! 

Men hans er nok større og, siden det synes med lukket munn. Har du bilde av det med leppa brettet opp?

Sega sine er i kontakt (ikke mellomrom) og de ytterste fortenna(103 og 203) kommer i hvert fall over tenna i underkjeven. Men spent på hva som skjer med de fire andre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Kristin_nord skrev:

Ikke verdens beste bilder siden Meeko var uenig ?

456CD004-AE47-47CA-83B3-04930D386C33.jpeg

FBB57219-3917-4683-BF1C-2FA762DFF311.jpeg

Hmm, er jo egentlig ikke så stort det heller, men ser hjørntenna nede er blitt ganske feilstilt.

Håper det mirakuløst ordner seg her, men har ikke helt trua :( De andre valpene i kullet har normale bitt.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Irenen skrev:

Hmm, er jo egentlig ikke så stort det heller, men ser hjørntenna nede er blitt ganske feilstilt.

Håper det mirakuløst ordner seg her, men har ikke helt trua :( De andre valpene i kullet har normale bitt.. 

Men, kanskje forsikringa dekker regulering dersom det er nødvendig? :) her ble ikke det nødvendig siden tenna allikevel «passer» og han ble kastrert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 8. juni 2018 at 10:45 PM, Irenen skrev:

Hei dere! 
Leenge siden jeg har vært på sonen og lest eller skrevet noe nå, men nå vil jeg gjerne høre litt erfaringer.

Jeg har en engelsk springer spaniel valp som nå er 4,5 måneder. Hun hadde normalt bitt ved levering og det ligger ikke bittfeil på linjene, men hun har nå utviklet et underbitt/omvendt saksebitt eller hva man skal kalle det. Hun gjenstår å miste tre hjørnetenner og noen få jeksler nede, men ellers er alt snart byttet ut.

Noen som har erfart at bitt av denne typen under tannfelling retter seg og blir bra igjen?

segasbitt-juni18.jpg

Hei og gratulerer med ny (nydelig!!!!) springer! På min eldste springer hadde hun et lite underbitt, som rettet seg rundt 6 måneder. Min andre springer hadde en feilstilt hjørnetann i underkjeven som så ut til å vokse opp og støte i gommen. Det var en tid hvor jeg og vetrinær vurderte trekking og kanskje regulering, men brått ordnet det seg selv da hun ble 7 måneder. Det jeg prøver å formidle er at det kan være en god ide å puste med magen. Kjeven vokser ujevnt, og det er ikke lett å si hvordan det blir til slutt. Jeg krysser det jeg har for at du om to, tre måneder sier at det har blitt perfekt? Forøvrig var det et særdeles lite underbitt Utfra hva jeg kan se på bildene, så ting kan fort endre seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Kristin_nord skrev:

Men, kanskje forsikringa dekker regulering dersom det er nødvendig? :) her ble ikke det nødvendig siden tenna allikevel «passer» og han ble kastrert :)

Mulig de dekker det, men jeg vil gjerne vite om bittet retter seg naturlig eller ikke da dette er en hund som etter planen skal ha kull hvis alt ellers er tipp topp. Retter det seg ikke går naturligvis de planene i vasken uansett hvordan hun ellers måtte utvikle seg. Men for all del, tar heller en hund med et lite underbitt enn mye annet som kan feile denne rasen (som allergi - som er min største frykt) :)

 

Akkurat nå, Zappa skrev:

Hei og gratulerer med ny (nydelig!!!!) springer! På min eldste springer hadde hun et lite underbitt, som rettet seg rundt 6 måneder. Min andre springer hadde en feilstilt hjørnetann i underkjeven som så ut til å vokse opp og støte i gommen. Det var en tid hvor jeg og vetrinær vurderte trekking og kanskje regulering, men brått ordnet det seg selv da hun ble 7 måneder. Det jeg prøver å formidle er at det kan være en god ide å puste med magen. Kjeven vokser ujevnt, og det er ikke lett å si hvordan det blir til slutt. Jeg krysser det jeg har for at du om to, tre måneder sier at det har blitt perfekt? Forøvrig var det et særdeles lite underbitt Utfra hva jeg kan se på bildene, så ting kan fort endre seg?

Tusen takk! :D Ja, hun er et sjarmtroll! Skikkelig springer, både på godt og vondt. Nå har vi trent mye på at hun ikke trenger å ligge inntil meg eller følge meg inn på hvert eneste rom til en hver tid :P Det kan jo bli litt mye av det gode, spesielt når jeg er avhengig av at hun kan ligge littegrann for seg selv de gangene hun må være med på jobb osv.

Ååh, nå ble jeg litt optimistisk allikevel! Overalt hvor jeg leser (spesielt på engelske/amerikanske forum) så står det at underbitt aldri blir bra og det bare er overbitt som retter seg med alderen. Har en annen hund (kooikeren) som hadde skikkelig overbitt som valp (ikke bare litt), men som fikk et helt perfekt saksebitt som voksen. Men det var jo andre veien. Overbitt hadde ikke stresset meg på samme måte.

Typisk at den ene av fire hunder som i utgangspunktet er kjøpt med ambisjoner om utstilling og avl tuller sånn med tenna sine.

Legger ved et bilde fra en annen vinkel. Bilde er tatt for en ukes tid siden. Nå etter at bildene ble tatt har hun jo mistet alle hjørnetenner og de nye har begynt å komme frem så vi får se om det endrer noe. I tillegg har 103 og 203 blitt endel større og de går i hvert fall over tennene nede (men skal vel være ganske ille før de ikke gjør det kanskje).

34368477_10160397877545510_854699484041445376_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Irenen skrev:

Mulig de dekker det, men jeg vil gjerne vite om bittet retter seg naturlig eller ikke da dette er en hund som etter planen skal ha kull hvis alt ellers er tipp topp. Retter det seg ikke går naturligvis de planene i vasken uansett hvordan hun ellers måtte utvikle seg. Men for all del, tar heller en hund med et lite underbitt enn mye annet som kan feile denne rasen (som allergi - som er min største frykt) :)

 

Tusen takk! :D Ja, hun er et sjarmtroll! Skikkelig springer, både på godt og vondt. Nå har vi trent mye på at hun ikke trenger å ligge inntil meg eller følge meg inn på hvert eneste rom til en hver tid :P Det kan jo bli litt mye av det gode, spesielt når jeg er avhengig av at hun kan ligge littegrann for seg selv de gangene hun må være med på jobb osv.

Ååh, nå ble jeg litt optimistisk allikevel! Overalt hvor jeg leser (spesielt på engelske/amerikanske forum) så står det at underbitt aldri blir bra og det bare er overbitt som retter seg med alderen. Har en annen hund (kooikeren) som hadde skikkelig overbitt som valp (ikke bare litt), men som fikk et helt perfekt saksebitt som voksen. Men det var jo andre veien. Overbitt hadde ikke stresset meg på samme måte.

Typisk at den ene av fire hunder som i utgangspunktet er kjøpt med ambisjoner om utstilling og avl tuller sånn med tenna sine.

Legger ved et bilde fra en annen vinkel. Bilde er tatt for en ukes tid siden. Nå etter at bildene ble tatt har hun jo mistet alle hjørnetenner og de nye har begynt å komme frem så vi får se om det endrer noe. I tillegg har 103 og 203 blitt endel større og de går i hvert fall over tennene nede (men skal vel være ganske ille før de ikke gjør det kanskje).

34368477_10160397877545510_854699484041445376_n.jpg

Jeg og begge mine springere (nå med perfekte bitt....) heier på at de tenna plasserer seg der de skal?

Og hva er det jeg hører???? Mishandler du lille Sega på det værst tenkelige sett? Får hun altså ikke lov til å være klistret på deg 24/7? ???

Neida, jeg skjønner at du er en erfaren springereier. Min eldste Milli var en slik klistremerkevalp, og jeg kan virkelig skrive under på at det er godt når de blir såpass selvstendige at de kan ligge litt for seg selv?

Endret av Zappa
La til noe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Zappa skrev:

Jeg og begge mine springere (nå med perfekte bitt....) heier på at de tenna plasserer seg der de skal?

Og hva er det jeg hører???? Mishandler du lille Sega på det værst tenkelige sett? Får hun altså ikke lov til å være klistret på deg 24/7? ???

Neida, jeg skjønner at du er en erfaren springereier. Min eldste Milli var en slik klistremerkevalp, og jeg kan virkelig skrive under på at det er godt når de blir såpass selvstendige at de kan ligge litt for seg selv?

Hahaha, nå lo jeg godt :D  I startet protesterte hun høylydt om hun måtte sitte i BUR i bilen også, for hun ville sitte i passasjersetet (eller egentlig ville hun ligge på fanget mitt mens jeg kjørte, men det fikk hun ikke lov til av åpenbare grunner). En dag gikk det seg bare til, og hun fant ut at bilburet var tidenes kuleste plass, for da dro vi jo for å trene eller noe annet gøy.
Mandag denne uken startet jeg "være med matmor på jobb-tilvenning". Stoore protester i starten, hvis ikke jeg satt rett ved siden av, men gikk bedre og bedre for hver dag. Min første springer var også klistremerkevalp. Eller klistremerkehund egentlig, så lenge hun levde.

Takker for heing på tannfronten (bokstavelig talt) :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Sånn er ståa nå. Ikke værre, kanskje litt bedre, men jeg tror nok ikke det retter seg. Begynner i hvert fall å få litt dårlig tid..

Kun nye tenner i munnen nå, men hjørnetenna er ikke så lange enda.

Hun fyller fem måneder om to dager.

1C236E23-1C3D-4AB3-B40B-5F6974CC13F7.jpeg

DBFAFD16-A22C-4730-BF86-27346012F7BC.jpeg

9DA25AFE-9D2C-4C2C-ADC4-FFAD095EFF4E.jpeg

Endret av Irenen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 years later...
  • 6 months later...
På 7/27/2021 at 1:48 PM, Ivi skrev:

Jeg er litt nysgjerrig på om bittet rettet seg eller ikke da jeg er i omtrent nøyaktig samme situasjon. (Ørlite underbitt som utviklet seg mellom 12 og 16 ukers kontrollen.) 

Hei! Dette er min tråd med gammel bruker. Bittet ble litt tettere med alderen, men rettet seg aldri til å bli et perfekt saksebitt dessverre. Hun er nå fire år ☺️

Endret av Ninetales
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...