Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med jogging med Fransk Bulldog?


Recommended Posts

Skrevet

Hei! 
Er det noen med fralle der ute som har erfaring med jogging med deres franske bulle? 

Min er veldig glad i å løpe i lek og er veldig spretten og hyper, ikke en bedagelig type, så tenker muligens å prøve meg på det etterhvert. 

Han er 16 mnd nå, er det muligens for tidlig? Altså med tanke på at skjelettet skal være stabilt og ferdig utvokst før belastning.

Hører sjelden om FB-eiere som jogger med sine hunder så vet ikke om dette er fordi de kanskje blir fort tungpustet eller fordi de ikke helt er bygd for mye tung belastning.

Noe spesielt man bør være veldig var/obs på når man løper med sin Fralle, annet enn pust og vann og seff jogge i behagelige temperaturer for hunden som ikke er farlig?



 

Skrevet

Det er ikke voldsomt belastende for en hund å jogge,  jogg ivei om du vil.  ?Til sammenligning så er aldersgrense for å delta i langdistanseløp (altså 30 mil eller lengre),  18 eller 24 mnd,  husker ikke eksakt i farten.  Og jeg kan love deg at de hundene har noen mil i bena før de starter i noe løp. En kjenning sine malamuter på sin første sessong har gått opptil 3500km i vinter. Hver. 

Mange bruker hundene hardt tidlig,  og det er en grunn til at noen får lidelser og andre ikke,  fordi de har dem allerede. De får dem ikke av litt mye trim.  Ihvertfall ikke på nivå med hva de fleste normale mennekser utøver. 

Det som kan bli utfordringen din tenker jeg er at hunden synes det blir for monotont og kjedelig.  Det er en eksplosiv rase først og fremst. Det som kan hjelpe evt er å ha fleksi eller evt langline.  Jo mer hunden kan styre selv,  jo bedre for motivasjonen ofte,  kontra å. Løpe "fot" på tur.  Løs er selvsagt det aller beste,  da kan hunden bare komme etter i eget tempo,  gjøre tempovekslinger som den vil,  tisse litt,  sjekke ut en lukt her og der, små avbrudd som raskt kan bety mye for hunden. De fleste hunder  burde tåle en joggetur så lenge det ikke er fryktelig varmt, viss ikke er det ille dårlig stelt. 

  • Like 1
Skrevet (endret)

Spørs veldig hva du legger i joggetur :) Snakker man 3, 13 eller 23 km liksom? Terreng eller asfalt?16 mnd er ikke for tidlig, prøv deg fram og les hunden underveis er mitt beste tips! 

Endret av mara
  • Like 1
Skrevet

Hvis du trener den opp gradvis, så vil jeg tro det skal være uproblematisk. Vær som sagt obs på overoppheting. Og vær eventuelt klar med skånsom nedkjøling ETTER joggeturen. Og selvsagt, hold den slank! 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...