Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosialisering VS ro og fokus på fører


Midas
 Share

Recommended Posts


Jeg vil gjerne vite hva dere gjør når dere får en ny valp som skal trenes og konkurreres med. 
Når dere drar på trening med valpen, og alle vil hilse og kose og slippe sine (snille) hunder bort til valpen osv, hva gjør dere? Er det verdifull sosialisering eller ødelegger det samarbeid og fokus? Når sosialiserer dere og lar valpen hilse på folk og når unngår dere det?

Jeg har vært på min første fellestrening med valpis i dag, og planen var at han skulle trene på å være i ro, observere og slappe av sammen meg. Han er selvstendig og veldig sosial, så han driter i meg og vil hilse på alle på sin vei, både store og små. Jeg derimot vil ha en hund som vil være sammen med meg, og som ikke bryr seg så mye om andre hunder og folk hverken på tur eller trening. Samtidig vil jeg at han skal være trygg på folk og andre hunder, så derfor er det viktig at han får den sosialiseringsbiten og. 
Jeg trener med endel som nesten aldri lar hundene sine gå bort til folk på trening nettopp fordi de vil at fokuset skal ligge på det samarbeidet de har. Jeg stusser litt på hva det er riktig å gjøre. Han får sosialisering på andre arenaer, men han får ikke hilse på fremmede hunder på tur eller noe sted. Han vil få faste hundevenner han kan leke med. 

Når jeg trente med Midas fikk han aldri leke eller hilse på treningsplassen. Da var det oss to. Mange ganger kunne jeg gå en tur etter trening med venner som han kjente hvor de fikk leke sammen, men ikke på treningsplassen og ikke under treningen. Det fungerte bra. Likevel ble jeg plutselig så usikker nå hva jeg skal gjøre med den lille rakkeren. Det er jo viktig at han lar seg berøre og håndtere av fremmede og, så sånn sett er det jo verdifullt at fremmede tar på han på trening. Som jeg ser han nå er han en selvsikker type som allerede nå kan finne på å ta seg en liten utflukt om han får sjansen, han er ikke en etterdilter. Det er fint at han er så trygg, men jeg må trene litt annerledes med han enn Midas nettopp på grunn av dette. 

Hva tenker dere rundt dette? 

Endret av Midas
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg så igjen i tankene dine!!

syns også det er vanskelig å vite hvordan man skal gripe det an. Men; jeg treffer ofte på hunder (  med tilsvarende eiere) som ikke kan passere uten å hilse, og som ynker seg, piper og oppfører som om de ble mishandlet. Sånn hund vil ikke jeg ha, VIl du?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er som regel ikke så nøye på det, med unntak av at når vi trener,  da trener vi.  da er det ikke lov å bryte for å finne på egne ting.  Utover det kan folk godt hilse osv.  Hvor verdifult det er vet jeg ikke,  jeg har aldri ansett det som hverken nødvendig eller noe som bidrar med noe som helst egentlig. Og generelt sett så har ikke vi det store hilsebehovet, men jeg har ikke noen regel om at det ikke er greit. Trygge hunder lar seg håndtere er min erfaring så de eneste tilfellene jeg har trent noe på det er bittelitt med nåværende ifht selvkontroll og oppførsel ved hilsing (dog er dette etter fylte 1 år så ikke noe vi gjorde som valp),  og bittelitt med forrige ifht usikkerhet.  Synes nok ikke at det har gjort særlig mye fra eller til for noen av dem så jeg lander alltid på at det å jobbe med fokus rundt andre folk/forstyrrelser og det å ikke bry seg om alle andre er det som gjør noen forskjell, så det er stort sett der vi har fokus.  Ikke så mye på håndtering og nærkontakt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det jeg er litt usikker på om det har noe betydning fra eller til så lenge jeg jobber mye med at han skal være med meg når vi faktisk trener. Så vidt jeg kan se nå er han en trygg og sosial type som ikke lar seg uroe så lett. Jeg tror ikke at håndtering blir noe problem med han, så lenge jeg fortsetter på den jobben som er gjort med han fra før. Jeg synes det er litt pes å dra på trening og nekte folk å hilse på han. Synes egentlig folk kan få kose på han så lenge vi ikke faktisk skal trene på noe. Kanskje begge deler er greit. I dag fikk han hilse og kose seg i starten både på hunder jeg vet er greie og folk. Etterpå satt vi oss litt i utkanten og øvde på å bare slappe av og observere og være med meg. Det gikk fint det og, han legger seg i fanget mitt. Med Midas, som var en godt over gjennomsnittet sosial fyr, så fikk han hilse og kose når vi ikke trente og det gikk helt fint. På tur er det ikke noe problem for da er det folk og hunder jeg ikke kjenner, så det får han ikke hilse på. Jeg bor i et veldig behundet område og da gidder jeg ikke å ha en hund som har store forventninger til hver hund vi møter på tur. Det blir noe annet med folk og hunder jeg kjenner som jeg trener med ofte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Midas said:

Det er det jeg er litt usikker på om det har noe betydning fra eller til så lenge jeg jobber mye med at han skal være med meg når vi faktisk trener. Så vidt jeg kan se nå er han en trygg og sosial type som ikke lar seg uroe så lett. Jeg tror ikke at håndtering blir noe problem med han, så lenge jeg fortsetter på den jobben som er gjort med han fra før. Jeg synes det er litt pes å dra på trening og nekte folk å hilse på han. Synes egentlig folk kan få kose på han så lenge vi ikke faktisk skal trene på noe. Kanskje begge deler er greit. I dag fikk han hilse og kose seg i starten både på hunder jeg vet er greie og folk. Etterpå satt vi oss litt i utkanten og øvde på å bare slappe av og observere og være med meg. Det gikk fint det og, han legger seg i fanget mitt. Med Midas, som var en godt over gjennomsnittet sosial fyr, så fikk han hilse og kose når vi ikke trente og det gikk helt fint. På tur er det ikke noe problem for da er det folk og hunder jeg ikke kjenner, så det får han ikke hilse på. Jeg bor i et veldig behundet område og da gidder jeg ikke å ha en hund som har store forventninger til hver hund vi møter på tur. Det blir noe annet med folk og hunder jeg kjenner som jeg trener med ofte. 

det går nok helt fint. jeg har aldri vært nor nøye der, men har heller aldri opplevd noen problemer.  Selv ikke med denne hypersosiale,  utadvendte, selvstendige med manglende will to please  jeg har nå. I en alder av halvannet år må hun fortsatt stenges vekk når vi har besøk fordi hun går helt bananas i lykke over å få folk inn her.  Og roer seg ikke samme hvor lenge besøket er her. Å trene på trening derimot er null problem, til tross for at jeg har vært løssluppen både med hundehilsing og menneskehilsing på treningsbanen.  Men da ikke mens vi trener.  Når hun er på jobb så skal hun jobbe. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malamuten skrev:

det går nok helt fint. jeg har aldri vært nor nøye der, men har heller aldri opplevd noen problemer.  Selv ikke med denne hypersosiale,  utadvendte, selvstendige med manglende will to please  jeg har nå. I en alder av halvannet år må hun fortsatt stenges vekk når vi har besøk fordi hun går helt bananas i lykke over å få folk inn her.  Og roer seg ikke samme hvor lenge besøket er her. Å trene på trening derimot er null problem, til tross for at jeg har vært løssluppen både med hundehilsing og menneskehilsing på treningsbanen.  Men da ikke mens vi trener.  Når hun er på jobb så skal hun jobbe. 

Da er det sikkert håp for han sosiale koseklumpen her og da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo som regel det ? hunder er flinke til å skille og lager seg stort sett forventninger deretter.  Så lenge du er konsekvent med når han får hilse og når han skal trene eller slappe av eller hva annet du vil han skal så går det nok helt fint. Er nok helst når man slurver på konsekvent at man kan få problemer.  Evt om man bare øser opp uten noen grenser for å holde dem i skinnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...