Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)


Jeg vil gjerne vite hva dere gjør når dere får en ny valp som skal trenes og konkurreres med. 
Når dere drar på trening med valpen, og alle vil hilse og kose og slippe sine (snille) hunder bort til valpen osv, hva gjør dere? Er det verdifull sosialisering eller ødelegger det samarbeid og fokus? Når sosialiserer dere og lar valpen hilse på folk og når unngår dere det?

Jeg har vært på min første fellestrening med valpis i dag, og planen var at han skulle trene på å være i ro, observere og slappe av sammen meg. Han er selvstendig og veldig sosial, så han driter i meg og vil hilse på alle på sin vei, både store og små. Jeg derimot vil ha en hund som vil være sammen med meg, og som ikke bryr seg så mye om andre hunder og folk hverken på tur eller trening. Samtidig vil jeg at han skal være trygg på folk og andre hunder, så derfor er det viktig at han får den sosialiseringsbiten og. 
Jeg trener med endel som nesten aldri lar hundene sine gå bort til folk på trening nettopp fordi de vil at fokuset skal ligge på det samarbeidet de har. Jeg stusser litt på hva det er riktig å gjøre. Han får sosialisering på andre arenaer, men han får ikke hilse på fremmede hunder på tur eller noe sted. Han vil få faste hundevenner han kan leke med. 

Når jeg trente med Midas fikk han aldri leke eller hilse på treningsplassen. Da var det oss to. Mange ganger kunne jeg gå en tur etter trening med venner som han kjente hvor de fikk leke sammen, men ikke på treningsplassen og ikke under treningen. Det fungerte bra. Likevel ble jeg plutselig så usikker nå hva jeg skal gjøre med den lille rakkeren. Det er jo viktig at han lar seg berøre og håndtere av fremmede og, så sånn sett er det jo verdifullt at fremmede tar på han på trening. Som jeg ser han nå er han en selvsikker type som allerede nå kan finne på å ta seg en liten utflukt om han får sjansen, han er ikke en etterdilter. Det er fint at han er så trygg, men jeg må trene litt annerledes med han enn Midas nettopp på grunn av dette. 

Hva tenker dere rundt dette? 

Endret av Midas
Skrevet

Jeg tenker at på trening er det nettopp det å fokusere på trening man skal, og øve på at man ikke skal gjøre alt mulig annet der, men som du sier: lære å holde fokus på fører. Små skritt av gangen. Og så tar man sosialiseringsbiten andre plasser. 

  • Like 1
Skrevet

Kjenner meg så igjen i tankene dine!!

syns også det er vanskelig å vite hvordan man skal gripe det an. Men; jeg treffer ofte på hunder (  med tilsvarende eiere) som ikke kan passere uten å hilse, og som ynker seg, piper og oppfører som om de ble mishandlet. Sånn hund vil ikke jeg ha, VIl du?

  • Like 1
Skrevet

jeg er som regel ikke så nøye på det, med unntak av at når vi trener,  da trener vi.  da er det ikke lov å bryte for å finne på egne ting.  Utover det kan folk godt hilse osv.  Hvor verdifult det er vet jeg ikke,  jeg har aldri ansett det som hverken nødvendig eller noe som bidrar med noe som helst egentlig. Og generelt sett så har ikke vi det store hilsebehovet, men jeg har ikke noen regel om at det ikke er greit. Trygge hunder lar seg håndtere er min erfaring så de eneste tilfellene jeg har trent noe på det er bittelitt med nåværende ifht selvkontroll og oppførsel ved hilsing (dog er dette etter fylte 1 år så ikke noe vi gjorde som valp),  og bittelitt med forrige ifht usikkerhet.  Synes nok ikke at det har gjort særlig mye fra eller til for noen av dem så jeg lander alltid på at det å jobbe med fokus rundt andre folk/forstyrrelser og det å ikke bry seg om alle andre er det som gjør noen forskjell, så det er stort sett der vi har fokus.  Ikke så mye på håndtering og nærkontakt. 

  • Like 1
Skrevet

Det er det jeg er litt usikker på om det har noe betydning fra eller til så lenge jeg jobber mye med at han skal være med meg når vi faktisk trener. Så vidt jeg kan se nå er han en trygg og sosial type som ikke lar seg uroe så lett. Jeg tror ikke at håndtering blir noe problem med han, så lenge jeg fortsetter på den jobben som er gjort med han fra før. Jeg synes det er litt pes å dra på trening og nekte folk å hilse på han. Synes egentlig folk kan få kose på han så lenge vi ikke faktisk skal trene på noe. Kanskje begge deler er greit. I dag fikk han hilse og kose seg i starten både på hunder jeg vet er greie og folk. Etterpå satt vi oss litt i utkanten og øvde på å bare slappe av og observere og være med meg. Det gikk fint det og, han legger seg i fanget mitt. Med Midas, som var en godt over gjennomsnittet sosial fyr, så fikk han hilse og kose når vi ikke trente og det gikk helt fint. På tur er det ikke noe problem for da er det folk og hunder jeg ikke kjenner, så det får han ikke hilse på. Jeg bor i et veldig behundet område og da gidder jeg ikke å ha en hund som har store forventninger til hver hund vi møter på tur. Det blir noe annet med folk og hunder jeg kjenner som jeg trener med ofte. 

Skrevet
Just now, Midas said:

Det er det jeg er litt usikker på om det har noe betydning fra eller til så lenge jeg jobber mye med at han skal være med meg når vi faktisk trener. Så vidt jeg kan se nå er han en trygg og sosial type som ikke lar seg uroe så lett. Jeg tror ikke at håndtering blir noe problem med han, så lenge jeg fortsetter på den jobben som er gjort med han fra før. Jeg synes det er litt pes å dra på trening og nekte folk å hilse på han. Synes egentlig folk kan få kose på han så lenge vi ikke faktisk skal trene på noe. Kanskje begge deler er greit. I dag fikk han hilse og kose seg i starten både på hunder jeg vet er greie og folk. Etterpå satt vi oss litt i utkanten og øvde på å bare slappe av og observere og være med meg. Det gikk fint det og, han legger seg i fanget mitt. Med Midas, som var en godt over gjennomsnittet sosial fyr, så fikk han hilse og kose når vi ikke trente og det gikk helt fint. På tur er det ikke noe problem for da er det folk og hunder jeg ikke kjenner, så det får han ikke hilse på. Jeg bor i et veldig behundet område og da gidder jeg ikke å ha en hund som har store forventninger til hver hund vi møter på tur. Det blir noe annet med folk og hunder jeg kjenner som jeg trener med ofte. 

det går nok helt fint. jeg har aldri vært nor nøye der, men har heller aldri opplevd noen problemer.  Selv ikke med denne hypersosiale,  utadvendte, selvstendige med manglende will to please  jeg har nå. I en alder av halvannet år må hun fortsatt stenges vekk når vi har besøk fordi hun går helt bananas i lykke over å få folk inn her.  Og roer seg ikke samme hvor lenge besøket er her. Å trene på trening derimot er null problem, til tross for at jeg har vært løssluppen både med hundehilsing og menneskehilsing på treningsbanen.  Men da ikke mens vi trener.  Når hun er på jobb så skal hun jobbe. 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Malamuten skrev:

det går nok helt fint. jeg har aldri vært nor nøye der, men har heller aldri opplevd noen problemer.  Selv ikke med denne hypersosiale,  utadvendte, selvstendige med manglende will to please  jeg har nå. I en alder av halvannet år må hun fortsatt stenges vekk når vi har besøk fordi hun går helt bananas i lykke over å få folk inn her.  Og roer seg ikke samme hvor lenge besøket er her. Å trene på trening derimot er null problem, til tross for at jeg har vært løssluppen både med hundehilsing og menneskehilsing på treningsbanen.  Men da ikke mens vi trener.  Når hun er på jobb så skal hun jobbe. 

Da er det sikkert håp for han sosiale koseklumpen her og da :lol:

Skrevet

Det er jo som regel det ? hunder er flinke til å skille og lager seg stort sett forventninger deretter.  Så lenge du er konsekvent med når han får hilse og når han skal trene eller slappe av eller hva annet du vil han skal så går det nok helt fint. Er nok helst når man slurver på konsekvent at man kan få problemer.  Evt om man bare øser opp uten noen grenser for å holde dem i skinnet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...