Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg tror valpen er sjefen i forholdet..


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har fått hund for første gang. Hun et nå snart 5 måneder og begynner å falle inn i rutinene hjemme.

Problemet er at jeg sliter med å være sjefen.. (tror iallefall det er grunnen?)

Hun er veldig optatt av å bite med i beina/buksebeina når jeg går. Ikke alltid, men ofte nok til at halvparten av buksene mine har flere fine tannmerker i seg.. Hun hopper liksom rundt beina mine og biter seg fast for hvert skritt jeg tar, men er ikke slik med mannen min.

 

Jeg får henne til å komme når jeg roper, å hun elsket å trene sammen med meg på div triks, men jeg kunne ønske vi ble kvitt denne bitingen.

Det skjer både hjemme og om vi er ute å går tur.

Har dere litt mer erfarne hundeeigere noen tips å komme med?

 

Skrevet

I mitt hode er det gammeldags å tenke at valpen er sjefen, evt at jeg skal være sjefen. Valpen er jo bare en liten baby som må lære alt om verden. Og valpen er avhengig av at du viser ham/henne hvordan han/hun skal oppføre seg. 

Biter valpen i buksebeina ville jeg bare snudd ryggen til, ikke bevegd meg, så valpen opplever at dette er det ikke noen vits i, det skjer jo ikke noe gøy på denne måten. Og så ville jeg prøvd å aktivisere valpen med "lovlige" leker og aktiviteter

  • Like 1
Skrevet

Handler neppe om sjefsroller nei,  tipper forskjellen på deg og mannen er valoens forventning til dere.  På en eller annen måte ser den nok på deg som en kilde til stress/opphisselse og blir derfor mer leken og finner på slike ting. Kanskje er det du som er mest på å leke/trene med hunden? Kanskje er du litt mindre tydelig slik at valoen synes det er litt vanskeligere å forholde seg til deg og dine regler,  kanskje er du av typen som bruker mye babystemme eller andre ting som girer opp hunden veldig eller noe slikt. 

Nå vet vi jo at valpen kan oppføre seg, ergo er det veldig naturlig å starte med å finne ut hva det er som gjør at den oppfører seg forskjellig til deg og mannen og dermed kan begynne med å eliminere det. Og jeg antar som sagt at det har mer med utstråling,  forventning eller noe slikt enn at du bare må "oppdra " valpen. Får du endret forventningene/sinnsstemninga så vil jo også buksebitinga forsvinne. 

Skrevet

Det handler nok ikke om at valpen er sjefen, eller at du er en dårlig sjef. Valpen er liten, og den vil leke. Det å henge i buksebeina dine er kjempegøy! Valpen vet ikke at det ikke er lov, heller, det er noe vi må lære den. Det beste er enten å ignorere eller å avverge. Noen hunder bryr seg ikke om at du ignorerer dem, de blir bare mer gira av det. Da er det bedre å avverge. Hvis du vet at hunden kommer til å bite i buksa di, vær frampå og finn fram en leke den har lov til å leke med, og lek litt med hunden. Går den etter buksa tar du bort leken og går fra hunden. Hvis du ikke kan gå fra den, kan du ha på sele og bånd inne som du setter fast i et bordbein, sofaen eller lignende, alt etter størrelsen på hunden. Den skal ikke stå sånn lenge! Et halvt minutt er nok. Etterhvert vil hunden koble sammen at å leke med hundeleke = gøy, men å bite deg i buksa = superkjedelig. 

Hvis hunden allerede har bitt deg i buksa og det ikke funker å gå fra den/binde den fast, må du prøve å stoppe den. Du kan lære den en kontaktlyd (navnet dens for eksempel) der du belønner når hunden tar kontakt. Når den biter i buksa (eller helst før den kommer så langt) lager du kontaktlyden, og hvis hunden tar kontakt med deg, belønn! Gjør det til en liten treningsøkt sånn at hunden glemmer hva den egentlig hadde planer om, og både får brukt hodet litt og hatt det gøy med deg. Du kan også lære inn «nei», men det er ikke å si nei til hunden som er viktig. Det som er viktig er hva du gjør etter at du har sagt nei. Hunden lærer ingenting av nei, men hvis du for eksempel får den til å sitte og se på deg i stedet, vil den lære seg det i stedet for å bite i buksebeina. Det beste er å trene inn noe som er uforenelig med å bite i buksa, som å sitte i ro og se på deg, i stedet og gjøre det superkult. Gjør hunden det du vil - belønn med lek eller mat som er like kult som å henge i beina dine. 

Det er ikke lett å ha valp bestandig, men resultatet av god trening er verdt det. Lykke til!

Skrevet

Valper er ikke opptatt av å være sjefen. De vil leke eller de biter når de er litt overtrøtt. Hvertfall gjør valpen min det. Jo trøttere han er, jo mer iherdig biter han. Jeg avbryter enten med å gjøre en leke interessant, få kontakt og belønne det, eller bare ta han vekk. Det funker dårlig å gå vekk når de henger i buksebeinet, da blir det enda morsommere. Men helt ærlig så funker det ikke å overse det heller på min. Han driter i min oppmerksomhet når han har satt tennene i en akilles eller en legg... Når han er i det stadiet der så har jeg han i valpegrinden om han ikke roer seg selv og setter meg ved siden av han. Han har alltid tilgang på tyggeting, og jeg tar ikke fra han alt utenom det heller. Hvis han kommer med en bamse som ikke er hans så lar jeg han ha den litt til den har mistet nyhetsverdien og bytter den med noen av hans ting. Hvis han gjør dette på tur ville jeg stoppet opp, hatt med en av hans ting og godis og belønnet kontakt eventuelt la han bære noe. Bitingen går over så jeg prøver bare å gjøre det beste ut av det mens det står på, og ikke ta fra han ting uten å gi noe tilbake sånn at han ikke skal bli en sånn hund som stikker om han har noe i munnen som er verdifullt for han. Det har ingenting å gjøre med hvem som er sjefen. Tror malamuten har rett i at den kanskje har litt høyere forventning til deg og at den øker i intensitet sammen med deg at det er derfor den biter deg og ikke andre. Snakk rolig og ros når han tilbyr kontakt, og Belønn med godis.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...