Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Er det noen som har hatt en hund som har hatt hjerneblødning her?

har en hund som fikk det i går morges/evt natt til i går. Jeg tenker jo at vi bare må ta en dag av gangen og se om hun kommer seg, men det er så vondt og jeg leter vel egentlig etter solskinnshistorier... hun har kommet seg litt, men hun er liksom ikke seg selv, er litt skakk og ustø. Kan hun bli bra igjen tro?

http://www.bladetfuglehunden.no/2016/01/har-hunden-hatt-et-slag/

Skrevet

Er det "bare" vestibulitt, eller en ordentlig hjerneblødning din hund har hatt?

Min fikk det i fjor i januar, våknet på natten av at hun hylte og pep, rullet rundt, kastet opp og greide ikke stå på bena eller kontrollere noen kroppsdeler. Dro til veterinær og fikk kvalmestillende som hjalp henne veldig. Hun hadde kraftig nystagmus, øynene nærmest roterte i hodet hennes, hun kunne ikke gå, bare rullet over på ene siden hele tiden og var helt utafor.
Etter noen timer roet det seg litt, og derfra gikk det bedre og bedre. Jeg sov på gulvet med henne en uke, (hun sover alltid i senga med meg, men det turde jeg ikke da, siden jeg var redd hun kunne falle ut) og måtte bære henne ned trapper. Hadde på henne sele når jeg luftet henne så jeg kunne støtte henne de første dagene.
Etter en uke var det verste over, da kunne hun gå en rett linje, men hodet hadde en liten "tilt", noe som ble gradvis mindre og mindre, og etter en måneds tid var det så godt som helt borte, og vistes bare når hun var sliten.

Hva sier veterinæren?
Jeg ville gitt det tid. Så lenge det bare er vestibulitt, så er det ikke vondt for hunden, mest ubehaglig å ikke ha kontroll på kroppen. Sørg for å få kvalmestillende å gi dersom hunden virker kvalm. (nystagmus gjør at man blir kvalm)
Ganzie var 14 år da hun fikk det, og hun hadde et kraftig anfall, men som sagt, det gikk seg til etterhvert. De første dagene er verst, og så blir det bedre:)

Lykke til, og god bedring til voffsen:heart:

Sånn lå vi i en uke, campet på gulvet:heart: 
(hun sov alltid i armkroken min:heart:)
15940896_1219534291435052_48726301408528

Hun fikk anfallet 6. januar i fjor, og dette bildet ble tatt 31. januar samme år:
16299483_1239854842736330_11160190270651

 

Skrevet
32 minutter siden, Ganzie skrev:

Er det "bare" vestibulitt, eller en ordentlig hjerneblødning din hund har hatt?

Min fikk det i fjor i januar, våknet på natten av at hun hylte og pep, rullet rundt, kastet opp og greide ikke stå på bena eller kontrollere noen kroppsdeler. Dro til veterinær og fikk kvalmestillende som hjalp henne veldig. Hun hadde kraftig nystagmus, øynene nærmest roterte i hodet hennes, hun kunne ikke gå, bare rullet over på ene siden hele tiden og var helt utafor.
Etter noen timer roet det seg litt, og derfra gikk det bedre og bedre. Jeg sov på gulvet med henne en uke, (hun sover alltid i senga med meg, men det turde jeg ikke da, siden jeg var redd hun kunne falle ut) og måtte bære henne ned trapper. Hadde på henne sele når jeg luftet henne så jeg kunne støtte henne de første dagene.
Etter en uke var det verste over, da kunne hun gå en rett linje, men hodet hadde en liten "tilt", noe som ble gradvis mindre og mindre, og etter en måneds tid var det så godt som helt borte, og vistes bare når hun var sliten.

Hva sier veterinæren?
Jeg ville gitt det tid. Så lenge det bare er vestibulitt, så er det ikke vondt for hunden, mest ubehaglig å ikke ha kontroll på kroppen. Sørg for å få kvalmestillende å gi dersom hunden virker kvalm. (nystagmus gjør at man blir kvalm)
Ganzie var 14 år da hun fikk det, og hun hadde et kraftig anfall, men som sagt, det gikk seg til etterhvert. De første dagene er verst, og så blir det bedre:)

Lykke til, og god bedring til voffsen:heart:

Sånn lå vi i en uke, campet på gulvet:heart: 
(hun sov alltid i armkroken min:heart:)
15940896_1219534291435052_48726301408528

Hun fikk anfallet 6. januar i fjor, og dette bildet ble tatt 31. januar samme år:
16299483_1239854842736330_11160190270651

 

Åh herregud det ga meg håp! Akkurat det jeg trengte<3 det er jo vestibulitt, eller Vestibulært syndrom. Spørsmålet er om det er om det er sentralt, altså i hjernen- og hva årsaken er. Det kan f.eks. være kreft... jeg synes denne artikkelen var oppklarende: http://www.bladetfuglehunden.no/2016/01/har-hunden-hatt-et-slag/

man finner vel ikke årsaken uten å ta MR... min hund er også 14 år, og jeg trenger at hun lever litt (lenge) til!!<3

dyrlegen tror hjerneblødning, og at det ikke er annet å gjøre en å se an. Men hun kom seg såpass raskt fra det verste og det er et godt tegn.

hva gjør man egentlig med jobb i sånne situasjoner? Jeg har bare lyst til å være hjemme med henne... kan ta henne med meg på jobb i morgen (har kontor), men føler liksom at hun har det best hjemme nå.

det startet i går morges med at hun ikke greide å reise seg. Hun tissa inne og kasta opp. Nå er symptomene at hun er vinglete, holder hodet på skakke og ikke er seg selv helt... ikke mye matlyst, men har fått i henne litt.

Skrevet
Akkurat nå, Hundejenta skrev:

Åh herregud det ga meg håp! Akkurat det jeg trengte<3 det er jo vestibulitt, eller Vestibulært syndrom. Spørsmålet er om det er om det er sentralt, altså i hjernen- og hva årsaken er. Det kan f.eks. være kreft... jeg synes denne artikkelen var oppklarende: http://www.bladetfuglehunden.no/2016/01/har-hunden-hatt-et-slag/

man finner vel ikke årsaken uten å ta MR... min hund er også 14 år, og jeg trenger at hun lever litt (lenge) til!!<3

dyrlegen tror hjerneblødning, og at det ikke er annet å gjøre en å se an. Men hun kom seg såpass raskt fra det verste og det er et godt tegn.

hva gjør man egentlig med jobb i sånne situasjoner? Jeg har bare lyst til å være hjemme med henne... kan ta henne med meg på jobb i morgen (har kontor), men føler liksom at hun har det best hjemme nå.

det startet i går morges med at hun ikke greide å reise seg. Hun tissa inne og kasta opp. Nå er symptomene at hun er vinglete, holder hodet på skakke og ikke er seg selv helt... ikke mye matlyst, men har fått i henne litt.

Vestibulitt kalles gjerne "old dog syndrome", og er ikke helt uvanlig hos eldre hunder. Det trenger overhodet ikke ha noen annen årsak enn alder, såkalt idiopatisk vestibulitt.
På jobb får vi ganske ofte inn godt voksne hunder med disse symptomene, (jobber på dyreklinikk) og etter noen få dager er nesten alle enormt mye bedre. Noen få trenger litt lengre tid, men alle blir nesten helt bra, selv om noen kan ha en bitteliten "tilt" eller noe i ettertid.

At hun allerede har blitt bedre er et meget godt tegn, og jeg tipper hun er veldig mye bedre innen helgen. Om du ikke vil la henne være alene, så hadde jeg tatt med teppet hennes og tatt henne med på kontoret. 
Jeg tok en avspaseringsdag første dag, så ble hun med meg de neste dagene. Tok ikke mange dager før hun var såpass stødig og fin at jeg kunne la henne være alene hjemme som vanlig.
Hun er nok kvalm, derfor er nok matlysten ikke helt på topp. Det går seg til. Ikke stress for mye eller bekymre deg, det kommer til å bli bra:heart:

Skrevet
Akkurat nå, Ganzie skrev:

Vestibulitt kalles gjerne "old dog syndrome", og er ikke helt uvanlig hos eldre hunder. Det trenger overhodet ikke ha noen annen årsak enn alder, såkalt idiopatisk vestibulitt.
På jobb får vi ganske ofte inn godt voksne hunder med disse symptomene, (jobber på dyreklinikk) og etter noen få dager er nesten alle enormt mye bedre. Noen få trenger litt lengre tid, men alle blir nesten helt bra, selv om noen kan ha en bitteliten "tilt" eller noe i ettertid.

At hun allerede har blitt bedre er et meget godt tegn, og jeg tipper hun er veldig mye bedre innen helgen. Om du ikke vil la henne være alene, så hadde jeg tatt med teppet hennes og tatt henne med på kontoret. 
Jeg tok en avspaseringsdag første dag, så ble hun med meg de neste dagene. Tok ikke mange dager før hun var såpass stødig og fin at jeg kunne la henne være alene hjemme som vanlig.
Hun er nok kvalm, derfor er nok matlysten ikke helt på topp. Det går seg til. Ikke stress for mye eller bekymre deg, det kommer til å bli bra:heart:

Takk!!!! ?❤️ Det der trengte jeg.

  • Like 1
Skrevet

Det er rart... i går var hun bedre da vi sto opp, men i dag er hun verre. Det høyre øyet har begynt å gå frem og tilbake og hun er mye mer ustø og tissa inne i dag. Det har nå gått 48 timer. Herregud for et mareritt!:(

  • Sad 1
Skrevet

Endelig litt bedring! Ikke mye, men litt! Øynene er nesten helt rolige, og hun er kvikkere. Bjeffa til og med på naboen i sta :ahappy: jeg ble helt fra meg når det plutselig gikk feil vei, men nå ser det ut til at det går rett vei igjen ??❤️

  • Like 1
Skrevet

I dag er det MYE bedre! Herregud så herlig! Vi har vært til kontroll hos dyrlegen som også synes det ser bra ut. Det er mulig hun har en hjernesvulst som har utløst dette. Hun har nemlig hatt små anfall i en stund (over 1 år) med rykninger. Veldig sjelden, og varer bare et par sekunder. Men nå ser det ut som hun kommer seg fra denne vestibulitten, og hun kan leve godt en stund til :)

Det jeg merker på henne nå er at hun er litt ustø, har hodet litt på skakke og blir fort sliten, sover mye. Hun blir veldig utrygg om jeg ikke er ved siden av henne. Ellers er matlysten bedre, hun er kvikkere og seg selv igjen. Og i går kveld begynte hun å leke og lage lekelyder som hun pleier:wub:

Dette har vært ordentlig fælt. Selv om jeg leste og leste om diagnosen, så følte jeg meg ikke bedre før jeg fikk Ganzies historie. Så takk, Ganzie! :ahappy:

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...