Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjerneblødning\hjerneslag


Recommended Posts

Hei! Er det noen som har hatt en hund som har hatt hjerneblødning her?

har en hund som fikk det i går morges/evt natt til i går. Jeg tenker jo at vi bare må ta en dag av gangen og se om hun kommer seg, men det er så vondt og jeg leter vel egentlig etter solskinnshistorier... hun har kommet seg litt, men hun er liksom ikke seg selv, er litt skakk og ustø. Kan hun bli bra igjen tro?

http://www.bladetfuglehunden.no/2016/01/har-hunden-hatt-et-slag/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det "bare" vestibulitt, eller en ordentlig hjerneblødning din hund har hatt?

Min fikk det i fjor i januar, våknet på natten av at hun hylte og pep, rullet rundt, kastet opp og greide ikke stå på bena eller kontrollere noen kroppsdeler. Dro til veterinær og fikk kvalmestillende som hjalp henne veldig. Hun hadde kraftig nystagmus, øynene nærmest roterte i hodet hennes, hun kunne ikke gå, bare rullet over på ene siden hele tiden og var helt utafor.
Etter noen timer roet det seg litt, og derfra gikk det bedre og bedre. Jeg sov på gulvet med henne en uke, (hun sover alltid i senga med meg, men det turde jeg ikke da, siden jeg var redd hun kunne falle ut) og måtte bære henne ned trapper. Hadde på henne sele når jeg luftet henne så jeg kunne støtte henne de første dagene.
Etter en uke var det verste over, da kunne hun gå en rett linje, men hodet hadde en liten "tilt", noe som ble gradvis mindre og mindre, og etter en måneds tid var det så godt som helt borte, og vistes bare når hun var sliten.

Hva sier veterinæren?
Jeg ville gitt det tid. Så lenge det bare er vestibulitt, så er det ikke vondt for hunden, mest ubehaglig å ikke ha kontroll på kroppen. Sørg for å få kvalmestillende å gi dersom hunden virker kvalm. (nystagmus gjør at man blir kvalm)
Ganzie var 14 år da hun fikk det, og hun hadde et kraftig anfall, men som sagt, det gikk seg til etterhvert. De første dagene er verst, og så blir det bedre:)

Lykke til, og god bedring til voffsen:heart:

Sånn lå vi i en uke, campet på gulvet:heart: 
(hun sov alltid i armkroken min:heart:)
15940896_1219534291435052_48726301408528

Hun fikk anfallet 6. januar i fjor, og dette bildet ble tatt 31. januar samme år:
16299483_1239854842736330_11160190270651

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutter siden, Ganzie skrev:

Er det "bare" vestibulitt, eller en ordentlig hjerneblødning din hund har hatt?

Min fikk det i fjor i januar, våknet på natten av at hun hylte og pep, rullet rundt, kastet opp og greide ikke stå på bena eller kontrollere noen kroppsdeler. Dro til veterinær og fikk kvalmestillende som hjalp henne veldig. Hun hadde kraftig nystagmus, øynene nærmest roterte i hodet hennes, hun kunne ikke gå, bare rullet over på ene siden hele tiden og var helt utafor.
Etter noen timer roet det seg litt, og derfra gikk det bedre og bedre. Jeg sov på gulvet med henne en uke, (hun sover alltid i senga med meg, men det turde jeg ikke da, siden jeg var redd hun kunne falle ut) og måtte bære henne ned trapper. Hadde på henne sele når jeg luftet henne så jeg kunne støtte henne de første dagene.
Etter en uke var det verste over, da kunne hun gå en rett linje, men hodet hadde en liten "tilt", noe som ble gradvis mindre og mindre, og etter en måneds tid var det så godt som helt borte, og vistes bare når hun var sliten.

Hva sier veterinæren?
Jeg ville gitt det tid. Så lenge det bare er vestibulitt, så er det ikke vondt for hunden, mest ubehaglig å ikke ha kontroll på kroppen. Sørg for å få kvalmestillende å gi dersom hunden virker kvalm. (nystagmus gjør at man blir kvalm)
Ganzie var 14 år da hun fikk det, og hun hadde et kraftig anfall, men som sagt, det gikk seg til etterhvert. De første dagene er verst, og så blir det bedre:)

Lykke til, og god bedring til voffsen:heart:

Sånn lå vi i en uke, campet på gulvet:heart: 
(hun sov alltid i armkroken min:heart:)
15940896_1219534291435052_48726301408528

Hun fikk anfallet 6. januar i fjor, og dette bildet ble tatt 31. januar samme år:
16299483_1239854842736330_11160190270651

 

Åh herregud det ga meg håp! Akkurat det jeg trengte<3 det er jo vestibulitt, eller Vestibulært syndrom. Spørsmålet er om det er om det er sentralt, altså i hjernen- og hva årsaken er. Det kan f.eks. være kreft... jeg synes denne artikkelen var oppklarende: http://www.bladetfuglehunden.no/2016/01/har-hunden-hatt-et-slag/

man finner vel ikke årsaken uten å ta MR... min hund er også 14 år, og jeg trenger at hun lever litt (lenge) til!!<3

dyrlegen tror hjerneblødning, og at det ikke er annet å gjøre en å se an. Men hun kom seg såpass raskt fra det verste og det er et godt tegn.

hva gjør man egentlig med jobb i sånne situasjoner? Jeg har bare lyst til å være hjemme med henne... kan ta henne med meg på jobb i morgen (har kontor), men føler liksom at hun har det best hjemme nå.

det startet i går morges med at hun ikke greide å reise seg. Hun tissa inne og kasta opp. Nå er symptomene at hun er vinglete, holder hodet på skakke og ikke er seg selv helt... ikke mye matlyst, men har fått i henne litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Hundejenta skrev:

Åh herregud det ga meg håp! Akkurat det jeg trengte<3 det er jo vestibulitt, eller Vestibulært syndrom. Spørsmålet er om det er om det er sentralt, altså i hjernen- og hva årsaken er. Det kan f.eks. være kreft... jeg synes denne artikkelen var oppklarende: http://www.bladetfuglehunden.no/2016/01/har-hunden-hatt-et-slag/

man finner vel ikke årsaken uten å ta MR... min hund er også 14 år, og jeg trenger at hun lever litt (lenge) til!!<3

dyrlegen tror hjerneblødning, og at det ikke er annet å gjøre en å se an. Men hun kom seg såpass raskt fra det verste og det er et godt tegn.

hva gjør man egentlig med jobb i sånne situasjoner? Jeg har bare lyst til å være hjemme med henne... kan ta henne med meg på jobb i morgen (har kontor), men føler liksom at hun har det best hjemme nå.

det startet i går morges med at hun ikke greide å reise seg. Hun tissa inne og kasta opp. Nå er symptomene at hun er vinglete, holder hodet på skakke og ikke er seg selv helt... ikke mye matlyst, men har fått i henne litt.

Vestibulitt kalles gjerne "old dog syndrome", og er ikke helt uvanlig hos eldre hunder. Det trenger overhodet ikke ha noen annen årsak enn alder, såkalt idiopatisk vestibulitt.
På jobb får vi ganske ofte inn godt voksne hunder med disse symptomene, (jobber på dyreklinikk) og etter noen få dager er nesten alle enormt mye bedre. Noen få trenger litt lengre tid, men alle blir nesten helt bra, selv om noen kan ha en bitteliten "tilt" eller noe i ettertid.

At hun allerede har blitt bedre er et meget godt tegn, og jeg tipper hun er veldig mye bedre innen helgen. Om du ikke vil la henne være alene, så hadde jeg tatt med teppet hennes og tatt henne med på kontoret. 
Jeg tok en avspaseringsdag første dag, så ble hun med meg de neste dagene. Tok ikke mange dager før hun var såpass stødig og fin at jeg kunne la henne være alene hjemme som vanlig.
Hun er nok kvalm, derfor er nok matlysten ikke helt på topp. Det går seg til. Ikke stress for mye eller bekymre deg, det kommer til å bli bra:heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Ganzie skrev:

Vestibulitt kalles gjerne "old dog syndrome", og er ikke helt uvanlig hos eldre hunder. Det trenger overhodet ikke ha noen annen årsak enn alder, såkalt idiopatisk vestibulitt.
På jobb får vi ganske ofte inn godt voksne hunder med disse symptomene, (jobber på dyreklinikk) og etter noen få dager er nesten alle enormt mye bedre. Noen få trenger litt lengre tid, men alle blir nesten helt bra, selv om noen kan ha en bitteliten "tilt" eller noe i ettertid.

At hun allerede har blitt bedre er et meget godt tegn, og jeg tipper hun er veldig mye bedre innen helgen. Om du ikke vil la henne være alene, så hadde jeg tatt med teppet hennes og tatt henne med på kontoret. 
Jeg tok en avspaseringsdag første dag, så ble hun med meg de neste dagene. Tok ikke mange dager før hun var såpass stødig og fin at jeg kunne la henne være alene hjemme som vanlig.
Hun er nok kvalm, derfor er nok matlysten ikke helt på topp. Det går seg til. Ikke stress for mye eller bekymre deg, det kommer til å bli bra:heart:

Takk!!!! ?❤️ Det der trengte jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er rart... i går var hun bedre da vi sto opp, men i dag er hun verre. Det høyre øyet har begynt å gå frem og tilbake og hun er mye mer ustø og tissa inne i dag. Det har nå gått 48 timer. Herregud for et mareritt!:(

  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Endelig litt bedring! Ikke mye, men litt! Øynene er nesten helt rolige, og hun er kvikkere. Bjeffa til og med på naboen i sta :ahappy: jeg ble helt fra meg når det plutselig gikk feil vei, men nå ser det ut til at det går rett vei igjen ??❤️

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag er det MYE bedre! Herregud så herlig! Vi har vært til kontroll hos dyrlegen som også synes det ser bra ut. Det er mulig hun har en hjernesvulst som har utløst dette. Hun har nemlig hatt små anfall i en stund (over 1 år) med rykninger. Veldig sjelden, og varer bare et par sekunder. Men nå ser det ut som hun kommer seg fra denne vestibulitten, og hun kan leve godt en stund til :)

Det jeg merker på henne nå er at hun er litt ustø, har hodet litt på skakke og blir fort sliten, sover mye. Hun blir veldig utrygg om jeg ikke er ved siden av henne. Ellers er matlysten bedre, hun er kvikkere og seg selv igjen. Og i går kveld begynte hun å leke og lage lekelyder som hun pleier:wub:

Dette har vært ordentlig fælt. Selv om jeg leste og leste om diagnosen, så følte jeg meg ikke bedre før jeg fikk Ganzies historie. Så takk, Ganzie! :ahappy:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...