Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Jeg ønsker meg veldig en hund, jeg har aldri eid en men passer ofte en Bichon frise og en havanais. Jeg er ei 22 år gammel jente som bor alene i leilighet på et lite sted. Det er mulig kjæresten flytter inn til høsten, men dette tørr jeg ikke si sikkert. Jeg sliter psykisk og finner veldig trøst i dyr, jeg tror derfor en hund kan være en slags redning for meg. Dette har jeg også diskutert med mine nærmeste og psykolog. Dette er langt ifra noe impulskjøp, og hunden vil virkelig få et godt hjem. På grunn av problemer med angst har jeg tatt permisjon fra studiet mitt. Store deler av tiden er jeg hjemme. Det som bekymrer meg er tiden jeg er borte på jobb. Jeg jobber 22% på et sykehjem og er da borte 8 timer om gangen. Da skolen begynner for meg igjen i januar vil jeg være mer tilgjengelig ettersom jeg bor 500 meter unna skolen. Mamma og pappa bor såppas nærme meg at de ofte kan passe når jeg har jobbhelger (1 gang i måneden), men kan heller ikke ta dette som en selvfølge da de må få leve sine liv. De er allergiske, men har ikke hatt noe problem med friseen jeg passer. Ønsker derfor en allergivennlig hund. Er det for godtroende av meg å tro jeg kan lære opp hunden til å være alene hjemme uten problemer de timene jeg er på jobb? Er Bichon frise greit å satse på eller er det en annen rase som bør vurderes? Har det noe å si om man går for hannhund eller tispe som førstegangshund? Det ble mye spørsmål her, men jeg vil gjøre dette riktig om jeg skaffer meg hund. 

Endret av millasl
Skrevet

De fleste har jo jobb eller skole så det å vøre alene er jo helt normalt for de fleste hunder. Alle normale hunder tåler det med litt trening,  men på samme måte som man kan få hunder med fysisk sykdom e.l. kan man ogwå få mental sykdom.  Noen er engstelige for å være alene og blir ikke bra med trening heller.  Slike hunder er nok et problem for de aller aller fleste,  da man som regel må bort en gang i blant,  jobb eller ikke,  og det er ikke alle steder man kan ha med hund eller alltid man har hundevakt,  som regel.  Så evt slike må man bare forholde seg til på samme måte som man får en hund med allergi, hd eller noe annet som kan være hemmende.  Da får man deale med det der og da å gjøre det som er nødvendig når man står i det. 

Hannhund eller tispe er nok ikke så veldig avgjørende annet enn din preferanse er jeg ganske sikker på,  uten å kjenne rasen veldig godt. Sikkert flere raser som kan nevnes,  men dette er jo kjekke hunder og om du liker de så gå for en slik ?

Skrevet

Det går nok helt fint for både hunden og deg. Noen hunder får seperasjonsangst og det kan de få uavhengig av jobbsituasjon til eier. Jeg ville imidlertid ikke tatt det med i betraktningen for du kan gjøre mye selv for å lære hunden å være trygg hjemme alene. Vet ikke om den rasen er spesielt utsatt for det heller. Jeg er hjemmeværende selv og skal få valp nå. Siden hunden egentlig er veldig lite hjemme alene hos oss så mæ jeg være ekstra bevisst på dette nå som jeg får valp for jeg vil ha en hund som kan være alene noen timer når det er behov for det. Så jeg kommer til å legge opp hjemme alene trening som om jeg skulle jobbet. Bruke kamera og trene gradvis på at han skal slappe av og være trygg løs alene i huset. Jeg vet ikke om denne rasen har noe spesielle utfordringer ift kjønn, men min erfaring er at hannhunder bruker litt lengre tid på æ bli voksen, men at de er mer stabile når de først har landet. Det er ikke en spesielt utfordrende rase du tenker på, så jeg ville valgt det som tiltaler meg mest :) Tror du kan tilby en hund et godt liv jeg. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...