Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Jeg ønsker meg veldig en hund, jeg har aldri eid en men passer ofte en Bichon frise og en havanais. Jeg er ei 22 år gammel jente som bor alene i leilighet på et lite sted. Det er mulig kjæresten flytter inn til høsten, men dette tørr jeg ikke si sikkert. Jeg sliter psykisk og finner veldig trøst i dyr, jeg tror derfor en hund kan være en slags redning for meg. Dette har jeg også diskutert med mine nærmeste og psykolog. Dette er langt ifra noe impulskjøp, og hunden vil virkelig få et godt hjem. På grunn av problemer med angst har jeg tatt permisjon fra studiet mitt. Store deler av tiden er jeg hjemme. Det som bekymrer meg er tiden jeg er borte på jobb. Jeg jobber 22% på et sykehjem og er da borte 8 timer om gangen. Da skolen begynner for meg igjen i januar vil jeg være mer tilgjengelig ettersom jeg bor 500 meter unna skolen. Mamma og pappa bor såppas nærme meg at de ofte kan passe når jeg har jobbhelger (1 gang i måneden), men kan heller ikke ta dette som en selvfølge da de må få leve sine liv. De er allergiske, men har ikke hatt noe problem med friseen jeg passer. Ønsker derfor en allergivennlig hund. Er det for godtroende av meg å tro jeg kan lære opp hunden til å være alene hjemme uten problemer de timene jeg er på jobb? Er Bichon frise greit å satse på eller er det en annen rase som bør vurderes? Har det noe å si om man går for hannhund eller tispe som førstegangshund? Det ble mye spørsmål her, men jeg vil gjøre dette riktig om jeg skaffer meg hund. 

Endret av millasl
Skrevet

De fleste har jo jobb eller skole så det å vøre alene er jo helt normalt for de fleste hunder. Alle normale hunder tåler det med litt trening,  men på samme måte som man kan få hunder med fysisk sykdom e.l. kan man ogwå få mental sykdom.  Noen er engstelige for å være alene og blir ikke bra med trening heller.  Slike hunder er nok et problem for de aller aller fleste,  da man som regel må bort en gang i blant,  jobb eller ikke,  og det er ikke alle steder man kan ha med hund eller alltid man har hundevakt,  som regel.  Så evt slike må man bare forholde seg til på samme måte som man får en hund med allergi, hd eller noe annet som kan være hemmende.  Da får man deale med det der og da å gjøre det som er nødvendig når man står i det. 

Hannhund eller tispe er nok ikke så veldig avgjørende annet enn din preferanse er jeg ganske sikker på,  uten å kjenne rasen veldig godt. Sikkert flere raser som kan nevnes,  men dette er jo kjekke hunder og om du liker de så gå for en slik ?

Skrevet

Det går nok helt fint for både hunden og deg. Noen hunder får seperasjonsangst og det kan de få uavhengig av jobbsituasjon til eier. Jeg ville imidlertid ikke tatt det med i betraktningen for du kan gjøre mye selv for å lære hunden å være trygg hjemme alene. Vet ikke om den rasen er spesielt utsatt for det heller. Jeg er hjemmeværende selv og skal få valp nå. Siden hunden egentlig er veldig lite hjemme alene hos oss så mæ jeg være ekstra bevisst på dette nå som jeg får valp for jeg vil ha en hund som kan være alene noen timer når det er behov for det. Så jeg kommer til å legge opp hjemme alene trening som om jeg skulle jobbet. Bruke kamera og trene gradvis på at han skal slappe av og være trygg løs alene i huset. Jeg vet ikke om denne rasen har noe spesielle utfordringer ift kjønn, men min erfaring er at hannhunder bruker litt lengre tid på æ bli voksen, men at de er mer stabile når de først har landet. Det er ikke en spesielt utfordrende rase du tenker på, så jeg ville valgt det som tiltaler meg mest :) Tror du kan tilby en hund et godt liv jeg. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...