Gå til innhold
Hundesonen.no

hjelp til førstegangshund


millasl
 Share

Recommended Posts

Jeg ønsker meg veldig en hund, jeg har aldri eid en men passer ofte en Bichon frise og en havanais. Jeg er ei 22 år gammel jente som bor alene i leilighet på et lite sted. Det er mulig kjæresten flytter inn til høsten, men dette tørr jeg ikke si sikkert. Jeg sliter psykisk og finner veldig trøst i dyr, jeg tror derfor en hund kan være en slags redning for meg. Dette har jeg også diskutert med mine nærmeste og psykolog. Dette er langt ifra noe impulskjøp, og hunden vil virkelig få et godt hjem. På grunn av problemer med angst har jeg tatt permisjon fra studiet mitt. Store deler av tiden er jeg hjemme. Det som bekymrer meg er tiden jeg er borte på jobb. Jeg jobber 22% på et sykehjem og er da borte 8 timer om gangen. Da skolen begynner for meg igjen i januar vil jeg være mer tilgjengelig ettersom jeg bor 500 meter unna skolen. Mamma og pappa bor såppas nærme meg at de ofte kan passe når jeg har jobbhelger (1 gang i måneden), men kan heller ikke ta dette som en selvfølge da de må få leve sine liv. De er allergiske, men har ikke hatt noe problem med friseen jeg passer. Ønsker derfor en allergivennlig hund. Er det for godtroende av meg å tro jeg kan lære opp hunden til å være alene hjemme uten problemer de timene jeg er på jobb? Er Bichon frise greit å satse på eller er det en annen rase som bør vurderes? Har det noe å si om man går for hannhund eller tispe som førstegangshund? Det ble mye spørsmål her, men jeg vil gjøre dette riktig om jeg skaffer meg hund. 

Endret av millasl
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste har jo jobb eller skole så det å vøre alene er jo helt normalt for de fleste hunder. Alle normale hunder tåler det med litt trening,  men på samme måte som man kan få hunder med fysisk sykdom e.l. kan man ogwå få mental sykdom.  Noen er engstelige for å være alene og blir ikke bra med trening heller.  Slike hunder er nok et problem for de aller aller fleste,  da man som regel må bort en gang i blant,  jobb eller ikke,  og det er ikke alle steder man kan ha med hund eller alltid man har hundevakt,  som regel.  Så evt slike må man bare forholde seg til på samme måte som man får en hund med allergi, hd eller noe annet som kan være hemmende.  Da får man deale med det der og da å gjøre det som er nødvendig når man står i det. 

Hannhund eller tispe er nok ikke så veldig avgjørende annet enn din preferanse er jeg ganske sikker på,  uten å kjenne rasen veldig godt. Sikkert flere raser som kan nevnes,  men dette er jo kjekke hunder og om du liker de så gå for en slik ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går nok helt fint for både hunden og deg. Noen hunder får seperasjonsangst og det kan de få uavhengig av jobbsituasjon til eier. Jeg ville imidlertid ikke tatt det med i betraktningen for du kan gjøre mye selv for å lære hunden å være trygg hjemme alene. Vet ikke om den rasen er spesielt utsatt for det heller. Jeg er hjemmeværende selv og skal få valp nå. Siden hunden egentlig er veldig lite hjemme alene hos oss så mæ jeg være ekstra bevisst på dette nå som jeg får valp for jeg vil ha en hund som kan være alene noen timer når det er behov for det. Så jeg kommer til å legge opp hjemme alene trening som om jeg skulle jobbet. Bruke kamera og trene gradvis på at han skal slappe av og være trygg løs alene i huset. Jeg vet ikke om denne rasen har noe spesielle utfordringer ift kjønn, men min erfaring er at hannhunder bruker litt lengre tid på æ bli voksen, men at de er mer stabile når de først har landet. Det er ikke en spesielt utfordrende rase du tenker på, så jeg ville valgt det som tiltaler meg mest :) Tror du kan tilby en hund et godt liv jeg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...