Gå til innhold
Hundesonen.no

hjelp til førstegangshund


millasl
 Share

Recommended Posts

Jeg ønsker meg veldig en hund, jeg har aldri eid en men passer ofte en Bichon frise og en havanais. Jeg er ei 22 år gammel jente som bor alene i leilighet på et lite sted. Det er mulig kjæresten flytter inn til høsten, men dette tørr jeg ikke si sikkert. Jeg sliter psykisk og finner veldig trøst i dyr, jeg tror derfor en hund kan være en slags redning for meg. Dette har jeg også diskutert med mine nærmeste og psykolog. Dette er langt ifra noe impulskjøp, og hunden vil virkelig få et godt hjem. På grunn av problemer med angst har jeg tatt permisjon fra studiet mitt. Store deler av tiden er jeg hjemme. Det som bekymrer meg er tiden jeg er borte på jobb. Jeg jobber 22% på et sykehjem og er da borte 8 timer om gangen. Da skolen begynner for meg igjen i januar vil jeg være mer tilgjengelig ettersom jeg bor 500 meter unna skolen. Mamma og pappa bor såppas nærme meg at de ofte kan passe når jeg har jobbhelger (1 gang i måneden), men kan heller ikke ta dette som en selvfølge da de må få leve sine liv. De er allergiske, men har ikke hatt noe problem med friseen jeg passer. Ønsker derfor en allergivennlig hund. Er det for godtroende av meg å tro jeg kan lære opp hunden til å være alene hjemme uten problemer de timene jeg er på jobb? Er Bichon frise greit å satse på eller er det en annen rase som bør vurderes? Har det noe å si om man går for hannhund eller tispe som førstegangshund? Det ble mye spørsmål her, men jeg vil gjøre dette riktig om jeg skaffer meg hund. 

Endret av millasl
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste har jo jobb eller skole så det å vøre alene er jo helt normalt for de fleste hunder. Alle normale hunder tåler det med litt trening,  men på samme måte som man kan få hunder med fysisk sykdom e.l. kan man ogwå få mental sykdom.  Noen er engstelige for å være alene og blir ikke bra med trening heller.  Slike hunder er nok et problem for de aller aller fleste,  da man som regel må bort en gang i blant,  jobb eller ikke,  og det er ikke alle steder man kan ha med hund eller alltid man har hundevakt,  som regel.  Så evt slike må man bare forholde seg til på samme måte som man får en hund med allergi, hd eller noe annet som kan være hemmende.  Da får man deale med det der og da å gjøre det som er nødvendig når man står i det. 

Hannhund eller tispe er nok ikke så veldig avgjørende annet enn din preferanse er jeg ganske sikker på,  uten å kjenne rasen veldig godt. Sikkert flere raser som kan nevnes,  men dette er jo kjekke hunder og om du liker de så gå for en slik ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går nok helt fint for både hunden og deg. Noen hunder får seperasjonsangst og det kan de få uavhengig av jobbsituasjon til eier. Jeg ville imidlertid ikke tatt det med i betraktningen for du kan gjøre mye selv for å lære hunden å være trygg hjemme alene. Vet ikke om den rasen er spesielt utsatt for det heller. Jeg er hjemmeværende selv og skal få valp nå. Siden hunden egentlig er veldig lite hjemme alene hos oss så mæ jeg være ekstra bevisst på dette nå som jeg får valp for jeg vil ha en hund som kan være alene noen timer når det er behov for det. Så jeg kommer til å legge opp hjemme alene trening som om jeg skulle jobbet. Bruke kamera og trene gradvis på at han skal slappe av og være trygg løs alene i huset. Jeg vet ikke om denne rasen har noe spesielle utfordringer ift kjønn, men min erfaring er at hannhunder bruker litt lengre tid på æ bli voksen, men at de er mer stabile når de først har landet. Det er ikke en spesielt utfordrende rase du tenker på, så jeg ville valgt det som tiltaler meg mest :) Tror du kan tilby en hund et godt liv jeg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...