Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Jeg ønsker meg veldig en hund, jeg har aldri eid en men passer ofte en Bichon frise og en havanais. Jeg er ei 22 år gammel jente som bor alene i leilighet på et lite sted. Det er mulig kjæresten flytter inn til høsten, men dette tørr jeg ikke si sikkert. Jeg sliter psykisk og finner veldig trøst i dyr, jeg tror derfor en hund kan være en slags redning for meg. Dette har jeg også diskutert med mine nærmeste og psykolog. Dette er langt ifra noe impulskjøp, og hunden vil virkelig få et godt hjem. På grunn av problemer med angst har jeg tatt permisjon fra studiet mitt. Store deler av tiden er jeg hjemme. Det som bekymrer meg er tiden jeg er borte på jobb. Jeg jobber 22% på et sykehjem og er da borte 8 timer om gangen. Da skolen begynner for meg igjen i januar vil jeg være mer tilgjengelig ettersom jeg bor 500 meter unna skolen. Mamma og pappa bor såppas nærme meg at de ofte kan passe når jeg har jobbhelger (1 gang i måneden), men kan heller ikke ta dette som en selvfølge da de må få leve sine liv. De er allergiske, men har ikke hatt noe problem med friseen jeg passer. Ønsker derfor en allergivennlig hund. Er det for godtroende av meg å tro jeg kan lære opp hunden til å være alene hjemme uten problemer de timene jeg er på jobb? Er Bichon frise greit å satse på eller er det en annen rase som bør vurderes? Har det noe å si om man går for hannhund eller tispe som førstegangshund? Det ble mye spørsmål her, men jeg vil gjøre dette riktig om jeg skaffer meg hund. 

Endret av millasl
Skrevet

De fleste har jo jobb eller skole så det å vøre alene er jo helt normalt for de fleste hunder. Alle normale hunder tåler det med litt trening,  men på samme måte som man kan få hunder med fysisk sykdom e.l. kan man ogwå få mental sykdom.  Noen er engstelige for å være alene og blir ikke bra med trening heller.  Slike hunder er nok et problem for de aller aller fleste,  da man som regel må bort en gang i blant,  jobb eller ikke,  og det er ikke alle steder man kan ha med hund eller alltid man har hundevakt,  som regel.  Så evt slike må man bare forholde seg til på samme måte som man får en hund med allergi, hd eller noe annet som kan være hemmende.  Da får man deale med det der og da å gjøre det som er nødvendig når man står i det. 

Hannhund eller tispe er nok ikke så veldig avgjørende annet enn din preferanse er jeg ganske sikker på,  uten å kjenne rasen veldig godt. Sikkert flere raser som kan nevnes,  men dette er jo kjekke hunder og om du liker de så gå for en slik ?

Skrevet

Det går nok helt fint for både hunden og deg. Noen hunder får seperasjonsangst og det kan de få uavhengig av jobbsituasjon til eier. Jeg ville imidlertid ikke tatt det med i betraktningen for du kan gjøre mye selv for å lære hunden å være trygg hjemme alene. Vet ikke om den rasen er spesielt utsatt for det heller. Jeg er hjemmeværende selv og skal få valp nå. Siden hunden egentlig er veldig lite hjemme alene hos oss så mæ jeg være ekstra bevisst på dette nå som jeg får valp for jeg vil ha en hund som kan være alene noen timer når det er behov for det. Så jeg kommer til å legge opp hjemme alene trening som om jeg skulle jobbet. Bruke kamera og trene gradvis på at han skal slappe av og være trygg løs alene i huset. Jeg vet ikke om denne rasen har noe spesielle utfordringer ift kjønn, men min erfaring er at hannhunder bruker litt lengre tid på æ bli voksen, men at de er mer stabile når de først har landet. Det er ikke en spesielt utfordrende rase du tenker på, så jeg ville valgt det som tiltaler meg mest :) Tror du kan tilby en hund et godt liv jeg. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...