Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
10 hours ago, Tyttebæra said:

@Ederi Hvis det gir deg bedre samvittighet kan du for all del si i fra, jeg prøver bare å si at det er lite sannsynlig at det vil føre til endringer. Du tar utgangspunkt i at man er i en situasjon der motparten kan, og vil, forklare seg. Jeg skylder ikke verden en forklaring og unnskyldning for alt jeg gjør. Noen ganger er ting et uhell eller man er ikke bevisst på hva som skjer. I andre situasjoner, gjerne med en utagerende hund involvert, har man mer enn nok med å håndtere hunden og sin egen oppkavede sinnstilstand. Hva som er verdt å kommentere vil jo også være veldig subjektivt, kanskje føler jeg at det jeg gjør er helt i tråd med mine egne verdier?

Jeg tror mye dårlig hundehold hos menigmann, de som bare har hund uten å være over snittet interessert, kommer av uvitenhet og hjelpeløshet. Mange tror det er helt ok å gi hunden minimalt med mosjon, holde den x-antall timer i bur osv. Andre vet ikke hvordan de skal løse et problem eller den jobben de gjør gir dårlige resultater, som gjør at de handler som de gjør. Disse er det kanskje mulig å påvirke i positiv retning, forbeholdt at man legger saken fram på en hyggelig måte. Gjerne at man kjenner personen også. Buser man på med dårlig skjult kritikk går mottakeren i forsvarsposisjon og budskapet forsvinner.

Dette er generelt rettet og ikke spesifikt til deg, TS; Man utvikler seg hele tiden som hundeeier. Det er en del som har skjedd med mine meninger og tanker rundt hund på bare 10 år. Det viktigste man kan innse gjennom flere års erfaring, er egentlig hvor lite man kan og vet. Det finnes ingen metode som fungerer for alle hunder. Din metode ville ikke nødvendigvis fungert i dette tilfelle du synser om. Du ville ikke nødvendigvis gjort ting noe bedre enn denne personen. Denne ”verdensmester”-holdningen som gjør at man kritiserer, baksnakker og er påståelig etter egen overbevisning, burde man legge av seg først som sist.
Mange ferske hundeeiere, - jeg var der selv -, har bastante meninger eller ideologier de forholder seg til. Så får man erfaring med flere egne hunder, andres hunder, ulike raser og man innser at det som fungerer for en hund fungerer ikke nødvendigvis med en annen. Jeg har hatt hund som responderte godt på en korreks og jeg har hatt en det overhode ikke fungerte for. Skal man løse problemer og komme dit man vil, må man være forberedt på å tilpasse metoder etter hva som faktisk fungerer for denne hunden  Å låse seg til en spesifikk metode, om det er i retning av 100% positivt eller kadaverdisiplin, vil før eller siden gjøre at du stagnerer og slutter å utvikle deg til en bedre hundeeier.

Takk, dette var godt sagt. Traff meg midt i blinken :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...