Gå til innhold
Hundesonen.no

Irsk Ulvehund


beri77
 Share

Recommended Posts

Er blitt så forelsket i disse, men er litt skremt av det jeg har lest om sykdom som beinkreft,magedriening,  hjertesvikt, hd, artrose og nå er det flere jeg hører som får dødelig lungebetennelse på sine.Det er høy forsikring, kort levealder og hyppig vetrenær besøk, mye forsiktighet i vokse perioden med tanke på mosjon og foring,.Ble til og med fortalt at man bør ikke ha parkett eller laminat fordi de da lettere får problemer med beina.  Er det noen som har erfaring og kan fortelle om hvor mye positvt det er med irsk ulvehund:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig mye positivt med en ulvehund :) de er snille, lojale, milde, rolige og trygge hunder. Jeg har hatt en, og jeg ønsker meg veldig en ny senere. 

Derimot er det ikke en veldig praktisk hund. Skulle jeg hatt med barna på tur, måtte jeg valgt mellom å ha med hund eller koffert. Større bil hadde dog løst dette. Min gikk ikke i trapper inne, men korte trapper ute var ikke noe problem. De er klønete lenge, og er mye bein og hale når de er ungdommer og glade. Min var ungdom frem til han var 5.5 år og brått ble for dårlig og måtte avlives. Det var vanskelug å finne pass til ham, men når vi fant vårt faste pass var det ikke problem, og han kunbe fint være løs der uten å rømme, fordi han vil være nær folk.

Stort sett alt du ramser opp stemmer. Min hadde dårlig hjerte=dårlig pust på teite dager, fikk artrose, og tålte varme generelt dårlug hele livet. De vokser fort og må fôres riktig som valper og unghundet - min spiste 2 kg tørrfôr og en banan om dagen i de verste periodene. I tillegg bør de gå i terreng med ikke belastes/herjes med i de mest ekstreme vokseperiodene for å minske risikoen for feilstilling i bein og at ledd hopper ut. Fra 3 til 6 mnd voks vår valp fra 18 til 50 kg. Det går fort!

De har dype brystkasser og store lunger, og er utsatt for lungebetennelse om de ligger på kald/våt bakke. Dersom de får lungebetennelse må de behandles på en spesiell måte og med medisiner lengre enn "vanlige" hunder. Vi slapp heldigvis dette, men jeg har hørt om mange som har kranglet med dyrlegen sin for å få behandling som hjelper, og ikke bare vanlig behandling til hund.

De er litt omstendige og kostbare hunder, men utrolig herlige! Det er ingenting som er finere enn en valp på 4-5 mnd med svære labber og øra i alle retninger, eller en skikkelig muskelsatt og showstelt iu <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, ChristinB skrev:

Det er veldig mye positivt med en ulvehund :) de er snille, lojale, milde, rolige og trygge hunder. Jeg har hatt en, og jeg ønsker meg veldig en ny senere. 

Derimot er det ikke en veldig praktisk hund. Skulle jeg hatt med barna på tur, måtte jeg valgt mellom å ha med hund eller koffert. Større bil hadde dog løst dette. Min gikk ikke i trapper inne, men korte trapper ute var ikke noe problem. De er klønete lenge, og er mye bein og hale når de er ungdommer og glade. Min var ungdom frem til han var 5.5 år og brått ble for dårlig og måtte avlives. Det var vanskelug å finne pass til ham, men når vi fant vårt faste pass var det ikke problem, og han kunbe fint være løs der uten å rømme, fordi han vil være nær folk.

Stort sett alt du ramser opp stemmer. Min hadde dårlig hjerte=dårlig pust på teite dager, fikk artrose, og tålte varme generelt dårlug hele livet. De vokser fort og må fôres riktig som valper og unghundet - min spiste 2 kg tørrfôr og en banan om dagen i de verste periodene. I tillegg bør de gå i terreng med ikke belastes/herjes med i de mest ekstreme vokseperiodene for å minske risikoen for feilstilling i bein og at ledd hopper ut. Fra 3 til 6 mnd voks vår valp fra 18 til 50 kg. Det går fort!

De har dype brystkasser og store lunger, og er utsatt for lungebetennelse om de ligger på kald/våt bakke. Dersom de får lungebetennelse må de behandles på en spesiell måte og med medisiner lengre enn "vanlige" hunder. Vi slapp heldigvis dette, men jeg har hørt om mange som har kranglet med dyrlegen sin for å få behandling som hjelper, og ikke bare vanlig behandling til hund.

De er litt omstendige og kostbare hunder, men utrolig herlige! Det er ingenting som er finere enn en valp på 4-5 mnd med svære labber og øra i alle retninger, eller en skikkelig muskelsatt og showstelt iu <3

Hvis dette er 'gjengs' for rasen, så er det skremmende.. Ett er at de tilsynelatende må behandles som den sarteste drivhusblomst , et annet er at så mange potensielle plager/sykdommer ikke kan sies å være forenelig med god dyrevelferd. Jeg visste på forhånd at det sto skralt til med helsen  rasen, at det er så ille burde fått alle varselsflagg til å veie til topps hos raseentusiaster og ikke minst oppdrettere. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager mange skrivefeil i det første innlegget, skreiv på mobiltelefonen.

Jeg vet ikke om det er mye mer plager med en ulvehund enn med andre giganthunder/store mynder? Jeg har bare han her å sammenlikne med. Jeg har kjent en annen, men der var jeg ikke direkte involvert i oppveksten. Dog vet jeg at på kullet der min kom fra, så var det en del grums i beina, og de ble ikke så fine som oppdretter håpa på. Vi hadde en periode der vi fôret og belastet litt feil, og det viste seg i at de to underarmsbeina vokste ulikt, og han begynte å få utoversvingte poter. Det klarte vi å rette opp til en viss grad ved veldig bevisst belastning (gå ulendt/skog korte etapper mange ganger om dagen) sammen med nøyaktig fôring. Fra kullet var del vel 2 eller 3 som ikke ble voksne på grunn av beinproblemer, og min som ikke var framtidshåpet som valp endte opp med å bli eldst og best.

Utover dette så ble han ikke behandlet for sart. Når han hadde bikket 6 mnd og var ferdig med den mest ekstreme voksingen, så var han med på rideturer med hest, og fikk pent henge med i ulike terreng og ulike hastigheter. Han har fått lov til å være hund :) Han syntes trapper inne var ekkelt, dels fordi de ofte er åpne igjennom, og at vi ikke har trapper inne hos oss. Ute var det greit, men syntes plåttrapper var ekkelt. Det henger nok like mye sammen med at han var en veldig mild hund, og kunne vært tøffere i seg selv. Frem til det siste året nøt han ukentlige toppturer, men vi måtte passe på temperaturen på sommeren. Fra 10 varmegrader og/eller sol må vi vurdere hvor vi går og hvor hardt vi går. På varme sommerdager og sol måtte han pent ligge inne eller i skyggen ute med tilgang til vann, for at han "ikke skulle daue", og tur var utelukket om det ikke var tidlig morgen eller sen kveld.. Akkurat sensitivitet mot varme tror jeg gjelder rasen generelt.

Det er en del helseproblemer i rasen, men jeg kjenner ikke rasens helhet god nok til å vite om det ligger på linjer eller jevnt over. På de sosiale gruppene jeg er med i, så er det rett som det er at noen dør for tidlig pga hjertet (en oppdretter fortalte meg at hannhunder dør av hjerteproblemer ved 2 eller 6 års alder..), eller beinkreft/artrose. Dette er det fokus på, og oppdrettere jobber jo for best mulig helse. Det er mange eldre hunder også, men jeg har inntrykk av at tisper blir eldst, og at gamle hunder er når de har passert 8.

På plussiden så er det jo lite allergier, lite aggresivitet og de er jevnt over veldig menneskekjære :)

Her står det om lungebetennelse hos ulvehunden. Jeg vil gjette at dette gjelder hjortehund, borzoi og greyhound også, siden de har liknende bygning med veldig dype brystkasser og store lunger, i tillegg til å være mynder.

https://www.iwfoundation.org/articles_detail.html?item_id=17&year=2005
http://www.iwhealthgroup.co.uk/files/GUIDE-pneumonia.pdf
https://www.iukn.no/helsekomiteen-informerer/lungebetennelse/

 

Endret av ChristinB
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, ChristinB skrev:

Beklager mange skrivefeil i det første innlegget, skreiv på mobiltelefonen.

Jeg vet ikke om det er mye mer plager med en ulvehund enn med andre giganthunder/store mynder? Jeg har bare han her å sammenlikne med. Jeg har kjent en annen, men der var jeg ikke direkte involvert i oppveksten. Dog vet jeg at på kullet der min kom fra, så var det en del grums i beina, og de ble ikke så fine som oppdretter håpa på. Vi hadde en periode der vi fôret og belastet litt feil, og det viste seg i at de to underarmsbeina vokste ulikt, og han begynte å få utoversvingte poter. Det klarte vi å rette opp til en viss grad ved veldig bevisst belastning (gå ulendt/skog korte etapper mange ganger om dagen) sammen med nøyaktig fôring. Fra kullet var del vel 2 eller 3 som ikke ble voksne på grunn av beinproblemer, og min som ikke var framtidshåpet som valp endte opp med å bli eldst og best.

Utover dette så ble han ikke behandlet for sart. Når han hadde bikket 6 mnd og var ferdig med den mest ekstreme voksingen, så var han med på rideturer med hest, og fikk pent henge med i ulike terreng og ulike hastigheter. Han har fått lov til å være hund :) Han syntes trapper inne var ekkelt, dels fordi de ofte er åpne igjennom, og at vi ikke har trapper inne hos oss. Ute var det greit, men syntes plåttrapper var ekkelt. Det henger nok like mye sammen med at han var en veldig mild hund, og kunne vært tøffere i seg selv. Frem til det siste året nøt han ukentlige toppturer, men vi måtte passe på temperaturen på sommeren. Fra 10 varmegrader og/eller sol må vi vurdere hvor vi går og hvor hardt vi går. På varme sommerdager og sol måtte han pent ligge inne eller i skyggen ute med tilgang til vann, for at han "ikke skulle daue", og tur var utelukket om det ikke var tidlig morgen eller sen kveld.. Akkurat sensitivitet mot varme tror jeg gjelder rasen generelt.

Det er en del helseproblemer i rasen, men jeg kjenner ikke rasens helhet god nok til å vite om det ligger på linjer eller jevnt over. På de sosiale gruppene jeg er med i, så er det rett som det er at noen dør for tidlig pga hjertet (en oppdretter fortalte meg at hannhunder dør av hjerteproblemer ved 2 eller 6 års alder..), eller beinkreft/artrose. Dette er det fokus på, og oppdrettere jobber jo for best mulig helse. Det er mange eldre hunder også, men jeg har inntrykk av at tisper blir eldst, og at gamle hunder er når de har passert 8.

På plussiden så er det jo lite allergier, lite aggresivitet og de er jevnt over veldig menneskekjære :)

Her står det om lungebetennelse hos ulvehunden. Jeg vil gjette at dette gjelder hjortehund, borzoi og greyhound også, siden de har liknende bygning med veldig dype brystkasser og store lunger, i tillegg til å være mynder.

https://www.iwfoundation.org/articles_detail.html?item_id=17&year=2005
http://www.iwhealthgroup.co.uk/files/GUIDE-pneumonia.pdf
https://www.iukn.no/helsekomiteen-informerer/lungebetennelse/

 

Ingen fare, jeg la ikke merke til de :) Alt blir vel normalt hvis man bare blir vant til det. Her faller det naturlig å sammenligne med f.eks brachyraser, der eierene i mange ( ?) tilfeller ikke ser at deres raser er helt på viddene helse og dyrevelferdsmessig. Nå er ikke dette på noen måte ment som et angrep på deg, tommel opp for ærlig beskrivelse av rasens problemer! :) Som sagt, det var ikke ukjent for meg at rasen har problemer og skotsk hjortehund som har vært på ønskelista i mange år, utgår fullstendig av mange av de samme grunner du nevner over. 

For meg ville en slik hensynstagende i alle bauger og kanter for å ikke 'påføre' hunden problemer, vært helt uaktuellt og for meg er det et tegn på at noe er riv, ruskende galt. Hunder skal tåle å gå i trapper, spise uten  fare for magedreining og ikke falle døde om før fyllte seks års alder unntatt i absolutt ( unormale) unntakstilfeller. Bare for å nevne noe. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med deg, og det er derfor vi ser på alternativer når vi skal ha ny hund, selv om jeg synes ulvehunden min var en fantastisk hund. Sammenlikning med brachyrase er jeg ikke helt enig med (det var jo derfor han ikke fikk gå ut og gjøre noe når det var varmt ute, for da så han ut som en sånn hun slik om han lå å peste - mangla bare gryntinga), for selv om jeg så problemene, tenkte jeg hele tiden at det var fordi de voks så innmari fort. Jeg har hatt hest og unghest tidligere, og jeg tok jo hensyn der også i de verste vokseperiodene. Vi sluttet å ta hensyn - med unntak av varmen - når han var ferdig med ekstremvoksinga. Trapper har vi aldri bært ham i - for stor til det ;)

I tillegg ønsker eldstegutten en hund "å trikse" med, noe som er litt utafor det vi kan forvente av en ny ulvehund, og jeg tenker at agility og lydighet er sunne sporter for ham å drive med. Så ja, det er flere aspekter her som gjør at jeg ser andre veier også.

Endret av ChristinB
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er positivt er vel at ulvehundklubben ikke stikker hodet i sanden slik som andre klubber? De sponser hjertetesting bla og virker veldig oppegående og oppriktig interessert i helse... ? Eller hva føler du ChristinB som er på innsiden? 

Endret av yurij
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, ChristinB skrev:

Ja, det synes jeg. Det er fokus på helsen. Lurer på om det var i fjor de hadde tilbud på hjertetesting ifm spesialen. De setter opp tilbud på visse steder, så man får rabattert pris, men sponser ikke 

Trodde de hadde fått midler som de delte av til dette? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...