Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden har plutselig begynt å stikke av


Silyeah
 Share

Recommended Posts

Vel ja det er båndtvang, men uansett nå har vi hatt to litt uheldig hendelser på kort tid. 

I helgen var vi på hytta. Når vi stod ute og "dusjet" snek hunden seg ut verandadøra. Jeg stod med en vannkanne over gubbens hode. Hunden som hater å dusje løp da så langt unna den kunne, og kom overhodet ikke når jeg ropte. Selv ikke når gubben var ferdig med å vaske med vannkanne. Jeg ropte på hunden en stund, men den kom ikke. Jeg gikk inn og hentet en tennisball med pip. Når jeg pep med den ble hunden så nysgjerrig at han kom løpende. Jeg hadde ikke særlig lyst til å belønne han da, men kastet ballen inn i hytta. Så fikk han sjaue litt med den på egenhånd inne. 

I går kastet vi søppel på en henger. Det var tydeligvis litt småekkelt synes hunden. Han virker ikke veldig redd, men han gikk så langt unna han kom i langlina og satt der. Han gjør aldri motstand i langlina, så jeg har tydeligvis ikke sjekket at den var bindt ordentlig fast. Vi sjauet med å hive en trillebår opp på toppen av søppelhauen på hengeren. Dette synes tydeligvis hunden at var ubehagelig. Så han stakk.. Igjen... Han løp opp til noen barn litt lenger opp i gata. Jeg stod først på eiendommen vår og ropte. Da tror jeg ikke at han kom, eller det er jeg nesten helt sikker på. Grunnen er at det var en liten jente på 6 år som leide han i langlina. Hun hadde ikke klart å holde han hvis han hadde løpt avgårde. Hunden var lykkelig over å få være med noen barn fremfor hos oss som kastet store gjenstander i luften. Men hunden kom muntert løpende til meg når han så meg (med smilende barn på slep). Han prøvde å slikke barna i ansiktet og ha det litt gøy med dem, men fulgte etter meg greit når jeg holdt i lina. 

Vi fortsatte og stroppe hengeren. Det var tydelig at han synes det var litt ubehagelige. Men virket rolig. Han prøvde å stikke en gang til, men da fulgte jeg med så jeg fikk stoppet han verbalt før tauet stoppet han. Dette i ett håp om at det kunne ha noe effekt. 

Jeg tenker at særlig den siste opplevelsen er at "flykte" relasjoner slår inn. Han er ikke redd for å bli vasket, han bare liker det ikke. Han var nok redd når vi kastet store gjenstander på hengeren. Men han er ikke generelt redd hund. Han har noen andre situasjoner der han lukker ørene, feks på agilitybanen hvis det sitter folk rund. Da Mååå han hilse en gang før han begynner å jobbe. 

Når jeg trener innkalling er han dritflink! Kommer som en kule! Jeg trener i flere situasjoner, og han er gørr flink så lenge han ikke "henger seg opp" særlig hvis han ser noen folk han vil hilse på, eller han ser hunder han synes ser morsomme ut. 

Hvilke råd og tips har dere? Jeg synes det er tungvint at jeg ikke kan stole på han. Nå er det båndtvang, så det spiller ikke så stor rolle. Men at hunder kan smette ut dører og langliner som ryker kan skje. Og da helst når man er opptatt med noe annet, og ikke helt får det med seg. Det har vært veldig tungvint med forrige hund (jaktinstinkt) , og nå har han her også begynt å stikke.. Han har ikke jaktinstinkt, men er veldig sosial, og han flykter tydeligvis hvis noe er ubehagelig. 

NB. Jeg er klar over alle forhåndsregler som burde vært tatt. Og de pleier jeg å ta. Han er heller ikke en utpreget feig hund.

Han lærer veldig fort det som han lærer på egenhånd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vurdert å lære han en dekkommando for å stoppe han? Så kan du gå bort og hente han når han har stoppet. 

Og har litt inntrykket av at du kanskje har vert irritert/sur på han når han stikker? Da er det ikke så rart han ikke vil komme til deg. Prøv å være nøytral eller glad (ja, det er kjempevanskelig), så vil han nok ha lettere for å komme til deg. 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ikke en hund som stikker(altså som i stikker av på jakt eller bare for å stikke som det virker som du kjenner litt på), du har en hund som antagelig er litt lydberørt og muligens litt berørt av noen andre ting og som håndterer det litt dårlig. Hunden er jo ikke av typen som stikker i vill panikk og går i dekning, men den er nok ganske berørt likevell når den velger å gjøre som den gjør. Det er ikke alltid reaksjonene vises så godt på utsiden, noen hunder "fryser" jo bare helt fast eller blir helt passive når de blir livredde noe som på utsiden ikke trenger å vises, men hunden kan likevel ha en stor reaksjon. 

Jeg ville ikke fokusert så mye på at han stikker, men heller prøve å jobbe med det at han er berørt, trygge han på det han synes er ekkelt og jobb med at det går bra å forholde seg til/konfrontere det som er ekkelt, men gjør det litt varsomt og gradvis så det ikke blir for overveldende.. Blir han tryggere på det så kommer han neppe til å stikke heller :) Ikke at det er feil å trene innkalling osv heller altså, men er de redde og av typen som stikker når de blir skremt så kan man ha verdens beste innkalling uten at det hjelper når hunden føler at noe blir ubehagelig. Mtp det du beskriver så vil jeg tro det finnes gode sjanser for at denne hunden blir bedre/bra, ihvertfall i slike dagligdagse situasjoner, men det spørs om dere får en hund hvor det kan være nødvendig å ta forholdsregler ifht nyttårsaften feks eller andre situasjoner hvor det kan komme skikkelig høy lyd e.l., som antagelig vil oppleves verre enn at man hiver rask på en henger. Lydberørthet er jo dessverre ikke helt ukjent på rasen du har, og det kan bli verre (eller bedre) med alder. Ikke alle har det så synlig fra valpeben av. 

 

Endret av Malamuten
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er ikke veldig lydberørt eller miljøberørt til vanlig. Han sover seg gjennom nyttårsaften og skytetrenininger og gjør ingenting av å sove på utstillinger eller være med på ferjer. Han er av typen som hiver seg ut i alle type utfordringer med labbene først. Det kan hende han begynner å bli eldre og klokere, han er snart 2.5 år. 

Meeen er det noe han synes er litt kjipt så må jeg bruke mye tid på å lære han motsatt. Jeg jobber feks fortsatt på å klippe klør. Det går fint, men må fortsatt bruke godbiter for at han skal synes det er ok. Når jeg vasker han står han bare der ser nitrist ut. Han gjør det ikke med glede. 

Jeg tipper at siden redsel ligger til alle britisk collie raser, så må han ha sitt vanskelige punkt, og det er nok flyvende trillebårer. 

Jeg tenker etter å ha lest deres innlegg at jeg må finne noe han er redd for, og prøve å finne ut hvordan han løser slike ting, og hva jeg kan gjøre. 

Avstandskommando er virkelig lurt å trene på. Jeg forsøkte litt på tur i dag. Han gikk med langline, jeg begynte litt med å lære han vent/stopp. Det gikk ok, han kom løpende til meg noen ganger før å få godbit istedetfor å stoppe. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...