Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden har plutselig begynt å stikke av


Silyeah
 Share

Recommended Posts

Vel ja det er båndtvang, men uansett nå har vi hatt to litt uheldig hendelser på kort tid. 

I helgen var vi på hytta. Når vi stod ute og "dusjet" snek hunden seg ut verandadøra. Jeg stod med en vannkanne over gubbens hode. Hunden som hater å dusje løp da så langt unna den kunne, og kom overhodet ikke når jeg ropte. Selv ikke når gubben var ferdig med å vaske med vannkanne. Jeg ropte på hunden en stund, men den kom ikke. Jeg gikk inn og hentet en tennisball med pip. Når jeg pep med den ble hunden så nysgjerrig at han kom løpende. Jeg hadde ikke særlig lyst til å belønne han da, men kastet ballen inn i hytta. Så fikk han sjaue litt med den på egenhånd inne. 

I går kastet vi søppel på en henger. Det var tydeligvis litt småekkelt synes hunden. Han virker ikke veldig redd, men han gikk så langt unna han kom i langlina og satt der. Han gjør aldri motstand i langlina, så jeg har tydeligvis ikke sjekket at den var bindt ordentlig fast. Vi sjauet med å hive en trillebår opp på toppen av søppelhauen på hengeren. Dette synes tydeligvis hunden at var ubehagelig. Så han stakk.. Igjen... Han løp opp til noen barn litt lenger opp i gata. Jeg stod først på eiendommen vår og ropte. Da tror jeg ikke at han kom, eller det er jeg nesten helt sikker på. Grunnen er at det var en liten jente på 6 år som leide han i langlina. Hun hadde ikke klart å holde han hvis han hadde løpt avgårde. Hunden var lykkelig over å få være med noen barn fremfor hos oss som kastet store gjenstander i luften. Men hunden kom muntert løpende til meg når han så meg (med smilende barn på slep). Han prøvde å slikke barna i ansiktet og ha det litt gøy med dem, men fulgte etter meg greit når jeg holdt i lina. 

Vi fortsatte og stroppe hengeren. Det var tydelig at han synes det var litt ubehagelige. Men virket rolig. Han prøvde å stikke en gang til, men da fulgte jeg med så jeg fikk stoppet han verbalt før tauet stoppet han. Dette i ett håp om at det kunne ha noe effekt. 

Jeg tenker at særlig den siste opplevelsen er at "flykte" relasjoner slår inn. Han er ikke redd for å bli vasket, han bare liker det ikke. Han var nok redd når vi kastet store gjenstander på hengeren. Men han er ikke generelt redd hund. Han har noen andre situasjoner der han lukker ørene, feks på agilitybanen hvis det sitter folk rund. Da Mååå han hilse en gang før han begynner å jobbe. 

Når jeg trener innkalling er han dritflink! Kommer som en kule! Jeg trener i flere situasjoner, og han er gørr flink så lenge han ikke "henger seg opp" særlig hvis han ser noen folk han vil hilse på, eller han ser hunder han synes ser morsomme ut. 

Hvilke råd og tips har dere? Jeg synes det er tungvint at jeg ikke kan stole på han. Nå er det båndtvang, så det spiller ikke så stor rolle. Men at hunder kan smette ut dører og langliner som ryker kan skje. Og da helst når man er opptatt med noe annet, og ikke helt får det med seg. Det har vært veldig tungvint med forrige hund (jaktinstinkt) , og nå har han her også begynt å stikke.. Han har ikke jaktinstinkt, men er veldig sosial, og han flykter tydeligvis hvis noe er ubehagelig. 

NB. Jeg er klar over alle forhåndsregler som burde vært tatt. Og de pleier jeg å ta. Han er heller ikke en utpreget feig hund.

Han lærer veldig fort det som han lærer på egenhånd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vurdert å lære han en dekkommando for å stoppe han? Så kan du gå bort og hente han når han har stoppet. 

Og har litt inntrykket av at du kanskje har vert irritert/sur på han når han stikker? Da er det ikke så rart han ikke vil komme til deg. Prøv å være nøytral eller glad (ja, det er kjempevanskelig), så vil han nok ha lettere for å komme til deg. 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ikke en hund som stikker(altså som i stikker av på jakt eller bare for å stikke som det virker som du kjenner litt på), du har en hund som antagelig er litt lydberørt og muligens litt berørt av noen andre ting og som håndterer det litt dårlig. Hunden er jo ikke av typen som stikker i vill panikk og går i dekning, men den er nok ganske berørt likevell når den velger å gjøre som den gjør. Det er ikke alltid reaksjonene vises så godt på utsiden, noen hunder "fryser" jo bare helt fast eller blir helt passive når de blir livredde noe som på utsiden ikke trenger å vises, men hunden kan likevel ha en stor reaksjon. 

Jeg ville ikke fokusert så mye på at han stikker, men heller prøve å jobbe med det at han er berørt, trygge han på det han synes er ekkelt og jobb med at det går bra å forholde seg til/konfrontere det som er ekkelt, men gjør det litt varsomt og gradvis så det ikke blir for overveldende.. Blir han tryggere på det så kommer han neppe til å stikke heller :) Ikke at det er feil å trene innkalling osv heller altså, men er de redde og av typen som stikker når de blir skremt så kan man ha verdens beste innkalling uten at det hjelper når hunden føler at noe blir ubehagelig. Mtp det du beskriver så vil jeg tro det finnes gode sjanser for at denne hunden blir bedre/bra, ihvertfall i slike dagligdagse situasjoner, men det spørs om dere får en hund hvor det kan være nødvendig å ta forholdsregler ifht nyttårsaften feks eller andre situasjoner hvor det kan komme skikkelig høy lyd e.l., som antagelig vil oppleves verre enn at man hiver rask på en henger. Lydberørthet er jo dessverre ikke helt ukjent på rasen du har, og det kan bli verre (eller bedre) med alder. Ikke alle har det så synlig fra valpeben av. 

 

Endret av Malamuten
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er ikke veldig lydberørt eller miljøberørt til vanlig. Han sover seg gjennom nyttårsaften og skytetrenininger og gjør ingenting av å sove på utstillinger eller være med på ferjer. Han er av typen som hiver seg ut i alle type utfordringer med labbene først. Det kan hende han begynner å bli eldre og klokere, han er snart 2.5 år. 

Meeen er det noe han synes er litt kjipt så må jeg bruke mye tid på å lære han motsatt. Jeg jobber feks fortsatt på å klippe klør. Det går fint, men må fortsatt bruke godbiter for at han skal synes det er ok. Når jeg vasker han står han bare der ser nitrist ut. Han gjør det ikke med glede. 

Jeg tipper at siden redsel ligger til alle britisk collie raser, så må han ha sitt vanskelige punkt, og det er nok flyvende trillebårer. 

Jeg tenker etter å ha lest deres innlegg at jeg må finne noe han er redd for, og prøve å finne ut hvordan han løser slike ting, og hva jeg kan gjøre. 

Avstandskommando er virkelig lurt å trene på. Jeg forsøkte litt på tur i dag. Han gikk med langline, jeg begynte litt med å lære han vent/stopp. Det gikk ok, han kom løpende til meg noen ganger før å få godbit istedetfor å stoppe. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...