Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vel ja det er båndtvang, men uansett nå har vi hatt to litt uheldig hendelser på kort tid. 

I helgen var vi på hytta. Når vi stod ute og "dusjet" snek hunden seg ut verandadøra. Jeg stod med en vannkanne over gubbens hode. Hunden som hater å dusje løp da så langt unna den kunne, og kom overhodet ikke når jeg ropte. Selv ikke når gubben var ferdig med å vaske med vannkanne. Jeg ropte på hunden en stund, men den kom ikke. Jeg gikk inn og hentet en tennisball med pip. Når jeg pep med den ble hunden så nysgjerrig at han kom løpende. Jeg hadde ikke særlig lyst til å belønne han da, men kastet ballen inn i hytta. Så fikk han sjaue litt med den på egenhånd inne. 

I går kastet vi søppel på en henger. Det var tydeligvis litt småekkelt synes hunden. Han virker ikke veldig redd, men han gikk så langt unna han kom i langlina og satt der. Han gjør aldri motstand i langlina, så jeg har tydeligvis ikke sjekket at den var bindt ordentlig fast. Vi sjauet med å hive en trillebår opp på toppen av søppelhauen på hengeren. Dette synes tydeligvis hunden at var ubehagelig. Så han stakk.. Igjen... Han løp opp til noen barn litt lenger opp i gata. Jeg stod først på eiendommen vår og ropte. Da tror jeg ikke at han kom, eller det er jeg nesten helt sikker på. Grunnen er at det var en liten jente på 6 år som leide han i langlina. Hun hadde ikke klart å holde han hvis han hadde løpt avgårde. Hunden var lykkelig over å få være med noen barn fremfor hos oss som kastet store gjenstander i luften. Men hunden kom muntert løpende til meg når han så meg (med smilende barn på slep). Han prøvde å slikke barna i ansiktet og ha det litt gøy med dem, men fulgte etter meg greit når jeg holdt i lina. 

Vi fortsatte og stroppe hengeren. Det var tydelig at han synes det var litt ubehagelige. Men virket rolig. Han prøvde å stikke en gang til, men da fulgte jeg med så jeg fikk stoppet han verbalt før tauet stoppet han. Dette i ett håp om at det kunne ha noe effekt. 

Jeg tenker at særlig den siste opplevelsen er at "flykte" relasjoner slår inn. Han er ikke redd for å bli vasket, han bare liker det ikke. Han var nok redd når vi kastet store gjenstander på hengeren. Men han er ikke generelt redd hund. Han har noen andre situasjoner der han lukker ørene, feks på agilitybanen hvis det sitter folk rund. Da Mååå han hilse en gang før han begynner å jobbe. 

Når jeg trener innkalling er han dritflink! Kommer som en kule! Jeg trener i flere situasjoner, og han er gørr flink så lenge han ikke "henger seg opp" særlig hvis han ser noen folk han vil hilse på, eller han ser hunder han synes ser morsomme ut. 

Hvilke råd og tips har dere? Jeg synes det er tungvint at jeg ikke kan stole på han. Nå er det båndtvang, så det spiller ikke så stor rolle. Men at hunder kan smette ut dører og langliner som ryker kan skje. Og da helst når man er opptatt med noe annet, og ikke helt får det med seg. Det har vært veldig tungvint med forrige hund (jaktinstinkt) , og nå har han her også begynt å stikke.. Han har ikke jaktinstinkt, men er veldig sosial, og han flykter tydeligvis hvis noe er ubehagelig. 

NB. Jeg er klar over alle forhåndsregler som burde vært tatt. Og de pleier jeg å ta. Han er heller ikke en utpreget feig hund.

Han lærer veldig fort det som han lærer på egenhånd. 

Skrevet

Har du vurdert å lære han en dekkommando for å stoppe han? Så kan du gå bort og hente han når han har stoppet. 

Og har litt inntrykket av at du kanskje har vert irritert/sur på han når han stikker? Da er det ikke så rart han ikke vil komme til deg. Prøv å være nøytral eller glad (ja, det er kjempevanskelig), så vil han nok ha lettere for å komme til deg. 

 

 

  • Like 1
Skrevet (endret)

Du har ikke en hund som stikker(altså som i stikker av på jakt eller bare for å stikke som det virker som du kjenner litt på), du har en hund som antagelig er litt lydberørt og muligens litt berørt av noen andre ting og som håndterer det litt dårlig. Hunden er jo ikke av typen som stikker i vill panikk og går i dekning, men den er nok ganske berørt likevell når den velger å gjøre som den gjør. Det er ikke alltid reaksjonene vises så godt på utsiden, noen hunder "fryser" jo bare helt fast eller blir helt passive når de blir livredde noe som på utsiden ikke trenger å vises, men hunden kan likevel ha en stor reaksjon. 

Jeg ville ikke fokusert så mye på at han stikker, men heller prøve å jobbe med det at han er berørt, trygge han på det han synes er ekkelt og jobb med at det går bra å forholde seg til/konfrontere det som er ekkelt, men gjør det litt varsomt og gradvis så det ikke blir for overveldende.. Blir han tryggere på det så kommer han neppe til å stikke heller :) Ikke at det er feil å trene innkalling osv heller altså, men er de redde og av typen som stikker når de blir skremt så kan man ha verdens beste innkalling uten at det hjelper når hunden føler at noe blir ubehagelig. Mtp det du beskriver så vil jeg tro det finnes gode sjanser for at denne hunden blir bedre/bra, ihvertfall i slike dagligdagse situasjoner, men det spørs om dere får en hund hvor det kan være nødvendig å ta forholdsregler ifht nyttårsaften feks eller andre situasjoner hvor det kan komme skikkelig høy lyd e.l., som antagelig vil oppleves verre enn at man hiver rask på en henger. Lydberørthet er jo dessverre ikke helt ukjent på rasen du har, og det kan bli verre (eller bedre) med alder. Ikke alle har det så synlig fra valpeben av. 

 

Endret av Malamuten
Skrevet

Han er ikke veldig lydberørt eller miljøberørt til vanlig. Han sover seg gjennom nyttårsaften og skytetrenininger og gjør ingenting av å sove på utstillinger eller være med på ferjer. Han er av typen som hiver seg ut i alle type utfordringer med labbene først. Det kan hende han begynner å bli eldre og klokere, han er snart 2.5 år. 

Meeen er det noe han synes er litt kjipt så må jeg bruke mye tid på å lære han motsatt. Jeg jobber feks fortsatt på å klippe klør. Det går fint, men må fortsatt bruke godbiter for at han skal synes det er ok. Når jeg vasker han står han bare der ser nitrist ut. Han gjør det ikke med glede. 

Jeg tipper at siden redsel ligger til alle britisk collie raser, så må han ha sitt vanskelige punkt, og det er nok flyvende trillebårer. 

Jeg tenker etter å ha lest deres innlegg at jeg må finne noe han er redd for, og prøve å finne ut hvordan han løser slike ting, og hva jeg kan gjøre. 

Avstandskommando er virkelig lurt å trene på. Jeg forsøkte litt på tur i dag. Han gikk med langline, jeg begynte litt med å lære han vent/stopp. Det gikk ok, han kom løpende til meg noen ganger før å få godbit istedetfor å stoppe. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...