Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei !

Jeg har 2 chihuahua og 2 tibetansk spaniel og sliter litt med chi-gutten på 1 år.

Har alltid behandlet dem som hunder går hver dag 1 timers tur og kjører alltid litt hjernetrim hvor de leter etter gobiter.

Jeg pleier alltid og rope de opp når de skal få kos.  Dette gjør jeg en del ganger om dagen og pusser tenner, børster dem, vasker øynene på dem. 

Men føler chi- gutten aldri for nok. Ut på tur bjeffer han på alle folka som går forbi, bjeffer på naboene uten jeg helt vet hvorfor.

Inne så føler jeg han stresser veldig. Han står ofte under bordet med halen ned. Han pleier og gjør det spesielt etter han har blitt klappet. Nå sitter ikke jeg med de på fange men setter meg på gulvet med dem og klapper dem. Er hjemmeværende så er for det meste hjemme med dem.

Men virker som han gutten vil det skal skje noe hele tiden. Har alltid korrigert de med ordet Nei. Men føler det blir lang sure om jeg sier nei vist de gjør noe de ikke har lov til.

Men virker som chi gutten er veldig misunlig på de andre. Viste jeg løfter en av de andre så står han og hopper og løper bort og lukter på dem.

Samme når typen kommer fra jobb så henger han rundt beina. Viste han bøyer seg ned kommer han løpende. Blir han ignorert løper han missfornøyd under bordet eller spisebordet.

Så har det skjedd at jeg roper på han når jeg skal stelle dem, så kommer han ikke. Når jeg har vært på tur med han så sitter han i gangen og jeg må leie han inn ofte fordi han ikke kommer av seg selv. Men det skjer avogtil. 

Vi har lest mye om rasen, står jo de liksom må bli trent som andre hunder. Men føler ikke de tåler det på en måte..

Er forresten gravid og lurer på hvordan det vil gå.. :) Håper noen har peiling på hva dette kan være,

eventuelt noen som selv har chihuahua. :) 

Skrevet

Hva er det du føler de ikke tåler ifht å bli trent som andre hunder? Hva så om de blir "langsint" som du kaller det om de får beskjed om å oppføre seg? Sånn er livet, enten man er hund, barn eller voksen. Er man konsekvent og tydelig så vil jo dette uansett ikke være et problem fordi hunden vil lære hva du forventer og slutte med adferden og da trenger du jo heller ikke å si nei lenger. 

Ellers hører han jo litt stresset ut, muligens kanskje litt engstelig. Litt vanskelig å si hva som er hva uten å ha sett hunden og situasjonen, men de to henger ofte sammen og løsningen er nok ganske lik uansett. 

Inne, ikke la han stresse. Hjelp han å finne ro ved å feks be han legge seg ned. Enten på en fast plass om du ønsker å ha det eller bare generelt. Du må antagelig gjenta deg selv en del i starten, men de lærer til slutt. Ikke la han tusle rundt på måfå eller bare stå å stirre. 

Ute må det vell bare på plass litt regler og struktur, hva som er rett måte å angripe utfordringene på er vell litt avhengig av hunden, men ta med godbiter og tren mye kontakt, avled, gi hunden et alternativ til rett adferd, feks be den om å sitte å se på deg istedet for å utagere. Evt bare gi hunden beskjed om å kutte ut om det funker. Men det kommer jo litt an på hunden og hvorfor den gjør som den gjør osv. Også er han jo ung, det er ikke uvanlig at de har noen utfordrende perioder på sin ferd mot voksen. Det roer seg, men viktig å jobbe med å unngå at hunden lærer seg for mange uvaner som blir sittende også etter hormonene er ferdig å herje.

  • 2 weeks later...
Skrevet
På 8.5.2018 at 3:23 PM, Malamuten skrev:

Hva er det du føler de ikke tåler ifht å bli trent som andre hunder? Hva så om de blir "langsint" som du kaller det om de får beskjed om å oppføre seg? Sånn er livet, enten man er hund, barn eller voksen. Er man konsekvent og tydelig så vil jo dette uansett ikke være et problem fordi hunden vil lære hva du forventer og slutte med adferden og da trenger du jo heller ikke å si nei lenger. 

Ellers hører han jo litt stresset ut, muligens kanskje litt engstelig. Litt vanskelig å si hva som er hva uten å ha sett hunden og situasjonen, men de to henger ofte sammen og løsningen er nok ganske lik uansett. 

Inne, ikke la han stresse. Hjelp han å finne ro ved å feks be han legge seg ned. Enten på en fast plass om du ønsker å ha det eller bare generelt. Du må antagelig gjenta deg selv en del i starten, men de lærer til slutt. Ikke la han tusle rundt på måfå eller bare stå å stirre. 

Ute må det vell bare på plass litt regler og struktur, hva som er rett måte å angripe utfordringene på er vell litt avhengig av hunden, men ta med godbiter og tren mye kontakt, avled, gi hunden et alternativ til rett adferd, feks be den om å sitte å se på deg istedet for å utagere. Evt bare gi hunden beskjed om å kutte ut om det funker. Men det kommer jo litt an på hunden og hvorfor den gjør som den gjør osv. Også er han jo ung, det er ikke uvanlig at de har noen utfordrende perioder på sin ferd mot voksen. Det roer seg, men viktig å jobbe med å unngå at hunden lærer seg for mange uvaner som blir sittende også etter hormonene er ferdig å herje.

Tusen Takk for svar ?

Jeg vet vell ikke helt hva jeg mente med det med at de ikke tålet og bli trent som andre hunder. 

Det er vell litt med erfaring. Jeg har vokst opp med schæfer og sånne store hunder og har aldri følt de har blitt noe problem med korrekt trening. Men vet ikke om chihuahua kanskje tåler litt mindre håntering/korrigering ? 

Jeg har alltid vært interessert i chihuahua. Det samma har min samboer så derfor vi valgte rasen. Vi leste oss godt opp angående chihuahua, mens syns det ble litt mer komplisert enn vi trudde. 

Vi hadde jo tibetansk spaniel fra før. Men føler chiene er veldig sjalu på alt. Er nesten ikke mulig og klappe en og en for chiene blir så sjalu. 

Så er det ekstremt med energi i de. De løper på tur i en time. Kan løpe rundt i hagen begge to og føler liksom de ikke for slappet av skikkelig. Viste vi tar dem med på besøk så løper de og hopper på besøkende osv. Så det syder vi veldig med. 

Når vi ignorere chi-tispen så gnir hun seg ofte inn til de andre hundene, alltså tibbene. Men da kan de hisse seg opp på dem.. Så er litt komplisert.. 

Men angående med den bjeffingen som du sier så pleier vi og be han stoppe. Men jeg trur han kan være redd fremmede. Viste f.eks barn spør om å klappe så blir han veldig redd og gjemmer seg. Samme på besøk han kan hoppe opp i fanget våres viste vi er på familiebesøk... Han har aldri hatt noe negativ erfaring med folk heller, han har vært med på ekstremt mye som valp og blitt mye klappet og av fremmede. Jeg vil ikke si den adferden bare har snudd.. Men han har plutselig bare blitt sånn skeptisk til folk..

Viste vi for besøk så pleier kjæresten og rolig snakke til og få han trygg. Besøkende setter seg ned rolig og prøver og hilse på han. Men da fyger han under bordet og bjeffer videre. 

Men har du forslag til trening ? hva burde vi gjøre ? 

Litt redd for vi venter og en baby i Juli. Så er spesielt chi gutten livredd folk og barn. Pleier det og gå bra? ,)

Skrevet
42 minutter siden, anonym2323 skrev:

 

Viste vi for besøk så pleier kjæresten og rolig snakke til og få han trygg. Besøkende setter seg ned rolig og prøver og hilse på han. Men da fyger han under bordet og bjeffer videre. 

 

Mye av det du lurer på kan jeg ikke svare på. Når det gjelder det med fremmede og besøkende, ville jeg latt ham slippe hilsing. Ville bare bedt folk ignorere hunden. Jeg gjør det helt konsekvent med minien: når folk spør om de kan hilse, svarer jeg at det kommer an på om hunden har lyst. (og det har han sjelden) Ikke alle hunder syns det er stas å hilse på kreti og pleti, og for meg er det viktigere at hunden er fornøyd, enn å tilfredsstille tilfeldig forbipasserenede eller besøkende. Jeg syns også at hunden blir mer nysgjerrig på fremmede når det er hans valg.

Skrevet
37 minutter siden, Nemi1 skrev:

Mye av det du lurer på kan jeg ikke svare på. Når det gjelder det med fremmede og besøkende, ville jeg latt ham slippe hilsing. Ville bare bedt folk ignorere hunden. Jeg gjør det helt konsekvent med minien: når folk spør om de kan hilse, svarer jeg at det kommer an på om hunden har lyst. (og det har han sjelden) Ikke alle hunder syns det er stas å hilse på kreti og pleti, og for meg er det viktigere at hunden er fornøyd, enn å tilfredsstille tilfeldig forbipasserenede eller besøkende. Jeg syns også at hunden blir mer nysgjerrig på fremmede når det er hans valg.

Okei, Vi skal prøve det. Takk for tipse..Ja er jo ikke sånn han egentli trenger og hilse. :) 

Har du og chihuahua forresten som ikke vil hilse på folk?

Skrevet
Akkurat nå, anonym2323 skrev:

 

Har du og chihuahua forresten som ikke vil hilse på folk?

Nei, jeg har en yorkshire terrier,  men hund er hund i mitt hode;)

  • 1 month later...
Skrevet

Jeg ville bare bedt alle overse han og ikke latt fremmede barn hilse på han. Hverken på tur eller ved besøk ville jeg bare gjort det sånn at han slipper å forholde seg til folk. Det kan ha med alderen å gjøre og. Tren kontakt med han og så ville jeg vært mer bestemt inne med tanke på ro og det med at de ikke tåler at du holder på med de andre. Enten så godtar de det eller så må de legge seg. Ikke trøst han når dere får besøk, bare la han velge selv om han vil hilse og ikke la andre henvende seg til han eller prøve å lokke han til seg. Etterhvert vil han kanskje få et mer avslappet forhold til fremmede hvis han slipper å forholde seg til de.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...