Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei !

Jeg har 2 chihuahua og 2 tibetansk spaniel og sliter litt med chi-gutten på 1 år.

Har alltid behandlet dem som hunder går hver dag 1 timers tur og kjører alltid litt hjernetrim hvor de leter etter gobiter.

Jeg pleier alltid og rope de opp når de skal få kos.  Dette gjør jeg en del ganger om dagen og pusser tenner, børster dem, vasker øynene på dem. 

Men føler chi- gutten aldri for nok. Ut på tur bjeffer han på alle folka som går forbi, bjeffer på naboene uten jeg helt vet hvorfor.

Inne så føler jeg han stresser veldig. Han står ofte under bordet med halen ned. Han pleier og gjør det spesielt etter han har blitt klappet. Nå sitter ikke jeg med de på fange men setter meg på gulvet med dem og klapper dem. Er hjemmeværende så er for det meste hjemme med dem.

Men virker som han gutten vil det skal skje noe hele tiden. Har alltid korrigert de med ordet Nei. Men føler det blir lang sure om jeg sier nei vist de gjør noe de ikke har lov til.

Men virker som chi gutten er veldig misunlig på de andre. Viste jeg løfter en av de andre så står han og hopper og løper bort og lukter på dem.

Samme når typen kommer fra jobb så henger han rundt beina. Viste han bøyer seg ned kommer han løpende. Blir han ignorert løper han missfornøyd under bordet eller spisebordet.

Så har det skjedd at jeg roper på han når jeg skal stelle dem, så kommer han ikke. Når jeg har vært på tur med han så sitter han i gangen og jeg må leie han inn ofte fordi han ikke kommer av seg selv. Men det skjer avogtil. 

Vi har lest mye om rasen, står jo de liksom må bli trent som andre hunder. Men føler ikke de tåler det på en måte..

Er forresten gravid og lurer på hvordan det vil gå.. :) Håper noen har peiling på hva dette kan være,

eventuelt noen som selv har chihuahua. :) 

Skrevet

Hva er det du føler de ikke tåler ifht å bli trent som andre hunder? Hva så om de blir "langsint" som du kaller det om de får beskjed om å oppføre seg? Sånn er livet, enten man er hund, barn eller voksen. Er man konsekvent og tydelig så vil jo dette uansett ikke være et problem fordi hunden vil lære hva du forventer og slutte med adferden og da trenger du jo heller ikke å si nei lenger. 

Ellers hører han jo litt stresset ut, muligens kanskje litt engstelig. Litt vanskelig å si hva som er hva uten å ha sett hunden og situasjonen, men de to henger ofte sammen og løsningen er nok ganske lik uansett. 

Inne, ikke la han stresse. Hjelp han å finne ro ved å feks be han legge seg ned. Enten på en fast plass om du ønsker å ha det eller bare generelt. Du må antagelig gjenta deg selv en del i starten, men de lærer til slutt. Ikke la han tusle rundt på måfå eller bare stå å stirre. 

Ute må det vell bare på plass litt regler og struktur, hva som er rett måte å angripe utfordringene på er vell litt avhengig av hunden, men ta med godbiter og tren mye kontakt, avled, gi hunden et alternativ til rett adferd, feks be den om å sitte å se på deg istedet for å utagere. Evt bare gi hunden beskjed om å kutte ut om det funker. Men det kommer jo litt an på hunden og hvorfor den gjør som den gjør osv. Også er han jo ung, det er ikke uvanlig at de har noen utfordrende perioder på sin ferd mot voksen. Det roer seg, men viktig å jobbe med å unngå at hunden lærer seg for mange uvaner som blir sittende også etter hormonene er ferdig å herje.

  • 2 weeks later...
Skrevet
På 8.5.2018 at 3:23 PM, Malamuten skrev:

Hva er det du føler de ikke tåler ifht å bli trent som andre hunder? Hva så om de blir "langsint" som du kaller det om de får beskjed om å oppføre seg? Sånn er livet, enten man er hund, barn eller voksen. Er man konsekvent og tydelig så vil jo dette uansett ikke være et problem fordi hunden vil lære hva du forventer og slutte med adferden og da trenger du jo heller ikke å si nei lenger. 

Ellers hører han jo litt stresset ut, muligens kanskje litt engstelig. Litt vanskelig å si hva som er hva uten å ha sett hunden og situasjonen, men de to henger ofte sammen og løsningen er nok ganske lik uansett. 

Inne, ikke la han stresse. Hjelp han å finne ro ved å feks be han legge seg ned. Enten på en fast plass om du ønsker å ha det eller bare generelt. Du må antagelig gjenta deg selv en del i starten, men de lærer til slutt. Ikke la han tusle rundt på måfå eller bare stå å stirre. 

Ute må det vell bare på plass litt regler og struktur, hva som er rett måte å angripe utfordringene på er vell litt avhengig av hunden, men ta med godbiter og tren mye kontakt, avled, gi hunden et alternativ til rett adferd, feks be den om å sitte å se på deg istedet for å utagere. Evt bare gi hunden beskjed om å kutte ut om det funker. Men det kommer jo litt an på hunden og hvorfor den gjør som den gjør osv. Også er han jo ung, det er ikke uvanlig at de har noen utfordrende perioder på sin ferd mot voksen. Det roer seg, men viktig å jobbe med å unngå at hunden lærer seg for mange uvaner som blir sittende også etter hormonene er ferdig å herje.

Tusen Takk for svar ?

Jeg vet vell ikke helt hva jeg mente med det med at de ikke tålet og bli trent som andre hunder. 

Det er vell litt med erfaring. Jeg har vokst opp med schæfer og sånne store hunder og har aldri følt de har blitt noe problem med korrekt trening. Men vet ikke om chihuahua kanskje tåler litt mindre håntering/korrigering ? 

Jeg har alltid vært interessert i chihuahua. Det samma har min samboer så derfor vi valgte rasen. Vi leste oss godt opp angående chihuahua, mens syns det ble litt mer komplisert enn vi trudde. 

Vi hadde jo tibetansk spaniel fra før. Men føler chiene er veldig sjalu på alt. Er nesten ikke mulig og klappe en og en for chiene blir så sjalu. 

Så er det ekstremt med energi i de. De løper på tur i en time. Kan løpe rundt i hagen begge to og føler liksom de ikke for slappet av skikkelig. Viste vi tar dem med på besøk så løper de og hopper på besøkende osv. Så det syder vi veldig med. 

Når vi ignorere chi-tispen så gnir hun seg ofte inn til de andre hundene, alltså tibbene. Men da kan de hisse seg opp på dem.. Så er litt komplisert.. 

Men angående med den bjeffingen som du sier så pleier vi og be han stoppe. Men jeg trur han kan være redd fremmede. Viste f.eks barn spør om å klappe så blir han veldig redd og gjemmer seg. Samme på besøk han kan hoppe opp i fanget våres viste vi er på familiebesøk... Han har aldri hatt noe negativ erfaring med folk heller, han har vært med på ekstremt mye som valp og blitt mye klappet og av fremmede. Jeg vil ikke si den adferden bare har snudd.. Men han har plutselig bare blitt sånn skeptisk til folk..

Viste vi for besøk så pleier kjæresten og rolig snakke til og få han trygg. Besøkende setter seg ned rolig og prøver og hilse på han. Men da fyger han under bordet og bjeffer videre. 

Men har du forslag til trening ? hva burde vi gjøre ? 

Litt redd for vi venter og en baby i Juli. Så er spesielt chi gutten livredd folk og barn. Pleier det og gå bra? ,)

Skrevet
42 minutter siden, anonym2323 skrev:

 

Viste vi for besøk så pleier kjæresten og rolig snakke til og få han trygg. Besøkende setter seg ned rolig og prøver og hilse på han. Men da fyger han under bordet og bjeffer videre. 

 

Mye av det du lurer på kan jeg ikke svare på. Når det gjelder det med fremmede og besøkende, ville jeg latt ham slippe hilsing. Ville bare bedt folk ignorere hunden. Jeg gjør det helt konsekvent med minien: når folk spør om de kan hilse, svarer jeg at det kommer an på om hunden har lyst. (og det har han sjelden) Ikke alle hunder syns det er stas å hilse på kreti og pleti, og for meg er det viktigere at hunden er fornøyd, enn å tilfredsstille tilfeldig forbipasserenede eller besøkende. Jeg syns også at hunden blir mer nysgjerrig på fremmede når det er hans valg.

Skrevet
37 minutter siden, Nemi1 skrev:

Mye av det du lurer på kan jeg ikke svare på. Når det gjelder det med fremmede og besøkende, ville jeg latt ham slippe hilsing. Ville bare bedt folk ignorere hunden. Jeg gjør det helt konsekvent med minien: når folk spør om de kan hilse, svarer jeg at det kommer an på om hunden har lyst. (og det har han sjelden) Ikke alle hunder syns det er stas å hilse på kreti og pleti, og for meg er det viktigere at hunden er fornøyd, enn å tilfredsstille tilfeldig forbipasserenede eller besøkende. Jeg syns også at hunden blir mer nysgjerrig på fremmede når det er hans valg.

Okei, Vi skal prøve det. Takk for tipse..Ja er jo ikke sånn han egentli trenger og hilse. :) 

Har du og chihuahua forresten som ikke vil hilse på folk?

Skrevet
Akkurat nå, anonym2323 skrev:

 

Har du og chihuahua forresten som ikke vil hilse på folk?

Nei, jeg har en yorkshire terrier,  men hund er hund i mitt hode;)

  • 1 month later...
Skrevet

Jeg ville bare bedt alle overse han og ikke latt fremmede barn hilse på han. Hverken på tur eller ved besøk ville jeg bare gjort det sånn at han slipper å forholde seg til folk. Det kan ha med alderen å gjøre og. Tren kontakt med han og så ville jeg vært mer bestemt inne med tanke på ro og det med at de ikke tåler at du holder på med de andre. Enten så godtar de det eller så må de legge seg. Ikke trøst han når dere får besøk, bare la han velge selv om han vil hilse og ikke la andre henvende seg til han eller prøve å lokke han til seg. Etterhvert vil han kanskje få et mer avslappet forhold til fremmede hvis han slipper å forholde seg til de.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
    • Blir det bare kaos om man har katter og hunder sammen i samme hus?  Hva slags erfaring har dere med det?
    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...