Gå til innhold
Hundesonen.no

vanskelig chihuahua


anonym2323
 Share

Recommended Posts

Hei !

Jeg har 2 chihuahua og 2 tibetansk spaniel og sliter litt med chi-gutten på 1 år.

Har alltid behandlet dem som hunder går hver dag 1 timers tur og kjører alltid litt hjernetrim hvor de leter etter gobiter.

Jeg pleier alltid og rope de opp når de skal få kos.  Dette gjør jeg en del ganger om dagen og pusser tenner, børster dem, vasker øynene på dem. 

Men føler chi- gutten aldri for nok. Ut på tur bjeffer han på alle folka som går forbi, bjeffer på naboene uten jeg helt vet hvorfor.

Inne så føler jeg han stresser veldig. Han står ofte under bordet med halen ned. Han pleier og gjør det spesielt etter han har blitt klappet. Nå sitter ikke jeg med de på fange men setter meg på gulvet med dem og klapper dem. Er hjemmeværende så er for det meste hjemme med dem.

Men virker som han gutten vil det skal skje noe hele tiden. Har alltid korrigert de med ordet Nei. Men føler det blir lang sure om jeg sier nei vist de gjør noe de ikke har lov til.

Men virker som chi gutten er veldig misunlig på de andre. Viste jeg løfter en av de andre så står han og hopper og løper bort og lukter på dem.

Samme når typen kommer fra jobb så henger han rundt beina. Viste han bøyer seg ned kommer han løpende. Blir han ignorert løper han missfornøyd under bordet eller spisebordet.

Så har det skjedd at jeg roper på han når jeg skal stelle dem, så kommer han ikke. Når jeg har vært på tur med han så sitter han i gangen og jeg må leie han inn ofte fordi han ikke kommer av seg selv. Men det skjer avogtil. 

Vi har lest mye om rasen, står jo de liksom må bli trent som andre hunder. Men føler ikke de tåler det på en måte..

Er forresten gravid og lurer på hvordan det vil gå.. :) Håper noen har peiling på hva dette kan være,

eventuelt noen som selv har chihuahua. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det du føler de ikke tåler ifht å bli trent som andre hunder? Hva så om de blir "langsint" som du kaller det om de får beskjed om å oppføre seg? Sånn er livet, enten man er hund, barn eller voksen. Er man konsekvent og tydelig så vil jo dette uansett ikke være et problem fordi hunden vil lære hva du forventer og slutte med adferden og da trenger du jo heller ikke å si nei lenger. 

Ellers hører han jo litt stresset ut, muligens kanskje litt engstelig. Litt vanskelig å si hva som er hva uten å ha sett hunden og situasjonen, men de to henger ofte sammen og løsningen er nok ganske lik uansett. 

Inne, ikke la han stresse. Hjelp han å finne ro ved å feks be han legge seg ned. Enten på en fast plass om du ønsker å ha det eller bare generelt. Du må antagelig gjenta deg selv en del i starten, men de lærer til slutt. Ikke la han tusle rundt på måfå eller bare stå å stirre. 

Ute må det vell bare på plass litt regler og struktur, hva som er rett måte å angripe utfordringene på er vell litt avhengig av hunden, men ta med godbiter og tren mye kontakt, avled, gi hunden et alternativ til rett adferd, feks be den om å sitte å se på deg istedet for å utagere. Evt bare gi hunden beskjed om å kutte ut om det funker. Men det kommer jo litt an på hunden og hvorfor den gjør som den gjør osv. Også er han jo ung, det er ikke uvanlig at de har noen utfordrende perioder på sin ferd mot voksen. Det roer seg, men viktig å jobbe med å unngå at hunden lærer seg for mange uvaner som blir sittende også etter hormonene er ferdig å herje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
På 8.5.2018 at 3:23 PM, Malamuten skrev:

Hva er det du føler de ikke tåler ifht å bli trent som andre hunder? Hva så om de blir "langsint" som du kaller det om de får beskjed om å oppføre seg? Sånn er livet, enten man er hund, barn eller voksen. Er man konsekvent og tydelig så vil jo dette uansett ikke være et problem fordi hunden vil lære hva du forventer og slutte med adferden og da trenger du jo heller ikke å si nei lenger. 

Ellers hører han jo litt stresset ut, muligens kanskje litt engstelig. Litt vanskelig å si hva som er hva uten å ha sett hunden og situasjonen, men de to henger ofte sammen og løsningen er nok ganske lik uansett. 

Inne, ikke la han stresse. Hjelp han å finne ro ved å feks be han legge seg ned. Enten på en fast plass om du ønsker å ha det eller bare generelt. Du må antagelig gjenta deg selv en del i starten, men de lærer til slutt. Ikke la han tusle rundt på måfå eller bare stå å stirre. 

Ute må det vell bare på plass litt regler og struktur, hva som er rett måte å angripe utfordringene på er vell litt avhengig av hunden, men ta med godbiter og tren mye kontakt, avled, gi hunden et alternativ til rett adferd, feks be den om å sitte å se på deg istedet for å utagere. Evt bare gi hunden beskjed om å kutte ut om det funker. Men det kommer jo litt an på hunden og hvorfor den gjør som den gjør osv. Også er han jo ung, det er ikke uvanlig at de har noen utfordrende perioder på sin ferd mot voksen. Det roer seg, men viktig å jobbe med å unngå at hunden lærer seg for mange uvaner som blir sittende også etter hormonene er ferdig å herje.

Tusen Takk for svar ?

Jeg vet vell ikke helt hva jeg mente med det med at de ikke tålet og bli trent som andre hunder. 

Det er vell litt med erfaring. Jeg har vokst opp med schæfer og sånne store hunder og har aldri følt de har blitt noe problem med korrekt trening. Men vet ikke om chihuahua kanskje tåler litt mindre håntering/korrigering ? 

Jeg har alltid vært interessert i chihuahua. Det samma har min samboer så derfor vi valgte rasen. Vi leste oss godt opp angående chihuahua, mens syns det ble litt mer komplisert enn vi trudde. 

Vi hadde jo tibetansk spaniel fra før. Men føler chiene er veldig sjalu på alt. Er nesten ikke mulig og klappe en og en for chiene blir så sjalu. 

Så er det ekstremt med energi i de. De løper på tur i en time. Kan løpe rundt i hagen begge to og føler liksom de ikke for slappet av skikkelig. Viste vi tar dem med på besøk så løper de og hopper på besøkende osv. Så det syder vi veldig med. 

Når vi ignorere chi-tispen så gnir hun seg ofte inn til de andre hundene, alltså tibbene. Men da kan de hisse seg opp på dem.. Så er litt komplisert.. 

Men angående med den bjeffingen som du sier så pleier vi og be han stoppe. Men jeg trur han kan være redd fremmede. Viste f.eks barn spør om å klappe så blir han veldig redd og gjemmer seg. Samme på besøk han kan hoppe opp i fanget våres viste vi er på familiebesøk... Han har aldri hatt noe negativ erfaring med folk heller, han har vært med på ekstremt mye som valp og blitt mye klappet og av fremmede. Jeg vil ikke si den adferden bare har snudd.. Men han har plutselig bare blitt sånn skeptisk til folk..

Viste vi for besøk så pleier kjæresten og rolig snakke til og få han trygg. Besøkende setter seg ned rolig og prøver og hilse på han. Men da fyger han under bordet og bjeffer videre. 

Men har du forslag til trening ? hva burde vi gjøre ? 

Litt redd for vi venter og en baby i Juli. Så er spesielt chi gutten livredd folk og barn. Pleier det og gå bra? ,)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutter siden, anonym2323 skrev:

 

Viste vi for besøk så pleier kjæresten og rolig snakke til og få han trygg. Besøkende setter seg ned rolig og prøver og hilse på han. Men da fyger han under bordet og bjeffer videre. 

 

Mye av det du lurer på kan jeg ikke svare på. Når det gjelder det med fremmede og besøkende, ville jeg latt ham slippe hilsing. Ville bare bedt folk ignorere hunden. Jeg gjør det helt konsekvent med minien: når folk spør om de kan hilse, svarer jeg at det kommer an på om hunden har lyst. (og det har han sjelden) Ikke alle hunder syns det er stas å hilse på kreti og pleti, og for meg er det viktigere at hunden er fornøyd, enn å tilfredsstille tilfeldig forbipasserenede eller besøkende. Jeg syns også at hunden blir mer nysgjerrig på fremmede når det er hans valg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, Nemi1 skrev:

Mye av det du lurer på kan jeg ikke svare på. Når det gjelder det med fremmede og besøkende, ville jeg latt ham slippe hilsing. Ville bare bedt folk ignorere hunden. Jeg gjør det helt konsekvent med minien: når folk spør om de kan hilse, svarer jeg at det kommer an på om hunden har lyst. (og det har han sjelden) Ikke alle hunder syns det er stas å hilse på kreti og pleti, og for meg er det viktigere at hunden er fornøyd, enn å tilfredsstille tilfeldig forbipasserenede eller besøkende. Jeg syns også at hunden blir mer nysgjerrig på fremmede når det er hans valg.

Okei, Vi skal prøve det. Takk for tipse..Ja er jo ikke sånn han egentli trenger og hilse. :) 

Har du og chihuahua forresten som ikke vil hilse på folk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg ville bare bedt alle overse han og ikke latt fremmede barn hilse på han. Hverken på tur eller ved besøk ville jeg bare gjort det sånn at han slipper å forholde seg til folk. Det kan ha med alderen å gjøre og. Tren kontakt med han og så ville jeg vært mer bestemt inne med tanke på ro og det med at de ikke tåler at du holder på med de andre. Enten så godtar de det eller så må de legge seg. Ikke trøst han når dere får besøk, bare la han velge selv om han vil hilse og ikke la andre henvende seg til han eller prøve å lokke han til seg. Etterhvert vil han kanskje få et mer avslappet forhold til fremmede hvis han slipper å forholde seg til de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...