Unghund som utagerer på tur

[Lene1]

Hei

Vi har en hannhund på 10 måneder. Inne, og når han er løs er han helt fantastisk. Rolig, trygg og snill. De siste par ukene har han imidlertid begynt å utagere ute, gjennom voldsom bjeffing. Det skjer spesielt hvis det kommer folk ut av det blå (f.eks hvis vi er i skogen, og ikke ser mennesker på en time - og så kommer det plutselig et menneske fram fra et tre), hvis barn stopper opp i en viss avstand, og ved enkelte andre hunder. Han bjeffer, og drar seg så hardt han kan i båndet for å komme bort. Når han er løs går han utrolig godt med andre hunder og mennesker, og vi ser aldri noe av denne problematikken. Det kan selvfølgelig ha noe å gjøre med at vi stort sett har han løs på steder der vi enten er helt unna mennesker, eller er sammen med mennesker og hunder vi vet hvem er .

Han er veldig godt sosialisert med andre hunder, og mennesker. Og vi har ikke sett antydning til denne atferden før for et par uker siden. Han har noen ganger dratt litt for å treffe andre hunder i bånd (han får aldri hilse på andre hunder i bånd - bare løs), men aldri denne bjeffingen. Rasen kan være litt varslete f.eks på ringeklokka, noe han også er. Men dette er en helt annen bjeffing. 

Et av hovedproblemene våre er dette med barn. Barn er han nok også for lite sosialisert med, dessverre. Vi har ikke barn selv enda, kjenner ingen med barn, og var alt for dårlige på å hilse på fremmede barn da han var liten. Vi reiste noen timer for å hilse på familie med barn da han var liten, så han har vært i et bursdagsselskap med 5 barn i alderen 2 til 12. Det var helt uproblematisk. Han har også fått hilse på barn så ofte vi har hatt mulighet, men det er nok ikke ofte nok. Hvis vi går i sentrum, der det er folk overalt,  bjeffer han aldri verken på barn eller hunder. Da oppfører han seg helt eksemplarisk. Det merkelige er at han ofte kan hilse på noen barn helt uten problem. Hvis de spør om å hilse, og kommer helt bort så går det oftest fint. Men plutselig så bjeffer han. Gjerne hvis barnet kommer brått på, eller stopper et lite stykke unna. Før de par siste ukene har han aldri reagert på barn i det hele tatt, og det har ikke skjedd noe de siste ukene som skulle tilsi denne oppførselen. Første gang det skjedde var søndag for to uker siden, og da gikk det et barn forbi og slang på en sparkesykkel. 

Vi aner ikke hva vi skal gjøre med dette. Vi får ikke kontakt med ham når han begynner på denne måten. Han bryr seg ikke om verken godbit eller leker da, og han er så stor (30 kg) at det eneste vi får gjort når han setter i gang er å holde ham igjen. Jeg hadde satt utrolig stor pris på hjelp her.. Tusen takk! 

[Midas]

Er det når personen er langt unna du ikke får kontakt med han eller er det når den kommer nærmere? Jeg ville fått hjelp av noen som kunne "tilfeldigvis" møtt meg i skogen og brukt kindereggmetoden. Begynn med at personen er så langt unna at du får kontakt med han. Finn de godbitene han synes er best og prøv å oppnå kontakt med han med en gang han oppdager at det er noen der. Hvis du klarer å oppnå kontakt i denne situasjonen og han lærer seg at det lønner seg å ta kontakt med deg hver gang det kommer noen og han blir usikker, så vil han etterhvert søke til deg når han blir usikker. Han er i en alder hvor det skjer mye, og de fort kan bli litt usikker og endre atferd på noen områder. Det viktigste er å få gjort noe med det sånn at atferden ikke setter seg. Jeg har selv hatt en hannhund som var sånn tidvis i akkurat samme alder. Det var hunder han var usikker på da. Jeg fikk kontakt med han og belønnet sitt eller dekk og kontakt og alt som dreide seg om å ikke fokusere på passerende hund. Vi jobbet med dette hver dag en periode og når han var over den verste alderen så gav det seg. Trener du noe med han ellers? Altså har dere i utgangspunktet en god kontakt og du har verktøy for å belønne han som du vet han liker? 
Hvis ikke ville jeg begynt med det. Trene kontakt i situasjoner der han ikke er utrygg, men med nøytrale forstyrrelser som han ikke er redd, men som han gjerne kan tenke seg å se på. Jo bedre kontakt du har med han i utgangspunktet, jo lettere blir det for han å tilby kontakt i situasjoner der han er usikker. Du finner mye om kindereggmetoden om du googler, både videoer og artikler. 

[Lene1]

Tusen takk for svar. Det høres veldig fornuftig ut. Vi trener mye kontakt, og har en fin kontakt for det meste. Når han har en viss avstand til forstyrrelsen er det ikke noe problem å få ham i sitt, og trene kontakt mens forstyrrelsen passerer. Problemet oppstår når vi kommer for nærme, eller situasjonen skjer uten at vi er forberedt på det (eller ikke har mulighet til å ta litt avstand). Da er det som om han låser seg fullstendig, og vi får ikke kontakt med ham. Vi har prøvd med de beste godbitene han vet, ball (hans favoritt i livet), lek osv. Da har vi null sjans til å nå inn til han. 

Vi trener mye spesialsøk med ham, og har ellers gått både valpekurs og grunnkurs med ham. Vi bruker veldig mye tid med ham, og føler at vi har en god kontakt med ham på generelt grunnlag. Problemet er i de situasjonene der han virkelig låser seg. 

Vi har prøvd på noe alá kindereggmetoden, men når forstyrrelsen kommer for nært når vi ikke inn til ham i det hele tatt.. Men vi kan prøve å ta det mer gradvis. Tusen takk for et veldig godt og utfyllende svar. 

[Midas]

Det er ikke så lett i den alderen, men likevel er det viktig å jobbe med det sånn at han ikke drar det med seg videre. Spesialsøk er en kjempefin aktivitet, men det skaper lite kontakt med hunden siden den jobber ganske selvstendig under søk. Jeg ville trent kontakt i ulike settinger med han, og økt vanskelighetsgraden etterhvert som du ser at han søker kontakt med forstyrrelser og ting som kan være litt ekkelt. Belønn ofte sånn at han blir trigget på å ta kontakt. Det tar litt tid og trening, men det betaler seg etterhvert som hunden lærer at det lønner seg å se på deg når ting foregår rundt. 
Lykke til  Venter på portisvalp selv jeg