Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dyret slafser og slafser. Prøver vi å klappe ham sleikes det. Sofaen blir rundvasket når han sitter/ligger der. Vi sier nei, slutter å klappe, sender ham ned på gulvet, ignorerer, ja vi prøver det meste. Sleiking når vi klapper har han alltid drevet med. Med den j@... sofasleikinga har kommet snikende den siste tiden og driver meg til vannvidd. Den enkle løsningen er jo bare å nekte ham adgang i sofaen. Men syns det er hyggelig å kunne tilby ham plass der når vi andre koser oss der. Han har fått et teppe på ene enden hvor han må ligge. Men blir en del masing med å få ham til å holde seg der. 

Jeg regner med at dette er en "dille" pga et eller annet. Men hvordan bli kvitt det? Det er liksom så manisk. 

Skrevet
Just now, Raksha said:

Han er ikke kvalm? Ene min slikka intenst på ting når hun var kvalm. Både folk og sofaer ol. 

 

Nei, det kan jeg ikke tenke meg. Han har drevet med dette lenge. På oss i flere år og på sofaen har det jo eskalert siste året.

Skrevet (endret)

Er det papillon du har? Bestemoren min hadde en papillon hann som var sånn. Han slikket konstant! Han ble av flere årsaker kastrert etter noen år, og da roet det seg. Ikke at jeg mener du skal gjøre det altså, men han slikket sånn pga stress virket det som. Han var fryktelig slitsom. En gang slikket han så mye at han slikket seg fast i en stikkontakt og fikk støt :blink: Jeg har ikke noe råd annet enn å se hvilke situasjoner han slikker mest og holde han borte fra de en periode sånn at han får roet det litt. Jeg hadde ikke orket så da hadde jeg hatt han unna sofaen en periode og avbrutt når han begynner. Gi han en kong med frossen vom eller noe. Sånn at han slutter å slikke på ting han ikke skal slikke på. Det virket på den hunden jeg kjente som han ble helt besatt av det. Han fikk ingen restriksjoner på det heller da, han fikk bare holde på, og da eskalerte det. 

Ser at han alltid har drevet med slikking når dere koser med han, men jeg ville unngått det og hvis dere skal få bukt med det. Hvis du sitter med han og koser og han begynner å slikke så ville jeg avbrutt. Prøv å unngå og avbryte slikkingen uansett om det er på dere eller møbler. Ikke kjeft eller noe, bare avslutt kosestunden når han begynner med det. Etterhvert vil han kanskje se sammenhengen mellom slikking = ingen kos og ingen sofa.

Endret av Midas
Skrevet

Hannhunden jeg hadde var sånn i en ganske lang periode som unghund. Det var en periode hvor han generelt var veldig stressa og det var veldig tydelig sammenheng mellom stresset og sleikinga. På folk, på den andre hunden, på møbler, ting, og gulvet osv. i varierende grad . Og ganske sånn manisk ja som du sier. Jeg avbrøyt med en gang han begynte også fikk han beskjed om å gå å legge seg. Lå han så fikk han fortsatt beskjed om å kutte ut, og legge seg. Legg deg er liksom ikke bare ligg her i huset, men leg deg helt ned med hodet å slapp av/sov, så funker på sånne ting også. Hos min var det gangske ille altså i denne modningsperioden, ikke bare sleikinga, men stress generelt så vi kjørte et ganske striks opplegg med mye trim/tur osv ute, veldig sort hvit, ro inne, alle tilløp til stress ble adressert og stoppet med en gang. Synes det hjalp mye i påvente av at perioden skulle gi seg.

Skrevet
On 24.4.2018 at 11:32 PM, Midas said:

Er det papillon du har? Bestemoren min hadde en papillon hann som var sånn. Han slikket konstant! Han ble av flere årsaker kastrert etter noen år, og da roet det seg. Ikke at jeg mener du skal gjøre det altså, men han slikket sånn pga stress virket det som. Han var fryktelig slitsom. En gang slikket han så mye at han slikket seg fast i en stikkontakt og fikk støt :blink: Jeg har ikke noe råd annet enn å se hvilke situasjoner han slikker mest og holde han borte fra de en periode sånn at han får roet det litt. Jeg hadde ikke orket så da hadde jeg hatt han unna sofaen en periode og avbrutt når han begynner. Gi han en kong med frossen vom eller noe. Sånn at han slutter å slikke på ting han ikke skal slikke på. Det virket på den hunden jeg kjente som han ble helt besatt av det. Han fikk ingen restriksjoner på det heller da, han fikk bare holde på, og da eskalerte det. 

Ser at han alltid har drevet med slikking når dere koser med han, men jeg ville unngått det og hvis dere skal få bukt med det. Hvis du sitter med han og koser og han begynner å slikke så ville jeg avbrutt. Prøv å unngå og avbryte slikkingen uansett om det er på dere eller møbler. Ikke kjeft eller noe, bare avslutt kosestunden når han begynner med det. Etterhvert vil han kanskje se sammenhengen mellom slikking = ingen kos og ingen sofa.

Ja, det er Papillon. Er rimelig sikker på at mye av det er stress. Vi prøver å slutte å klappe når han begynner, uten at det hjelper. Sofaen tror jeg bare han får nektes adgang til. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...