Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min knurrer !


beri77
 Share

Recommended Posts

Har en Eurasier hann hund som er veldig knyttet til meg. han har aldri noen gang knurret til meg, men problemet er at han knurrer til mine barn( som er mellom 15 og 20 år) når de vil kose med han.Det går greit at de leker med han og går turer og gir mat, men hvis de vil kose eller klappe han knurrer han, og gir de ikke seg knurrer han mer og mer kraftig. Dette har pågått i ett år nå. Det er som oftest når de kommer hjem  at dette skjer. Han er også veldig på vakt mot fremmede, vil ikke bli klappet hvis det ikke går i hans tempo. Hva er best å  gjøre med denne knurringen mot sine egne familiemedlemmer?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, beri77 skrev:

Har en Eurasier hann hund som er veldig knyttet til meg. han har aldri noen gang knurret til meg, men problemet er at han knurrer til mine barn( som er mellom 15 og 20 år) når de vil kose med han.Det går greit at de leker med han og går turer og gir mat, men hvis de vil kose eller klappe han knurrer han, og gir de ikke seg knurrer han mer og mer kraftig. Dette har pågått i ett år nå. Det er som oftest når de kommer hjem  at dette skjer. Han er også veldig på vakt mot fremmede, vil ikke bli klappet hvis det ikke går i hans tempo. Hva er best å  gjøre med denne knurringen mot sine egne familiemedlemmer?

 

For det første, vær glad for at han knurrer! Det kan høres merkelig ut men det ville vært adskillig verre at han 'hoppet over' knurringen og bet istedet.

Jeg ville IKKE straffet hunden på noe vis, det  du risikerer da, er at hunden lar vær å knurre som advarsel og går rett på neste steg , nemlig bitt. Knurring i en slik situasjon betyr rett å slett, 'stopp, la være'. Jeg har selv en tispe i flokken som ikke takler at man kommer med hodet for nært henne. Det er en myk og litt usikker omplasseringshund. Bøyer jeg meg ned over henne og kommer fort nært med hodet , så knurrer hun. Helt uproblematisk, da lar jeg bare være med slikt. Hun har aldri bitt. Jeg respekterer rett og slett at hun ikke er komfortabel med situasjonen. 

Det er mulig at din hund er en litt usikker type og at den type 'kos' som dine barn vil gi hunden, får den til å føle seg ukomfortabel/usikker. Nå er jo heldigvis dine barn så pass store, at de rett og slett kan forstå at hunden ikke liker/takler den slags tilnærming. Det hadde vært verre hadde det vært små barn . 

Jeg ville dog vært litt obs på hunden i nærheten av mindre barn/folk som ikke tar 'nei for et nei'. Ikke så å forstå at du trenger å bli hysterisk men det beste er nok å ikke presse hunden, eller la den bli utsatt for situasjoner den føler er ubehagelig, uten mulighet for å trekke seg unna. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var en gang på tur at jeg traff en veldig pågående dame som absolutt skulle ta på han, selv om han rygget unna og viste alle tegn at han ikke ville bli klappet av en overivrig dame, jeg fortalte at han var  reservert og skeptisk og bets å la være, men da bykset hun i han og tok hånden inn på han fra siden , mot magen hans og da glefset han etter henne.  Han er litt uskikker hun, men det har faktisk gått bra at fremmede klapper så lenge de er rolige, han ser de ann virker det som. Han klarer ikke å bi tatt på hos vetrenær , da må han ha munnkurv på.

Endret av beri77
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...