Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador retriever -en rase med utfordringer?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Men pingviner er jo ikke dum av den grunn? Hva som er dumt i form av mennesker, er da ikke annet enn utvikling og evolusjon hos andre raser. Det er jo ikke pingviner eller fuglene i Australias skyld at de mangler redsler for noe som naturen har forberedt de på? Alle kan jo ikke være mennesker :ahappy: 

(egentlig OT ifht tråden, men samtidig relevant)

 Nå har jeg for lite kunnskap om pingvinarter til å uttale meg om deres intelligens men gjevnt over, så er det slik at de individer i en art som mangler en viss sunn skepsis ovenfor ukjente 'ting' har mindre sjanse til å videreføre sine gener. 

Hvis man tenker  seg at disse hypotetiske pingvinene ble 'beriket' med menneskelig bosetning og jakt på dem, så tror jeg at man relativt snart ville sett en endring i deres tillit til mennesker og at de som levde videre og fikk sjansen til å etterlate seg etterkommere, ville være de som utviste skepsis/flyktet når de så mennesker. 

Mennesker som utviser blind tillit til fremmede , enten  det nå er på et fremmed sted eller ute på byen, får ikke helt sjeldent betale for det.. 

For å si det veldig enkelt, hvis du drar ut på byen alene, treffer en fyr som du aldri har sett før og blir med han hjem etter en time..Vel , sorry mac men da anser jeg det som rimelig kørka. Det bør ikke komme som noe sjokk presis, hvis noe utrivelig skulle hende.

På samme måte med hund eller katt for den del. Går du bort til alle du møter og tror at dette er din nye bestevenn, så kan det gå deg ille..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutes ago, QUEST said:

 Nå har jeg for lite kunnskap om pingvinarter til å uttale meg om deres intelligens men gjevnt over, så er det slik at de individer i en art som mangler en viss sunn skepsis ovenfor ukjente 'ting' har mindre sjanse til å videreføre sine gener. 

Men hos hund så er det nettopp skepsis mot ukjente ting og mennesker det som gir de mindre sjans til å formere seg. Spesielt for en labrador hvor det å være sosial og tillitsfull er uttalt ønskede egenskaper. Derfor er det "smart" for en labrador å være ukritisk til ukjente, enten det er folk, dyr eller gjenstander. Du baserer argumentene dine evolusjonært, men virker å glemme og gjenkjenne at mellom arter og kontekster så er det store forskjeller på hvilke egenskaper som gir bedre sjanser for overlevelse og videre til formering. Evolusjonært sett er ikke god evne til problemløsning er nødvendigvis en universiell "smart" strategi, det avhenger av kontekst i situasjonen der og da. Ikke minst fordi hva som er "problemløsende" vil kunne framstå i en milliard forskjellige varianter, og blir avhengig av å på mange måter defineres ut fra utfall.

Intelligens, "smart" og "dum" er menneskeskapte og essensialistiske kategorier med relativt store svakheter. De er kontekstavhengige enten man snakker om hund eller menneske og for meg ganske vanskelige fenomener å snakke om ut over det helt hverdagslige. Det synes jeg denne tråden godt beskriver på en god måte.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, Mari skrev:

Men hos hund så er det nettopp skepsis mot ukjente ting og mennesker det som gir de mindre sjans til å formere seg. Spesielt for en labrador hvor det å være sosial og tillitsfull er uttalt ønskede egenskaper. Derfor er det "smart" for en labrador å være ukritisk til ukjente, enten det er folk, dyr eller gjenstander. Du baserer argumentene dine evolusjonært, men virker å glemme og gjenkjenne at mellom arter og kontekster så er det store forskjeller på hvilke egenskaper som gir bedre sjanser for overlevelse og videre til formering. Evolusjonært sett er ikke god evne til problemløsning er nødvendigvis en universiell "smart" strategi, det avhenger av kontekst i situasjonen der og da. Ikke minst fordi hva som er "problemløsende" vil kunne framstå i en milliard forskjellige varianter, og blir avhengig av å på mange måter defineres ut fra utfall.

Intelligens, "smart" og "dum" er menneskeskapte og essensialistiske kategorier med relativt store svakheter. De er kontekstavhengige enten man snakker om hund eller menneske og for meg ganske vanskelige fenomener å snakke om ut over det helt hverdagslige. Det synes jeg denne tråden godt beskriver på en god måte.

Nei, jeg  har ikke glemt 'det' jeg ventet faktisk på at noen skulle påpeke det, når det kommer til menneskeskapte raser ;) 

Helt klart vil noen raser eller rettere sagt individer innen raser ha større formeringspotensiale, nettopp fordi 'dumme' egenskaper er ønsket av den/de som avler. Sammenligner man labrador og basenji f.eks, så er det jo ingen tvil om hvilken rase som antallsmessig har hatt mest suksess. Hvilket nok nettopp beror på at de egenskapene som jeg her for enkelhets skyld kaller 'dumhet' tiltaler mange flere mennesker, enn basenjiens egenskaper. 

Selvfølgelig vil det være store svakheter med såpass enkle merkelapper som 'dum' og ' smart'. Men for å ikke gjøre det alltfor komplisert, benyttet jeg disse. Like selvfølgelig vil kontekst ha mye og si mennigjen, uten å ta med en hel rekke med 'hvisomatte', så presenterte jeg det såpass enkelt som her. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mari summerte det veldig fint opp.

Apropo Basenji, hver gang jeg har hatt en basenjivalp i min varetekt så har jeg vært møtt av et oversosialt vesen som elsket alt og alle og ikke var redd noen. Endrer de seg fryktelig når de blir eldre? :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, QUEST said:

Hvis man tenker  seg at disse hypotetiske pingvinene ble 'beriket' med menneskelig bosetning og jakt på dem, så tror jeg at man relativt snart ville sett en endring i deres tillit til mennesker og at de som levde videre og fikk sjansen til å etterlate seg etterkommere, ville være de som utviste skepsis/flyktet når de så mennesker. 

Så vidt jeg vet klarer ikke dyrearter å tilpasse seg så fort. Gode eksempler på hjelpesløse fugler som ikke kan fly som fort ble utryddet av griske mennesker er "the dodo" (jeg vet ikke hva den heter på norsk), og den norske klassikeren Geirfuglen. Geirfuglen var jo praktisk talt den nordiske pingvinen, med enorm utbredelse over hele nordatlanteren fra canada via island til norge. Mennesket fant den og vips var den utryddet fordi den var så enkel å ta for seg. https://www.nrk.no/natur/xl/geirfuglen-ble-slaktet-ned-av-menneskers-gradighet-1.12962474

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Kangerlussuaq said:

Så vidt jeg vet klarer ikke dyrearter å tilpasse seg så fort. Gode eksempler på hjelpesløse fugler som ikke kan fly som fort ble utryddet av griske mennesker er "the dodo" (jeg vet ikke hva den heter på norsk), og den norske klassikeren Geirfuglen. Geirfuglen var jo praktisk talt den nordiske pingvinen, med enorm utbredelse over hele nordatlanteren fra canada via island til norge. Mennesket fant den og vips var den utryddet fordi den var så enkel å ta for seg. https://www.nrk.no/natur/xl/geirfuglen-ble-slaktet-ned-av-menneskers-gradighet-1.12962474

Dronte :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Så vidt jeg vet klarer ikke dyrearter å tilpasse seg så fort. Gode eksempler på hjelpesløse fugler som ikke kan fly som fort ble utryddet av griske mennesker er "the dodo" (jeg vet ikke hva den heter på norsk), og den norske klassikeren Geirfuglen. Geirfuglen var jo praktisk talt den nordiske pingvinen, med enorm utbredelse over hele nordatlanteren fra canada via island til norge. Mennesket fant den og vips var den utryddet fordi den var så enkel å ta for seg. https://www.nrk.no/natur/xl/geirfuglen-ble-slaktet-ned-av-menneskers-gradighet-1.12962474

Det viser seg at dyr kan endre  adferd noe raskere enn man trodde tidligere. Her har man ett eksempel ; https://www.usn.no/forskning/forskningsnytt/bjornemor-beholder-ungene-lenger-article214309-27233.html:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 24.4.2018 at 7:19 PM, MarieR skrev:

I tillegg er labradoren blitt store hunder, som rent fysisk desverre minner stadig mer om mastiffer enn moderate retrievere, og det utgjør en ekstra utfordring ifht håndtering og kontroll. 

Ja de er blitt skikkelig kraftige, og hodet er skikkelig bredt

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en labradorhann som førstegangshund, sett bort i fra "oppveksthunden" som var en spets. Leste meg godt opp på rasen og treningsmetoder slik at jeg hele tiden delvis forventet hva som skulle komme framfor å bli sjokkert eller skuffet over adferd. Så nå som han er to år så er han litt "pling i bollen" til tider, men får han tid til å "varme opp" selvkontrollen og arbeidsmotivasjonen er han helt fantastisk. 
Han bestod bronsemerket når han var 8 mnd, og vi får til ganske avanserte lydighets- og jaktøvelser allerede. Får ofte mye skryt av instruktører på hvor fokusert og utholden han er i arbeid, men kan falle ut ved forstyrrelser hvis jeg ikke klarer å motivere han nok. Har gjort noen feil som nok har skapt en over gjennomsnittet forventningsfull hund ved passering og som videre fører til  tidvis frustrasjonsbjeffing, ellers er han lydløs. Ved hilsing på barn og voksne kan han være litt ukontrollert glad det første minuttet, men når han får kjørt seg ned til normal tilstedeværelse er han superforsiktig og veldig kontrollert selv med babyer. Er respektfull ovenfor andre hunder/valper og legger seg rett på rygg om det kommer en bøs hannhund, men kan ri på unge/jevnaldrende hanner og være litt intens med tisper helt til de gir beskjed. Han kan nok leke litt voldsomt hvis den andre hunden også leker voldsomt, har sett noen bulldozer-lignende tendenser. 
Han er utstillingsmodellen og har høstet excellent på snart et tosifret antall utstillinger, men likevel en atletisk kropp hvor jeg merker at dommere er litt like/dislike i forhold til at han da ser mindre massiv ut en de andre i ringen. Likevel er det dommere som har kommentert at han er "fit". 
Han er nok litt stresset av seg framfor å være den "late og dovne" labradoren som kan sovne over alt. Men dette tror jeg kan relateres til litt ustrukturert miljøtrening og ro-trening som valp, i tillegg til hormoner og forventninger om å være med på alt som skjer.

Usikker på om min neste hund blir en labrador på bakgrunn av at jeg føler jeg har vært litt heldig med han jeg har nå, men samtidig stiller jeg jo med en helt annen erfaring når jeg skal oppdra neste valp. 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
På 29.4.2018 at 8:55 PM, BOP skrev:

Jeg har en labradorhann som førstegangshund, sett bort i fra "oppveksthunden" som var en spets. Leste meg godt opp på rasen og treningsmetoder slik at jeg hele tiden delvis forventet hva som skulle komme framfor å bli sjokkert eller skuffet over adferd. Så nå som han er to år så er han litt "pling i bollen" til tider, men får han tid til å "varme opp" selvkontrollen og arbeidsmotivasjonen er han helt fantastisk. 
Han bestod bronsemerket når han var 8 mnd, og vi får til ganske avanserte lydighets- og jaktøvelser allerede. Får ofte mye skryt av instruktører på hvor fokusert og utholden han er i arbeid, men kan falle ut ved forstyrrelser hvis jeg ikke klarer å motivere han nok. Har gjort noen feil som nok har skapt en over gjennomsnittet forventningsfull hund ved passering og som videre fører til  tidvis frustrasjonsbjeffing, ellers er han lydløs. Ved hilsing på barn og voksne kan han være litt ukontrollert glad det første minuttet, men når han får kjørt seg ned til normal tilstedeværelse er han superforsiktig og veldig kontrollert selv med babyer. Er respektfull ovenfor andre hunder/valper og legger seg rett på rygg om det kommer en bøs hannhund, men kan ri på unge/jevnaldrende hanner og være litt intens med tisper helt til de gir beskjed. Han kan nok leke litt voldsomt hvis den andre hunden også leker voldsomt, har sett noen bulldozer-lignende tendenser. 
Han er utstillingsmodellen og har høstet excellent på snart et tosifret antall utstillinger, men likevel en atletisk kropp hvor jeg merker at dommere er litt like/dislike i forhold til at han da ser mindre massiv ut en de andre i ringen. Likevel er det dommere som har kommentert at han er "fit". 
Han er nok litt stresset av seg framfor å være den "late og dovne" labradoren som kan sovne over alt. Men dette tror jeg kan relateres til litt ustrukturert miljøtrening og ro-trening som valp, i tillegg til hormoner og forventninger om å være med på alt som skjer.

Usikker på om min neste hund blir en labrador på bakgrunn av at jeg føler jeg har vært litt heldig med han jeg har nå, men samtidig stiller jeg jo med en helt annen erfaring når jeg skal oppdra neste valp. 

 

Jeg tror ikke du har vært heldig, synes det høres ut som du beskriver en gjennomsnittslig labrador jeg, som du har lagt ned bra med trening i :) 

Hvis man kikker seg litt rundt før man kjøper seg en labrador, så mener jeg at det ikke er så veldig vanskelig å finne en type som ikke er så svære som enkelte er. Jeg har ikke belegg for å si at "slik er det", men jeg har hørt folk diskutere dette med kjønnsdrift og innbilt svangerskap knyttet opp mot overvekt hos labrador. Vet at flere som konkurrerer med retrieverne sine passer ekstra på mat rundt løpetid, og at de trenes godt fysisk for å forebygge innbilt svangerskap hos tispene. Hvorvidt dette har en direkte sammenheng det vet jeg ikke, men det er en interessant tanke!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...