Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador retriever -en rase med utfordringer?


Recommended Posts

Skrevet
Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Men pingviner er jo ikke dum av den grunn? Hva som er dumt i form av mennesker, er da ikke annet enn utvikling og evolusjon hos andre raser. Det er jo ikke pingviner eller fuglene i Australias skyld at de mangler redsler for noe som naturen har forberedt de på? Alle kan jo ikke være mennesker :ahappy: 

(egentlig OT ifht tråden, men samtidig relevant)

 Nå har jeg for lite kunnskap om pingvinarter til å uttale meg om deres intelligens men gjevnt over, så er det slik at de individer i en art som mangler en viss sunn skepsis ovenfor ukjente 'ting' har mindre sjanse til å videreføre sine gener. 

Hvis man tenker  seg at disse hypotetiske pingvinene ble 'beriket' med menneskelig bosetning og jakt på dem, så tror jeg at man relativt snart ville sett en endring i deres tillit til mennesker og at de som levde videre og fikk sjansen til å etterlate seg etterkommere, ville være de som utviste skepsis/flyktet når de så mennesker. 

Mennesker som utviser blind tillit til fremmede , enten  det nå er på et fremmed sted eller ute på byen, får ikke helt sjeldent betale for det.. 

For å si det veldig enkelt, hvis du drar ut på byen alene, treffer en fyr som du aldri har sett før og blir med han hjem etter en time..Vel , sorry mac men da anser jeg det som rimelig kørka. Det bør ikke komme som noe sjokk presis, hvis noe utrivelig skulle hende.

På samme måte med hund eller katt for den del. Går du bort til alle du møter og tror at dette er din nye bestevenn, så kan det gå deg ille..

Skrevet
4 minutes ago, QUEST said:

 Nå har jeg for lite kunnskap om pingvinarter til å uttale meg om deres intelligens men gjevnt over, så er det slik at de individer i en art som mangler en viss sunn skepsis ovenfor ukjente 'ting' har mindre sjanse til å videreføre sine gener. 

Men hos hund så er det nettopp skepsis mot ukjente ting og mennesker det som gir de mindre sjans til å formere seg. Spesielt for en labrador hvor det å være sosial og tillitsfull er uttalt ønskede egenskaper. Derfor er det "smart" for en labrador å være ukritisk til ukjente, enten det er folk, dyr eller gjenstander. Du baserer argumentene dine evolusjonært, men virker å glemme og gjenkjenne at mellom arter og kontekster så er det store forskjeller på hvilke egenskaper som gir bedre sjanser for overlevelse og videre til formering. Evolusjonært sett er ikke god evne til problemløsning er nødvendigvis en universiell "smart" strategi, det avhenger av kontekst i situasjonen der og da. Ikke minst fordi hva som er "problemløsende" vil kunne framstå i en milliard forskjellige varianter, og blir avhengig av å på mange måter defineres ut fra utfall.

Intelligens, "smart" og "dum" er menneskeskapte og essensialistiske kategorier med relativt store svakheter. De er kontekstavhengige enten man snakker om hund eller menneske og for meg ganske vanskelige fenomener å snakke om ut over det helt hverdagslige. Det synes jeg denne tråden godt beskriver på en god måte.

  • Like 3
Skrevet
31 minutter siden, Mari skrev:

Men hos hund så er det nettopp skepsis mot ukjente ting og mennesker det som gir de mindre sjans til å formere seg. Spesielt for en labrador hvor det å være sosial og tillitsfull er uttalt ønskede egenskaper. Derfor er det "smart" for en labrador å være ukritisk til ukjente, enten det er folk, dyr eller gjenstander. Du baserer argumentene dine evolusjonært, men virker å glemme og gjenkjenne at mellom arter og kontekster så er det store forskjeller på hvilke egenskaper som gir bedre sjanser for overlevelse og videre til formering. Evolusjonært sett er ikke god evne til problemløsning er nødvendigvis en universiell "smart" strategi, det avhenger av kontekst i situasjonen der og da. Ikke minst fordi hva som er "problemløsende" vil kunne framstå i en milliard forskjellige varianter, og blir avhengig av å på mange måter defineres ut fra utfall.

Intelligens, "smart" og "dum" er menneskeskapte og essensialistiske kategorier med relativt store svakheter. De er kontekstavhengige enten man snakker om hund eller menneske og for meg ganske vanskelige fenomener å snakke om ut over det helt hverdagslige. Det synes jeg denne tråden godt beskriver på en god måte.

Nei, jeg  har ikke glemt 'det' jeg ventet faktisk på at noen skulle påpeke det, når det kommer til menneskeskapte raser ;) 

Helt klart vil noen raser eller rettere sagt individer innen raser ha større formeringspotensiale, nettopp fordi 'dumme' egenskaper er ønsket av den/de som avler. Sammenligner man labrador og basenji f.eks, så er det jo ingen tvil om hvilken rase som antallsmessig har hatt mest suksess. Hvilket nok nettopp beror på at de egenskapene som jeg her for enkelhets skyld kaller 'dumhet' tiltaler mange flere mennesker, enn basenjiens egenskaper. 

Selvfølgelig vil det være store svakheter med såpass enkle merkelapper som 'dum' og ' smart'. Men for å ikke gjøre det alltfor komplisert, benyttet jeg disse. Like selvfølgelig vil kontekst ha mye og si mennigjen, uten å ta med en hel rekke med 'hvisomatte', så presenterte jeg det såpass enkelt som her. 

Skrevet

Mari summerte det veldig fint opp.

Apropo Basenji, hver gang jeg har hatt en basenjivalp i min varetekt så har jeg vært møtt av et oversosialt vesen som elsket alt og alle og ikke var redd noen. Endrer de seg fryktelig når de blir eldre? :P 

Skrevet
5 hours ago, QUEST said:

Hvis man tenker  seg at disse hypotetiske pingvinene ble 'beriket' med menneskelig bosetning og jakt på dem, så tror jeg at man relativt snart ville sett en endring i deres tillit til mennesker og at de som levde videre og fikk sjansen til å etterlate seg etterkommere, ville være de som utviste skepsis/flyktet når de så mennesker. 

Så vidt jeg vet klarer ikke dyrearter å tilpasse seg så fort. Gode eksempler på hjelpesløse fugler som ikke kan fly som fort ble utryddet av griske mennesker er "the dodo" (jeg vet ikke hva den heter på norsk), og den norske klassikeren Geirfuglen. Geirfuglen var jo praktisk talt den nordiske pingvinen, med enorm utbredelse over hele nordatlanteren fra canada via island til norge. Mennesket fant den og vips var den utryddet fordi den var så enkel å ta for seg. https://www.nrk.no/natur/xl/geirfuglen-ble-slaktet-ned-av-menneskers-gradighet-1.12962474

Skrevet
1 hour ago, Kangerlussuaq said:

Så vidt jeg vet klarer ikke dyrearter å tilpasse seg så fort. Gode eksempler på hjelpesløse fugler som ikke kan fly som fort ble utryddet av griske mennesker er "the dodo" (jeg vet ikke hva den heter på norsk), og den norske klassikeren Geirfuglen. Geirfuglen var jo praktisk talt den nordiske pingvinen, med enorm utbredelse over hele nordatlanteren fra canada via island til norge. Mennesket fant den og vips var den utryddet fordi den var så enkel å ta for seg. https://www.nrk.no/natur/xl/geirfuglen-ble-slaktet-ned-av-menneskers-gradighet-1.12962474

Dronte :) 

Skrevet
4 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Så vidt jeg vet klarer ikke dyrearter å tilpasse seg så fort. Gode eksempler på hjelpesløse fugler som ikke kan fly som fort ble utryddet av griske mennesker er "the dodo" (jeg vet ikke hva den heter på norsk), og den norske klassikeren Geirfuglen. Geirfuglen var jo praktisk talt den nordiske pingvinen, med enorm utbredelse over hele nordatlanteren fra canada via island til norge. Mennesket fant den og vips var den utryddet fordi den var så enkel å ta for seg. https://www.nrk.no/natur/xl/geirfuglen-ble-slaktet-ned-av-menneskers-gradighet-1.12962474

Det viser seg at dyr kan endre  adferd noe raskere enn man trodde tidligere. Her har man ett eksempel ; https://www.usn.no/forskning/forskningsnytt/bjornemor-beholder-ungene-lenger-article214309-27233.html:)

Skrevet
På 24.4.2018 at 7:19 PM, MarieR skrev:

I tillegg er labradoren blitt store hunder, som rent fysisk desverre minner stadig mer om mastiffer enn moderate retrievere, og det utgjør en ekstra utfordring ifht håndtering og kontroll. 

Ja de er blitt skikkelig kraftige, og hodet er skikkelig bredt

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en labradorhann som førstegangshund, sett bort i fra "oppveksthunden" som var en spets. Leste meg godt opp på rasen og treningsmetoder slik at jeg hele tiden delvis forventet hva som skulle komme framfor å bli sjokkert eller skuffet over adferd. Så nå som han er to år så er han litt "pling i bollen" til tider, men får han tid til å "varme opp" selvkontrollen og arbeidsmotivasjonen er han helt fantastisk. 
Han bestod bronsemerket når han var 8 mnd, og vi får til ganske avanserte lydighets- og jaktøvelser allerede. Får ofte mye skryt av instruktører på hvor fokusert og utholden han er i arbeid, men kan falle ut ved forstyrrelser hvis jeg ikke klarer å motivere han nok. Har gjort noen feil som nok har skapt en over gjennomsnittet forventningsfull hund ved passering og som videre fører til  tidvis frustrasjonsbjeffing, ellers er han lydløs. Ved hilsing på barn og voksne kan han være litt ukontrollert glad det første minuttet, men når han får kjørt seg ned til normal tilstedeværelse er han superforsiktig og veldig kontrollert selv med babyer. Er respektfull ovenfor andre hunder/valper og legger seg rett på rygg om det kommer en bøs hannhund, men kan ri på unge/jevnaldrende hanner og være litt intens med tisper helt til de gir beskjed. Han kan nok leke litt voldsomt hvis den andre hunden også leker voldsomt, har sett noen bulldozer-lignende tendenser. 
Han er utstillingsmodellen og har høstet excellent på snart et tosifret antall utstillinger, men likevel en atletisk kropp hvor jeg merker at dommere er litt like/dislike i forhold til at han da ser mindre massiv ut en de andre i ringen. Likevel er det dommere som har kommentert at han er "fit". 
Han er nok litt stresset av seg framfor å være den "late og dovne" labradoren som kan sovne over alt. Men dette tror jeg kan relateres til litt ustrukturert miljøtrening og ro-trening som valp, i tillegg til hormoner og forventninger om å være med på alt som skjer.

Usikker på om min neste hund blir en labrador på bakgrunn av at jeg føler jeg har vært litt heldig med han jeg har nå, men samtidig stiller jeg jo med en helt annen erfaring når jeg skal oppdra neste valp. 

 

  • Like 2
  • 2 weeks later...
Skrevet
På 29.4.2018 at 8:55 PM, BOP skrev:

Jeg har en labradorhann som førstegangshund, sett bort i fra "oppveksthunden" som var en spets. Leste meg godt opp på rasen og treningsmetoder slik at jeg hele tiden delvis forventet hva som skulle komme framfor å bli sjokkert eller skuffet over adferd. Så nå som han er to år så er han litt "pling i bollen" til tider, men får han tid til å "varme opp" selvkontrollen og arbeidsmotivasjonen er han helt fantastisk. 
Han bestod bronsemerket når han var 8 mnd, og vi får til ganske avanserte lydighets- og jaktøvelser allerede. Får ofte mye skryt av instruktører på hvor fokusert og utholden han er i arbeid, men kan falle ut ved forstyrrelser hvis jeg ikke klarer å motivere han nok. Har gjort noen feil som nok har skapt en over gjennomsnittet forventningsfull hund ved passering og som videre fører til  tidvis frustrasjonsbjeffing, ellers er han lydløs. Ved hilsing på barn og voksne kan han være litt ukontrollert glad det første minuttet, men når han får kjørt seg ned til normal tilstedeværelse er han superforsiktig og veldig kontrollert selv med babyer. Er respektfull ovenfor andre hunder/valper og legger seg rett på rygg om det kommer en bøs hannhund, men kan ri på unge/jevnaldrende hanner og være litt intens med tisper helt til de gir beskjed. Han kan nok leke litt voldsomt hvis den andre hunden også leker voldsomt, har sett noen bulldozer-lignende tendenser. 
Han er utstillingsmodellen og har høstet excellent på snart et tosifret antall utstillinger, men likevel en atletisk kropp hvor jeg merker at dommere er litt like/dislike i forhold til at han da ser mindre massiv ut en de andre i ringen. Likevel er det dommere som har kommentert at han er "fit". 
Han er nok litt stresset av seg framfor å være den "late og dovne" labradoren som kan sovne over alt. Men dette tror jeg kan relateres til litt ustrukturert miljøtrening og ro-trening som valp, i tillegg til hormoner og forventninger om å være med på alt som skjer.

Usikker på om min neste hund blir en labrador på bakgrunn av at jeg føler jeg har vært litt heldig med han jeg har nå, men samtidig stiller jeg jo med en helt annen erfaring når jeg skal oppdra neste valp. 

 

Jeg tror ikke du har vært heldig, synes det høres ut som du beskriver en gjennomsnittslig labrador jeg, som du har lagt ned bra med trening i :) 

Hvis man kikker seg litt rundt før man kjøper seg en labrador, så mener jeg at det ikke er så veldig vanskelig å finne en type som ikke er så svære som enkelte er. Jeg har ikke belegg for å si at "slik er det", men jeg har hørt folk diskutere dette med kjønnsdrift og innbilt svangerskap knyttet opp mot overvekt hos labrador. Vet at flere som konkurrerer med retrieverne sine passer ekstra på mat rundt løpetid, og at de trenes godt fysisk for å forebygge innbilt svangerskap hos tispene. Hvorvidt dette har en direkte sammenheng det vet jeg ikke, men det er en interessant tanke!

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...