Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
7 timer siden, Malamuten skrev:

Nei, det bør man ikke avle på, men avl er ikke 1+1=2 heller. Og variasjoner, utskudd osv forekommer, uansett. En del er nok dårlig avl også, altså, men dette er ikke hunder som nødvendigvis har det vondt med seg selv eller må ha kunstig hjelp, som du sier, de lærer seg og håndtere det selv, ofte tar det ikke lang tid heller og metoder osv trenger på ingen måte å være slemme. Greit å prøve å unngå så langt som over hodet mulig å avle slikt, selvsagt, men det er jo ikke akkurat hunder man løper å avliver fordi de har det så vondt med seg selv. Stort sett. Det finnes jo grader her og, og ifht treningsresultater, om man er konsekvent, tydelig og gjør det enkelt for hunden så ser man gjerne store resultater ila dager. Kanskje allerede dag 1. Og når slike hunder nå først finnes, samme hvorfor, så må man jo få lov til å håndtere det, for sin egen del og for hundens del. :) 

Nei, men det hjelper jo ikke ts her da, og ikke så hyggelig nødvendigvis å bli fortalt ganske direkte og på tynn bakgrunn at man gjør feil(spesielt når man kanskje ikke gjør feil) og det er ikke så vanskelig å forklare. Det er bare å si at timeout som treningsmetode med riktig timing og korte opphold, typ sekunder/minutter(ikke oppbevaring av hund i bur/bånd/på annet rom etc over lengre tid) er helt greit. Bortstuing av hunder man ikke orker å forholde seg til fordi det er "enkelt", er ikke greit, og har heller ingenting med hundetrening/oppdragelse eller timeout å gjøre.  Men at det kanskje bør spesifiseres litt for å ikke misstolkes eller missbrukes, ja, det er nok fornuftig. :) 

Nei avl er ikke så enkelt at 1+1=2. ( selv om en del later til å tro det..) Men det bør heller ikke komme som noen stor overraskelse, at avler man på hunder med f.eks manglende av-knapp, så er det relativt stor sjanse for at i alle fall en del av hvalpene arver det..Når disse hundene ender opp hos folk som overhodet ikke har bruk for eller kapasitet til å gi slike hunder nok og riktig trening/mosjon, så er ofte resultatet gitt på forhånd. 

Helt klart, mye av såkalt 'problemadferd' er helt naturlig og man kan spørre seg, både en og tre ganger om det er etisk forsvarlig  og 'tvinge' hunder til å passiviseres, for å passe inn i eiers mer eller mindre egnede hverdag.

Da kommer vi til noe annet,nemlig hvor mange har reell kompetanse til å forstå forskjellen på hund med mangel( her manglende avknapp) og en understimulert hund? Ikke mange relativt ferske hunde-eiere gjetter jeg..  Å forstå forskjellen og handle deretter er vesentlig, hvis ikke tvangsroer man en helt normal hund, som ikke trenger noe annet enn mer mosjon/trening. 

Nei, det er kanskje ikke 'hyggelig' å få høre at bur ikke er løsningen på 'alt' men jeg tipper at det er bare småtterier i forhold til den uhygge som svært mange burhønshunder  opplever, på daglig basis..

Skrevet
12 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Labradoren min var sånn når hun var ung: hun løp i sirkel på veranda til hun plutselig kunne hoppe inn i vinduet (hun lærte fort at det gjør vondt endog). Hun sprang i murvegger med hodet først, hun ramla ned bakker og hun har revet ne

Er slikt som dette vanlig på labrador? Ikke for å være ufin men hadde en av mine gjort noe slikt, hadde jeg gått ut fra at hunden var hjerneskadet. :P

  • Haha 1
Skrevet
55 minutes ago, QUEST said:

Er slikt som dette vanlig på labrador? Ikke for å være ufin men hadde en av mine gjort noe slikt, hadde jeg gått ut fra at hunden var hjerneskadet. :P

Vanlig og vanlig, jeg har bare hatt én men vet at disse Labradorene som er en håndfull (de som kjører max på alle instillinger) de er relativt der hvor min var. Hun er rivende intelligent altså, men når hun først går i raptus så går rullegardina ned og det er ingen mer hjemme. Se på det som en akademiker som endelig går på skikkelig rølpefylla eller narkotikarus.

Skrevet

Svar til Quest (gidder ikke quote alt):

Jeg får en følelse her av at du har hoppet 3 meter inn i en konklusjon uten å vite noe som helst.
Jeg kan også forstå hvorfor du gjør dette, da det finnes veldig mange der ute som absolutt ikke vet hva de gjør på.
Så for å svare deg på et par ting:
1. Jeg er helt sikker på at hun får nok tur og mosjon. Jeg har god erfaring med hund, men ingen erfaring med hund og baby - derfor søker jeg råd. 

2. Vi bruker ikke klikkertrening etter å ha "lest ingressen i 'Klikkertrenerens ABC'" (litt flåsete sagt av deg syns jeg) - vi har gått og går på kurs for å lære denne metoden av sertifisert hundetrener.

3. Jeg stenger henne aldri inne i buret i timevis for å bli kvitt problemet. Det er brukt som timeout, men etter tips fra andre postere her så skal vi prøve å sette henne ibånd et annet sted i huset heller og se om det har effekt. Vi MÅ roe henne ned uansett hva du mener om saken. Hun er fare for seg selv og andre når hun hadde disse raptusene. Jeg har selv blitt gul, blå og blodig av henne flere ganger.

4. Uten at jeg egentlig føler jeg trenger å "justify" dette for deg, men "buret" det er snakk om er hundens eget rom som er hele rommet under trappen. Det er stort, god "takhøyde" og plass til å sove, strekke seg, drikke/spise osv.  Her liker hun seg godt, og velger ofte heller å sove der enn feks i sengen vår om natten og går ofte der for å ta seg en pause. Grunnen til at dette er hvor hun har blitt satt i timeout er fordi vi ønsket at hun skulle føle seg trygg. Forøvrig har hun tilgang til hele huset, får ligge i sofaen, i sengen vår osv så mye hun vil. Hun er en skikkelig kosejente.

Svar til alle andre:

Takk for tilbakemeldinger. Jeg ønsker helst ikke at denne tråden blir en diskusjon om bur eller ikke bur osv. Det finnes nok av de trådene der ute.

Takk for tips om å trene litt med barnevogn uten barn - det skal vi teste.

Kom gjerne med flere tips som er relevante.

Skrevet

Min unghund har også vært/er sånn. Altså slik @Kangerlussuaq beskriver, "intelligent, men raptus med rullegardina ned og ingen hjemme". Det har vært vondt, flaut og frustrerende, men har på en måte funnet løsninger selv om problemet ikke er helt borte.

Nå hadde jeg ikke raptuser inne, men evig stressing når jeg var rolig. Løste det med å ha hunden i en grind(andre bruker bånd/lenke) inne. Slapp ut for å trene på det å være rolig(av og til belønne med en godbit når hunden lå og slappet av) og når jeg var på kjøkkenet(der jeg belønte for å ligge i ro i døra). Her gikk det seg til helt av seg selv. Plutselig en dag stresset ikke hunden når den var løs inne. Så prøv bånd eller inngjerding inne  :) 

Angående ute, jeg begynte å gå med grime/ha på grime(og klipse i båndet når jeg trengte det) fordi hunden var så sterk. Fikk plutselig en hel del kontroll når klikkene kom. Prøvde å forutse, her kom de når det plutselig skjedde litt mye (en del folk som passerte, hester, barn) og da gikk jeg inn og trente kontakt eller kastet godbiter i grøfta og hadde søk. I blant landet det hunden. Ellers har jeg vært nødt til å tråkke på båndet og holde hunden i ro, eller holde båndet helt kort. Telle til ti inni meg og gå videre. Hjalp det ikke, telte jeg til ti en gang til. Merkelig det der, men det har virket som en slags "restart" på hunden og rullegardinen har gått opp.

Gå pent i bånd treningen har for min del vært en annen ting enn de klikkene. Gå pent i bånd har jeg trent hele tiden, klikkene har jeg løst der og da. Og selv om min av og til går fint og andre ganger ikke, har det fungert å belønne frivillig kontakt hele turen (til det blir litt mye kontakt). Drar han ekstra mye/er ekstra på, stopper jeg opp og trener kontakt og kindereggøvelse, før vi går videre. Det lander de.

 

Men det som hjalp meg mest, var å høre at andre har det slik og at det er 99% sjanse at hunden vokser utav de klikkene :) Det er ikke uvanlig at unghunder er slik, men blir ofte et lite sjokk likevel (se alle 1-2 år gamle hundene på Finn.no til omplassering). Lykke til! Det kommer til å gå bra :) 

Skrevet
20 minutter siden, Karmolini skrev:

Svar til Quest (gidder ikke quote alt):

Jeg får en følelse her av at du har hoppet 3 meter inn i en konklusjon uten å vite noe som helst.
Jeg kan også forstå hvorfor du gjør dette, da det finnes veldig mange der ute som absolutt ikke vet hva de gjør på.
Så for å svare deg på et par ting:
1. Jeg er helt sikker på at hun får nok tur og mosjon. Jeg har god erfaring med hund, men ingen erfaring med hund og baby - derfor søker jeg råd. 

2. Vi bruker ikke klikkertrening etter å ha "lest ingressen i 'Klikkertrenerens ABC'" (litt flåsete sagt av deg syns jeg) - vi har gått og går på kurs for å lære denne metoden av sertifisert hundetrener.

3. Jeg stenger henne aldri inne i buret i timevis for å bli kvitt problemet. Det er brukt som timeout, men etter tips fra andre postere her så skal vi prøve å sette henne ibånd et annet sted i huset heller og se om det har effekt. Vi MÅ roe henne ned uansett hva du mener om saken. Hun er fare for seg selv og andre når hun hadde disse raptusene. Jeg har selv blitt gul, blå og blodig av henne flere ganger.

4. Uten at jeg egentlig føler jeg trenger å "justify" dette for deg, men "buret" det er snakk om er hundens eget rom som er hele rommet under trappen. Det er stort, god "takhøyde" og plass til å sove, strekke seg, drikke/spise osv.  Her liker hun seg godt, og velger ofte heller å sove der enn feks i sengen vår om natten og går ofte der for å ta seg en pause. Grunnen til at dette er hvor hun har blitt satt i timeout er fordi vi ønsket at hun skulle føle seg trygg. Forøvrig har hun tilgang til hele huset, får ligge i sofaen, i sengen vår osv så mye hun vil. Hun er en skikkelig kosejente.

Svar til alle andre:

Takk for tilbakemeldinger. Jeg ønsker helst ikke at denne tråden blir en diskusjon om bur eller ikke bur osv. Det finnes nok av de trådene der ute.

Takk for tips om å trene litt med barnevogn uten barn - det skal vi teste.

Kom gjerne med flere tips som er relevante.

Jeg har ingen problemer med å innrømme at snakk om burbruk er et rødt flagg for min del. Det forekommer ufattelig mye hodeløs burbruk bare her til lands,der hundene tilbringer 2/3 eller mer av døgnet i bur. Så ja, det kan nok hende at jeg reagerer tilsynelatende  noe skarpt når det blir snakk om bur. Jeg har vært i endel slike diskusjoner, både 'her og der' og jeg blir skremt av hvordan foll tilsynelatende syns det er helt innafor og greit, å ha hund i bur store deler av døgnet. Jeg skjønner dog at du reagerer, hvis du føler at du blir slått i hartkorn med disse, hvis det overhodet ikke forholder seg slik hjemme hos dere. 

Tur og mosjon; grunnen til at jeg ba deg spesifisere noe mer, er at det som er 'nok, mye, tilstrekkelig' for endel, er knapt noe å snakke om for andre. Det er en del varierende oppfatninger ute og går også fra såkalt 'profft' hold, hvor mye mosjon/tur en hund trenger. 

Jeg hadde ikke fått med meg at dere klikkertrente, vet ikke om du har nevnt det i tråden? Så det var ikke rettet til deg men en generell betraktningen i diskusjonen mellom meg og Malamuten. 

30 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Vanlig og vanlig, jeg har bare hatt én men vet at disse Labradorene som er en håndfull (de som kjører max på alle instillinger) de er relativt der hvor min var. Hun er rivende intelligent altså, men når hun først går i raptus så går rullegardina ned og det er ingen mer hjemme. Se på det som en akademiker som endelig går på skikkelig rølpefylla eller narkotikarus.

Siden jeg har stusset endel på just labrador, så oppretter jeg en ny tråd om rasens 'særegenheter' , istedenfor å lage en diskusjon inne i denne tråden :) 

Skrevet
14 hours ago, Kangerlussuaq said:

Jeg opplevde at det å bruke en line + halsbånd gav et annet budskap enn å sette hunden i et annet rom med døren igjen (altså isolering). Brukte aldri bur til timeout da jeg ikke ville at buret skulle oppfattes som noe negativt.

Gjennom bruk av line og halsbånd måtte hunden være rolig uten å bli holdt fast av et menneske, eller bli holdt fast av vegger. Den var normalt i rommet med oss, men den måtte roe seg ned. Den hadde samme underlag under beina (gulvet), den hadde samme vegger og farger rundt seg (veggene, dagslyset) og den hadde oss i synet. Det bare ble begrenset pga linas omkrets. Hunden min fattet fort at jeg får det jeg vil om jeg bare holder meg rolig.

Dermed har jeg hatt en følelse av, og bestemt meg for at dette betydde at: gjennom bruk av line + timeout fikk hunden en forståelse av å måtte være rolig samtidig som den hadde en normal tilstedeværelse i rommet. Uten begrensende faktorer eller utestengelse.

Altså er det forskjellen for meg.

(Å putte en labradorvalp i grind er ikke mulig, da de bulldoserer de ned :P Da må du feste grinda i betong som du støper ned i stuegulvet :P )

Ja, det var muligens litt dårlig formulert. Det er jo selvsagt forskjell på bur, bånd, eget rom, binge, holde osv, men ifht quest sitt innlegg om at timeout i bur var så ille. Timeout altså, ikke oppbevaring av hund i bur. 

Forskjeller er det, for min feks er ikke bånd et alternativ, det er bare en stor leke og belønning og funker ikke til læring eller ro feks, mens bak ei grind feks er veldig greit for henne. Evt i bur. Antar et annet rom ville gitt samme effekt og, men det bruker jeg ikke så vet ikke. Holding er heller ikke noe spesielt funksjonelt på denne :P 

Bånd er jo i aller høyeste grad en begrensende faktor. Det er jo derfor det hjelper. Men jeg skjønner at bundet vs bur eller grind feks kan ha en litt forskjellig effekt på hunden og læringskurven :) I hvilken retning vil jo antagelig være veldig individuelt fra hund til hund. 

Men jeg ser ikke at timeout er så himla negativt uansett hvordan man gjennomfører, ref quest sine utsagn, positivt er det jo ikke, det er jo en kjedelig konsekvens som skal skape læring, men om jeg geleider hunden min rolig til buret/grinda/båndet så er det vell ikke mer negativt enn om jeg gjør det samme når jeg trenger bur/bånd/grind av andre årsaker. Nå brukes sjeldent noe slikt her i huset, men jeg har iallefall aldri kjent på at hunden kanskje får en negativ følelse knyttet til buret sitt feks for at jeg tar en timeout på henne der. 

14 hours ago, QUEST said:

Nei avl er ikke så enkelt at 1+1=2. ( selv om en del later til å tro det..) Men det bør heller ikke komme som noen stor overraskelse, at avler man på hunder med f.eks manglende av-knapp, så er det relativt stor sjanse for at i alle fall en del av hvalpene arver det..Når disse hundene ender opp hos folk som overhodet ikke har bruk for eller kapasitet til å gi slike hunder nok og riktig trening/mosjon, så er ofte resultatet gitt på forhånd. 

Helt klart, mye av såkalt 'problemadferd' er helt naturlig og man kan spørre seg, både en og tre ganger om det er etisk forsvarlig  og 'tvinge' hunder til å passiviseres, for å passe inn i eiers mer eller mindre egnede hverdag.

Da kommer vi til noe annet,nemlig hvor mange har reell kompetanse til å forstå forskjellen på hund med mangel( her manglende avknapp) og en understimulert hund? Ikke mange relativt ferske hunde-eiere gjetter jeg..  Å forstå forskjellen og handle deretter er vesentlig, hvis ikke tvangsroer man en helt normal hund, som ikke trenger noe annet enn mer mosjon/trening. 

Nei, det er kanskje ikke 'hyggelig' å få høre at bur ikke er løsningen på 'alt' men jeg tipper at det er bare småtterier i forhold til den uhygge som svært mange burhønshunder  opplever, på daglig basis..

Det er ingen grunn til å ta diskusjonen til det nivået, for det er ingen her som snakker om å tvinge hunder til pasifisering. En understimulert hund blir ikke rolig og behagelig bare for at man trener litt rotrening. Det er ingen tvang over det. "tvang" på timeout, ja, men passifisering, nei. Og om så en understimulert hund blir utsatt for en timeout, samme om det er i bur eller bånd eller noe annet så gjør det neppe noe fra eller til. Det er vell ikke noe verre å være der understimulert i et minutt enn det er å være understimulert inn i huset hele dagen . Oppbevaring i bur etc blir en helt annen diskusjon og det er det iallefall ingen her som diskuterer nå. 

Ehh.. Nå var ikke problemet at du mente at bur ikke er løsningen på alt. Men at du antyder ting om folk og situasjoner du ikke vet noe om, og heller ikke prøver å finne ut noe om. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...