Gå til innhold
Hundesonen.no

Separasjonsangst (?) på tur


Meer
 Share

Recommended Posts

Hunden vår takler ikke at en av oss skiller vei når vi er flere i familien som er ute på tur med hunden. Han får helt anfall, bjeffer og drar i båndet så hardt han klarer i retningen personen gikk. Når jeg drar forsiktig i båndet og snakker til han for å få han til å komme etter meg (for å gå videre) så knurrer han, bjeffer og hopper opp. Det tar sikkert 15 min før han slapper av og vi kan gå videre. Han får også disse anfallene ellers når vi er ute og en i familien må forlate hunden, det er uheldig med mye bråk i situasjoner som for eksempel utstilling. 

Er dette en form for seperasjonsangst? Hjemme er han veldig selvstendig og avslappet. Han har ingen problemer med å være hjemme alene, han sover og tygger ikke på ting imens vi er borte. Kan det være relatert til alder? Han er 1 år og har alltid vært slik, men tror dere han kan bli tryggere etter hvert? Hvordan kan vi trene på dette? 

Endret av Meer
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frøkna mi er også sånn, verst hvis jeg går min vei, men også hvis andre gjør det. Hun har heller ikke separasjonsangst hjemme, er alene der uten problemer. Jeg aner ikke om jeg tenker rett her, men min teori er at det er mer unaturlig for flokkdyr å skille lag borte enn hjemme, fordi ute av eget trygge territorium er de mer avhengige av flokken enn der de føler seg tryggest, altså hjemme. Så jeg tenker at hun derfor ikke forstår hvorfor en plutselig stikker av fra flokken, og at det gjør henne urolig og stressa. 

Nå er det ikke så ofte at en av oss går bort fra flokken og blir borte, vi kommer som regel tilbake, fordi vi har gått inn en butikk eller lignende. Og det har hjulpet litt, at hun erfarer at vi kommer tilbake. Og så har vi utnyttet dette til å trene spor med henne, i form at "gjemsel", altså at en går av gårde og gjemmer seg, og så skal den andre og voffen lete og finne. Dette falt henne veldig naturlig, og vi trengte ikke å trene for å få henne til å skjønne poenget, lyspæra gikk på på første forsøk. Nå elsker hun det, og synes det er innmari stas å finne oss. Så gira blir hun når hun må vente at folk til og med har kommet løpende til fordi de tror hun er skadet eller blir torturert. Forståelig, hun høres sånn ut :P 

Jeg tenker at det blir som med annen belønningsbasert trening, og etter samme prinsipp som man trener på å være hjemme alene. Først så går en person bare rundt hjørnet, og kommer tilbake med en gang. Så blir h*n rundt hjørnet litt lenger for hver gang. Mens man venter med hunden kan man jobbe med andre ting, for å distrahere, som lett hverdagslydighet, og belønning for å være rolig og for å gjøre den han blir bedt om. Og så kommer den store belønningen, altså den bortkomne personen. Og så kan man etter hvert begynne å legge inn en gang i mellom at den som går ikke kommer tilbake, og så øke hyppigheten, slik belønningen ikke kommer hver gang, men til slutt kommer bare 20% av gangen, f.eks. Dette er slik jeg ville gjort det om vi hadde behov for at hunden vår skulle skjønne dette, men som sagt, vi går omtrent aldri permanent vekk fra turfølget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei alle hundefolk! 😀 Jeg er på jakt etter en ny turkompis og følgesvenn. Jeg har tenkt på rase lenge og ønsker også innspill fra dere, så håper dere kan hjelpe meg. Jeg er tidligere vant med Alaska Husky da jeg har hatt 2 av den rasen, jeg elsker polarhunder og liker veldig personligheten og ærligheten til huskyene, så jeg var i utgangspunktet bestemt på en ny Alaska, men har senere sett mye på Siberian (SH grunnet at jeg liker at de er kraftigere) men så er det som trekker ned at jeg gjerne ønsker en som kan være litt løs i rundt meg når jeg holder på ute uten og stikke av, har også sauer beitende rundt eiendommen så det er jaktinstinktet som er litt vanskelig. Jeg bor på et stort småbruk med masse plass, går mye turer både i skog og på fjellet. Har også sett litt på rasen Lapsk vallhund, da de er litt like i utseende men den er en gjeterhund og har lite jaktlyst, gjeterhunder har jeg lite erfaring med og er redd det kan bli slitsomt mye lyd (helt greit med lyd når de er i aktivitet og lek) men vil ikke ha en som står å bjeffer hele dagen. Er også redd for at den skal begynne å gjete på alt. Jeg har gått litt tom for alternativer på eventuelt flere raser, og der håper jeg dere kan hjelpe. Er også interessert i å høre erfaringer fra folk som har Siberian eller Lapsk.
    • Vesle Yoshi er blitt over 2 år nå. Vi driver stort sett med blåbær løp da han er en smule overivrig på stevner og vil hilse på alle, så vi er avhengig av gjerder. Han har dog startet noen offesielle stevner. Han ble 3. beste agility hund i japaner klubben. Han er fremdeles minstemann i flokken og er kjempeglad for at båndtvangen er over, han elsker å løpe.
    • Han er helt nydelig😍  Blir veldig nysgjerrig på en sånn en dag😅
    • Tusen takk for det. Da er oppdretteren useriøs men jeg visste ikke om det før jeg kjøpte valpen. Ikke alt man kan lese om på dogweb eller Facebook.
    • Nei, seriøse oppdrettere lurer naturligvis ikke valpekjøpere. Useriøse oppdrettere gjør hva de vil.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...