Gå til innhold
Hundesonen.no

Separasjonsangst (?) på tur


Meer
 Share

Recommended Posts

Hunden vår takler ikke at en av oss skiller vei når vi er flere i familien som er ute på tur med hunden. Han får helt anfall, bjeffer og drar i båndet så hardt han klarer i retningen personen gikk. Når jeg drar forsiktig i båndet og snakker til han for å få han til å komme etter meg (for å gå videre) så knurrer han, bjeffer og hopper opp. Det tar sikkert 15 min før han slapper av og vi kan gå videre. Han får også disse anfallene ellers når vi er ute og en i familien må forlate hunden, det er uheldig med mye bråk i situasjoner som for eksempel utstilling. 

Er dette en form for seperasjonsangst? Hjemme er han veldig selvstendig og avslappet. Han har ingen problemer med å være hjemme alene, han sover og tygger ikke på ting imens vi er borte. Kan det være relatert til alder? Han er 1 år og har alltid vært slik, men tror dere han kan bli tryggere etter hvert? Hvordan kan vi trene på dette? 

Endret av Meer
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frøkna mi er også sånn, verst hvis jeg går min vei, men også hvis andre gjør det. Hun har heller ikke separasjonsangst hjemme, er alene der uten problemer. Jeg aner ikke om jeg tenker rett her, men min teori er at det er mer unaturlig for flokkdyr å skille lag borte enn hjemme, fordi ute av eget trygge territorium er de mer avhengige av flokken enn der de føler seg tryggest, altså hjemme. Så jeg tenker at hun derfor ikke forstår hvorfor en plutselig stikker av fra flokken, og at det gjør henne urolig og stressa. 

Nå er det ikke så ofte at en av oss går bort fra flokken og blir borte, vi kommer som regel tilbake, fordi vi har gått inn en butikk eller lignende. Og det har hjulpet litt, at hun erfarer at vi kommer tilbake. Og så har vi utnyttet dette til å trene spor med henne, i form at "gjemsel", altså at en går av gårde og gjemmer seg, og så skal den andre og voffen lete og finne. Dette falt henne veldig naturlig, og vi trengte ikke å trene for å få henne til å skjønne poenget, lyspæra gikk på på første forsøk. Nå elsker hun det, og synes det er innmari stas å finne oss. Så gira blir hun når hun må vente at folk til og med har kommet løpende til fordi de tror hun er skadet eller blir torturert. Forståelig, hun høres sånn ut :P 

Jeg tenker at det blir som med annen belønningsbasert trening, og etter samme prinsipp som man trener på å være hjemme alene. Først så går en person bare rundt hjørnet, og kommer tilbake med en gang. Så blir h*n rundt hjørnet litt lenger for hver gang. Mens man venter med hunden kan man jobbe med andre ting, for å distrahere, som lett hverdagslydighet, og belønning for å være rolig og for å gjøre den han blir bedt om. Og så kommer den store belønningen, altså den bortkomne personen. Og så kan man etter hvert begynne å legge inn en gang i mellom at den som går ikke kommer tilbake, og så øke hyppigheten, slik belønningen ikke kommer hver gang, men til slutt kommer bare 20% av gangen, f.eks. Dette er slik jeg ville gjort det om vi hadde behov for at hunden vår skulle skjønne dette, men som sagt, vi går omtrent aldri permanent vekk fra turfølget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Personlig er jeg veldig glad i bichon-rasene, selv om de krever litt klipping og børsting. Med riktig sosialisering og trening så er de fine familiehunder som kan være med på det meste. Om dere lener mot spaniel så synes jeg personlig at springeren er et bedre valg. Cockeren og de mindre (king charles og cavalier) har mye helseproblemer. De er fine familiehunder, men krever også litt pelsstell. Shetland sheepdog kan være et alternativ. Hvis dere ikke vil ha pelsstell i det hele tatt så ta en titt på dansk/svensk gårdshund. De kan bjeffe når det kommer besøk, går folk på veien, osv. men ikke noe mer enn de fleste andre små raser. De er glatthåret, men røyter da korte hår minst et par ganger i året, som er normalt for alle røytende raser. De er aktive og trenger både fysisk og mental aktivisering, og kan kanskje minne litt om beagle hvis det er utseende som trekker der. Mellompuddel eller dvergpuddel er morsomme og allsidige hunder, de må klippes/børstes.
    • Takk for utfyllende svar og gode råd!  Hvis vi skulle se på en mindre hund, er det noen raser du vil anbefale da?   Hvis vi lener mot spaniel: vil en cocker spaniel eller springer spaniel være et bedre valg? 
    • Har jobbet i kafé tidligere, og etter det jeg kan huske så benyttet vi oss av et spesifikt middel for å bløtlegge bestikk i noen minutter før steamer. Het vel «Dip-It» eller noe sånt.
    • Det ser jo ut som at det virker å bruke strup, men jeg ønsker ikke å bruke det på hundene mine uansett. Mykere metoder tar nok lengre tid, og krever sikkert mer av meg som hundefører, men jeg ønsker heller å legge inn den innsatsen enn å påføre smerte på hundene mine. Hva forskning sier er ikke så relevant for meg, når jeg ser at jeg klarer å oppnå det jeg ønsker uten å bruke brutale metoder så gjør jeg selvsagt det.  Ingen av mine hunder er enkle typer, så når det går an å få de til å fungere godt uten bruk av vold så tenker jeg det skal være mulig for de fleste. 
    • Det er veldig lenge siden jeg har brukt noe slik(da jeg gikk på folkehøyskole for 20+ år siden). Men jeg husker at man skulle skylle før man satte inn i maskinen. Jeg fant også dette, om det er til noe hjelp; Oppvaskmaskin til industri: Slik får du best resultat - Machine Products Storkjøkken AS
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...