Gå til innhold
Hundesonen.no

Tissing i søvne og mulig kennelhoste


GoldenSonja
 Share

Recommended Posts

Hei :) 

Jeg har nylig fått meg en Golden Retriever tispe, hun er nå blitt 4 mnd og storkoser seg i sitt nye hjem. Hun er svært tillitsfull og jeg har ikke sett noen tegn til at hun føler seg utrygg, tvert imot. 

Jeg var hos veterinæren med henne i dag fordi jeg mistenker kennelhoste. Hun har ofte brekninger (uten oppkast) og tørrhoste, men er helt fin i formen ellers. Fikk høre fra eieren til en valp fra samme kullet at deres valp også hadde disse brekningene og tørrhosten, den fikk påvist kennelhoste. Så sjansen er stor for at Sonja også har det, da hun har de samme symptomene.

I tillegg til dette nevnte jeg også for veterinæren at hun tisser på seg i søvne, nesten hver kveld. Dette skjer som regel når hun ligger å sover (før vi har lagt oss), og rett etter kveldsturen der hun også tisser. Jeg ser helt klart at dette skjer i søvne. Hun våkner selvsagt av dette og begynner å vaske seg selv, det er da jeg oppdager det og må springe inn i dusjen med henne.

Hun drikker veldig mye vann, og noen ganger ser det ut som det går rett igjennom. Da får hun bare gått noen meter før hun plutselig tisser, og dette tisset er heilt blankt og lukter ikke (akkurat som vannet). Normalt sett når hun må "på do", så gir hun beskjed med å gå til ytterdøren, hun er veldig flink til det. Men i disse tilfellene så ser det ikke ut som hun en gang er klar over at hun må tisse.

Jeg har hatt hunder før, men har aldri vært borti dette her. Når jeg fortalte alt dette til veterinæren, fikk jeg ikke den hjelpen eller rådene jeg hadde håpet på. Han sa kun at han trodde ikke at det var noe galt med henne, og at alt dette sikkert bare skyldes at hun ikkje var helt trygg i hjemmet sitt enda og at det pleide ta litt tid før hunden var stueren.. Da lurer jeg på; Hva har det med brekninger og tørrhoste å gjøre? Og som jeg nevnte tidligere så ser jeg ingen tegn til at hun føler seg utrygg.

Veterinærbesøket gjordet meg ikke noe klokere og resulterte i innkjøp av en spray som skal gjøre at hunden føler seg trygg... what?

Det jeg lurer på er om noen har erfaring med dette? og eventuelle tips og råd? :) 

- Tonje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk du noen tips ifht den misstenkte kennelhosten? Eller ble det avfeid også, sammen med at hun tisser på seg i søvne? Kennelhosten har jeg ikke så mye erfaring med, men for voksne, ellers friske hunder så handler det vell stort sett bare om å hvile og unngå å smitte andre. Litt som med forkjølelse hos oss mennesker. Blir valpen skikkelig dårlig så må du uansett kontakte vetrinær for bistand selvsagt. Usikker på om hun er ekstra utsatt eller noe pga alder. Er hun vaksinert som hun skal osv? 

Om hun drikker mye så vil jeg nok tro at det rett og slett er derfor hun tisser seg ut. Hun burde vell ha våknet, men hun er jo ung så ikke sikkert hun har helt kontroll enda :) Føler du hun drikker for mye? Altså som i at det er noe galt? Eller er det bare fordi hun er veldig aktiv at hun blir litt ekstra tørst? Det finnes vell noen tilstander som kan forårsake økt tørste og pga det også mye tissing, men du må jo nesten avgjøre om du tenker det er et tegn på noe galt eller ikke. Ville startet med blodprøver isåfall, hvor man sjekker ganske bredt for å fange opp om det er noe. Og, er man missfornøyd med svaret man får fra en vetrinær så er det veldig greit å oppsøke en annen vetrinær, evt ringe å høre hva de sier. :) 

 

Endret av Malamuten
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Malamuten said:

Fikk du noen tips ifht den misstenkte kennelhosten? Eller ble det avfeid også, sammen med at hun tisser på seg i søvne? Kennelhosten har jeg ikke så mye erfaring med, men for voksne, ellers friske hunder så handler det vell stort sett bare om å hvile og unngå å smitte andre. Litt som med forkjølelse hos oss mennesker. Blir valpen skikkelig dårlig så må du uansett kontakte vetrinær for bistand selvsagt. Usikker på om hun er ekstra utsatt eller noe pga alder. Er hun vaksinert som hun skal osv? 

Om hun drikker mye så vil jeg nok tro at det rett og slett er derfor hun tisser seg ut. Hun burde vell ha våknet, men hun er jo ung så ikke sikkert hun har helt kontroll enda :) Føler du hun drikker for mye? Altså som i at det er noe galt? Eller er det bare fordi hun er veldig aktiv at hun blir litt ekstra tørst? Det finnes vell noen tilstander som kan forårsake økt tørste og pga det også mye tissing, men du må jo nesten avgjøre om du tenker det er et tegn på noe galt eller ikke. Ville startet med blodprøver isåfall, hvor man sjekker ganske bredt for å fange opp om det er noe. Og, er man missfornøyd med svaret man får fra en vetrinær så er det veldig greit å oppsøke en annen vetrinær, evt ringe å høre hva de sier. :) 

 

Nei, fikk ingen tips ang. kennelhoste. Han kjente litt på henne (på magen) og sa at det ikke var det.. Jeg har heller ingen erfaring med dette fra før, men valpen fra samme kullet måtte hvile i 2-3 uker (som du nevnte). Hun er heldigvis ikke dårlig, men den brekningen høres ikke særlig bra ut og jeg føler meg litt hjelpesløs.

Jeg la merke til at hun var svært tørst nesten med en gang jeg fikk henne, og det er andre som også har påpekt dette. Hun er en veldig rolig og behagelig hund (til å være valp), hun leker selvsagt mye, men ingen voldsom leking. Jeg har prøvd å sett etter om det kun er etter kun har lekt eller gått tur at hun drikker så mye vann, men ser ikke noe mønster. Kan så klart hende at hun bare elsker det norske vannet (hun er fra Bosnia) :P. Men siden hun er flink til å gi beskjed når hun må ut å tisse, så blir jeg litt bekymret når hun tisser i søvne og de gangene det går rett igjennom etter hun har drukket. Har googlet et del, men da kommer jo bare skrekkhistoriene opp, det er kanskje ikke det lureste når jeg er nybakt hundemor.. Men jeg tror virkelig ikke at dette har den forklaringen som veterinæren kom med. Jeg vurderer å ringe en annen dyreklinikk, selv om jeg har hatt god erfaring med de tidligere.

Takk for svar! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@GoldenSonja å få en second oppinion trenger ikke å ha noe med hvor flinke vetrinærer er. Noen ganger er det litt flaks rett og slett å treffe på rett vetrinær som har vært borti lignende før osv. Og noen ganger så kan selvsagt kompetansen skorte litt også, generelt eller bare på noen områder som noen andre er bedre på. Det kan jo til og med være en missforståelse, at dyrlegen ikke oppfattet alvorlighetsgraden av det du prøvde å formidle feks e.l. Men uansett så er det helt innenfor å høre med noen andre om man ikke er fornøyd med svaret man fikk :) Det stemmer nok ganske bra vil jeg tro. Kennelhoste er jo som en slags forkjølelse. Det er litt individuelt hvor hardt det rammer, men for normale hunder med normalt immunforsvar og vaksiner i orden så er det som regel ikke ille. Man kan lufte og rusle litt, men selvsagt unngå hard trening osv. Også bør du nok ha noen uker karantene pga smitte, sånt finner du sikkert på nett.

Om du er usikker på tissingen så ville jeg fått tatt blodprøver jeg. Det er nå forholdsvis enkelt og greit og da får du kanskje noen svar. Enten i form av avkrefting eller de finner noe som du da evt kan behandle, mest sannsynlig :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med kennelhoste så er det som oftest TLC (tender loving care) som er det beste. Det er i utgangspunktet virus som herjer og lite man kan gjøre enn å støtte hunden gjennom det, samt unngå å smitte andre. OM hosten går fra tørrhoste til surklehoste, type det kommer opp slim eller du ser hun svelger mye etter en hostekule), så setter man i gang med medisiner.

At hun drikker mer kan være en konsekvens av kennelhosten, da det er en naturlig reaksjon på f.eks feber. Men om du er bekymret for drikkinga (og tissinga) så ville jeg tatt med en urinprøve til veterinæren og få den sjekka, kan ikke skade med en blodprøve heller. En ting som kan være hjelpsomt for dyrlegen er at du måler nøyaktig hvor mye hun drikker i løpet av et døgn. Får ofte inn folk som sier hunden drikker mye, men når jeg spør hvor mye så kan de ikke svare mer nøyaktig enn "to-tre skåler", det sier meg veldig lite da skåler kommer i alle størrelser fra pittesmå til flere liter. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest atiram

synes det høres rart ut ja, at den tisser på seg i søvne når den også gjør fra seg ute.
har hatt en valp som tisset seg ut en gang, og det var da den sovnet på fanget mitt etter en lang dag med reise da jeg hentet henne. da turte hun ikke å tisse ute, men da hun sovnet og fikk slappe av kom det jo strømmende på.
dersom den derimot var motvillig til å tisse ute kunne jeg ha forstått litt bedre hvorfor den tisser seg ut.

om vet. ikke gidder å hjelpe deg så oppsøk en annen for råd og hjelp. jeg tenker med en gang i retning uvi eller diabetes. men så krisemaksimerer jeg ganske fort, noe som ofte gir utslag i at jeg heller ringer to ganger for mye til vet. en en gang for lite.
hunden har tross alt bare deg til å se etter dens ve og vel.

lykke til med valpen. håper alt ordner seg til det beste.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...