Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny valp i hus for første gang


Mariss
 Share

Recommended Posts

Hei,

Har akkurat hentet en japansk spisshundvalp på 8 uker. Han er helt herlig og lærer veldig fort! Håper noen kan svare på spørsmålene mine.

1. Har trent en del kontakttrening, som har resultert i at hunden nå tar kontakt i mange ulike situasjoner, noe som er helt supert! Men hvor ofte bør dette belønnes for å vedlikeholdes? Jeg kan jo ikke belønne hver gang, samtidig som jeg er redd for å ikke belønne slik at hunden slutter å ta kontakt.

2. Jeg har trent en del med hunden, noe som medfører at det blir gitt mange godbiter i løpet av en dag. Kan det bli for mye godbiter? Må legge til at godbitenes størrelse er tilpassa hunden.

3. Jeg bor i blokk og må forebygge unødig bjeffing. I de få dagene jeg har hatt han har han bjeffa lite, dvs. 2-3 bjeff pr dag. Sier dette noe om hundens anlegg for å bjeffe, eller er det slik at valper som regel bjeffer mer/mindre enn hva den gjør når den blir voksen? Jeg ser at hunden ofte reagerer på lyder i blokka, uten å bjeffe. Er dette noe som vil fortsette, eller er det sannsynlig å tro at han plutselig vil begynne å bjeffe på disse lydene når han blir eldre? Han legger seg ofte ved inngangsdøra/i gangen, noe jeg leste en plass at ikke var bra mtp. å fremprovosere vokterinstinkt.

 

Håper på svar :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Man kan aldri belønne kontakt for mye.  Og det er vell en "øvelse " det er greit å aldri fade ut belønning helt på.  Belønn når du kan,  så lenge det ikke går over til mas i situasjoner hvor du ikke ønaker det.  Også får du ikle gjort så mye de gangene du evt ikke har godis tilgjengelig,  annet enn å bare rose og vise at det er bra. 

2. Sånn rent helsemessig spørs det vell hva du gir da og hvor mye.  Blir de tjukke så kan man bare gi litt mindre mat til måltidene. 

3. Vanskelig å si.  De skal jo gjennom store utviklinger fremover både mentalt og fysisk.  Litt som med barn så kan det også endre seg til det negative.  At de når de er veldig små kanskje ikke helt forstår hva som foregår og derfor ikke reagere,  og bli mer skeptisk etterhvert.  Men som regel så blir en trygg valp en trygg hund,  og en trygg hund har ofte ikke så stort behov fpr å varsle så mye. Ikke i tide og utide iallefall. Så om hunden virker trygg så er den nok det.  Perioder kan de dog oppleve uansett,  hvor alt er litt ekkelt e. L.  Men de går over igjen ?

Og nei,  så lenge han slapper  av så gjør det ingenting hvor han ligger.  Antagelig så ligger han der fordi det er kjøligere ved døren.  Typisk hunder med varm pels. Den dagen du evt føler at han går å legger seg der utelukkende for å vokte,  da kan du evt vurdere tilgangen  hans. Om det skjer. ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Malamuten skrev:

1. Man kan aldri belønne kontakt for mye.  Og det er vell en "øvelse " det er greit å aldri fade ut belønning helt på.  Belønn når du kan,  så lenge det ikke går over til mas i situasjoner hvor du ikke ønaker det.  Også får du ikle gjort så mye de gangene du evt ikke har godis tilgjengelig,  annet enn å bare rose og vise at det er bra. 

2. Sånn rent helsemessig spørs det vell hva du gir da og hvor mye.  Blir de tjukke så kan man bare gi litt mindre mat til måltidene. 

3. Vanskelig å si.  De skal jo gjennom store utviklinger fremover både mentalt og fysisk.  Litt som med barn så kan det også endre seg til det negative.  At de når de er veldig små kanskje ikke helt forstår hva som foregår og derfor ikke reagere,  og bli mer skeptisk etterhvert.  Men som regel så blir en trygg valp en trygg hund,  og en trygg hund har ofte ikke så stort behov fpr å varsle så mye. Ikke i tide og utide iallefall. Så om hunden virker trygg så er den nok det.  Perioder kan de dog oppleve uansett,  hvor alt er litt ekkelt e. L.  Men de går over igjen ?

Og nei,  så lenge han slapper  av så gjør det ingenting hvor han ligger.  Antagelig så ligger han der fordi det er kjøligere ved døren.  Typisk hunder med varm pels. Den dagen du evt føler at han går å legger seg der utelukkende for å vokte,  da kan du evt vurdere tilgangen  hans. Om det skjer. ?

Tusen takk for nyttig svar! :D

Jeg ser at når han bjeffer er det som regel pga. stress el fordi han vil ha oppmerksomhet/er giret (slik jeg har tolket det i hvert fall), men han har aldri bjeffet på lyder, enten han har reagert på de eller ikke. Prøver å belønne når han reagerer på lyden (typ fra oppgangen i blokka), men ikke bjeffer. Er det en god løsning?

Elles ignorerer jeg bjeffingen fullstendig innendørs. Men dette er ikke like lett utendørs, da han gjerne bjeffer når han springer mot meg under innkalling el lek osv.. Men det viktigste er at han ikke bjeffer innendørs. Kan det vere et problem å ignorere bjeffingen inne, men ikke alltid ute?

I dag da vi var ute hilset han på to personer, den ene personen bjeffet han litt på rett før hilsingen, men selve hilsingen gikk helt fint. Håper ikke dette blir en vane at han bjeffer hver gang han skal hilse. Men dette går seg vell gjerne til etter hvert som han ser at folk er greie å hilse på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ønsker du at hunden skal reagere på lyder i oppgangen? Du kan nok kanskje risikere å gjøre hunden mer oppmerksom på lyder ved å belønne for dette. Det du ønsker er vel egentlig at hunden skal ignorere lydene? 

Selv foretrekker jeg å ignorere lyder i oppgangen og andre lyder fra naboer eller lyder utenfra. Jeg gjør ikke noe av meg når vi hører lyd, og reagerer ikke dersom valpen blir oppmerksom på lydene. Oppfører meg akkurat som jeg ville gjort om valpen ikke var der. Veldig snart blir lydene fra naboer uinteressante, og bare en naturlig del av hverdagen.

Siden du har en rase som har lett for å bjeffe ville jeg kanskje heller fokusert på å være rolig når noen kommer inn døren. Ikke overtene det, men øve når sjansen naturlig byr seg :)

Jeg tror uansett ikke det er noen overveiende sjanse for at gneldring vil bli et problem for dere, i og med at hunden vokser opp i blokk og dermed vil være vant til lyder fra den er liten. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang punkt 3. Ettersom dette er en spisshund så vil jo varsleinstinktet være høyt. Jeg har pomeranian selv og min valp var helt stille fram til rundt 6 mnd. Så jeg tror ikke du kan lese så mye ut av oppførsel i noen ukers alder kontra voksen alder. Min varsler nå for folk ute, når folk kommer inn og når hun tror det er noen nye som har kommet inn. Bor i hus nå ( midlertidig) så vil bli mindre av sistnevnte når jeg flytter til leilighet. Men poenget er at hun plutselig begynte å reagere på folk i oppgang og ble mer terretorial ettersom hun ble eldre. Så det at valpen ikke bjeffer nå trenger ikke bety at den ikke kommer til å skjønne greia til slutt. ( på godt og vondt)  min får ikke lov til å bjeffe unødig, men ikke så lett å trene vekk :( 

Endret av Eliza
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...