Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Har akkurat hentet en japansk spisshundvalp på 8 uker. Han er helt herlig og lærer veldig fort! Håper noen kan svare på spørsmålene mine.

1. Har trent en del kontakttrening, som har resultert i at hunden nå tar kontakt i mange ulike situasjoner, noe som er helt supert! Men hvor ofte bør dette belønnes for å vedlikeholdes? Jeg kan jo ikke belønne hver gang, samtidig som jeg er redd for å ikke belønne slik at hunden slutter å ta kontakt.

2. Jeg har trent en del med hunden, noe som medfører at det blir gitt mange godbiter i løpet av en dag. Kan det bli for mye godbiter? Må legge til at godbitenes størrelse er tilpassa hunden.

3. Jeg bor i blokk og må forebygge unødig bjeffing. I de få dagene jeg har hatt han har han bjeffa lite, dvs. 2-3 bjeff pr dag. Sier dette noe om hundens anlegg for å bjeffe, eller er det slik at valper som regel bjeffer mer/mindre enn hva den gjør når den blir voksen? Jeg ser at hunden ofte reagerer på lyder i blokka, uten å bjeffe. Er dette noe som vil fortsette, eller er det sannsynlig å tro at han plutselig vil begynne å bjeffe på disse lydene når han blir eldre? Han legger seg ofte ved inngangsdøra/i gangen, noe jeg leste en plass at ikke var bra mtp. å fremprovosere vokterinstinkt.

 

Håper på svar :D

Skrevet

1. Man kan aldri belønne kontakt for mye.  Og det er vell en "øvelse " det er greit å aldri fade ut belønning helt på.  Belønn når du kan,  så lenge det ikke går over til mas i situasjoner hvor du ikke ønaker det.  Også får du ikle gjort så mye de gangene du evt ikke har godis tilgjengelig,  annet enn å bare rose og vise at det er bra. 

2. Sånn rent helsemessig spørs det vell hva du gir da og hvor mye.  Blir de tjukke så kan man bare gi litt mindre mat til måltidene. 

3. Vanskelig å si.  De skal jo gjennom store utviklinger fremover både mentalt og fysisk.  Litt som med barn så kan det også endre seg til det negative.  At de når de er veldig små kanskje ikke helt forstår hva som foregår og derfor ikke reagere,  og bli mer skeptisk etterhvert.  Men som regel så blir en trygg valp en trygg hund,  og en trygg hund har ofte ikke så stort behov fpr å varsle så mye. Ikke i tide og utide iallefall. Så om hunden virker trygg så er den nok det.  Perioder kan de dog oppleve uansett,  hvor alt er litt ekkelt e. L.  Men de går over igjen ?

Og nei,  så lenge han slapper  av så gjør det ingenting hvor han ligger.  Antagelig så ligger han der fordi det er kjøligere ved døren.  Typisk hunder med varm pels. Den dagen du evt føler at han går å legger seg der utelukkende for å vokte,  da kan du evt vurdere tilgangen  hans. Om det skjer. ?

  • Like 1
Skrevet
14 timer siden, Malamuten skrev:

1. Man kan aldri belønne kontakt for mye.  Og det er vell en "øvelse " det er greit å aldri fade ut belønning helt på.  Belønn når du kan,  så lenge det ikke går over til mas i situasjoner hvor du ikke ønaker det.  Også får du ikle gjort så mye de gangene du evt ikke har godis tilgjengelig,  annet enn å bare rose og vise at det er bra. 

2. Sånn rent helsemessig spørs det vell hva du gir da og hvor mye.  Blir de tjukke så kan man bare gi litt mindre mat til måltidene. 

3. Vanskelig å si.  De skal jo gjennom store utviklinger fremover både mentalt og fysisk.  Litt som med barn så kan det også endre seg til det negative.  At de når de er veldig små kanskje ikke helt forstår hva som foregår og derfor ikke reagere,  og bli mer skeptisk etterhvert.  Men som regel så blir en trygg valp en trygg hund,  og en trygg hund har ofte ikke så stort behov fpr å varsle så mye. Ikke i tide og utide iallefall. Så om hunden virker trygg så er den nok det.  Perioder kan de dog oppleve uansett,  hvor alt er litt ekkelt e. L.  Men de går over igjen ?

Og nei,  så lenge han slapper  av så gjør det ingenting hvor han ligger.  Antagelig så ligger han der fordi det er kjøligere ved døren.  Typisk hunder med varm pels. Den dagen du evt føler at han går å legger seg der utelukkende for å vokte,  da kan du evt vurdere tilgangen  hans. Om det skjer. ?

Tusen takk for nyttig svar! :D

Jeg ser at når han bjeffer er det som regel pga. stress el fordi han vil ha oppmerksomhet/er giret (slik jeg har tolket det i hvert fall), men han har aldri bjeffet på lyder, enten han har reagert på de eller ikke. Prøver å belønne når han reagerer på lyden (typ fra oppgangen i blokka), men ikke bjeffer. Er det en god løsning?

Elles ignorerer jeg bjeffingen fullstendig innendørs. Men dette er ikke like lett utendørs, da han gjerne bjeffer når han springer mot meg under innkalling el lek osv.. Men det viktigste er at han ikke bjeffer innendørs. Kan det vere et problem å ignorere bjeffingen inne, men ikke alltid ute?

I dag da vi var ute hilset han på to personer, den ene personen bjeffet han litt på rett før hilsingen, men selve hilsingen gikk helt fint. Håper ikke dette blir en vane at han bjeffer hver gang han skal hilse. Men dette går seg vell gjerne til etter hvert som han ser at folk er greie å hilse på.

Skrevet

Ønsker du at hunden skal reagere på lyder i oppgangen? Du kan nok kanskje risikere å gjøre hunden mer oppmerksom på lyder ved å belønne for dette. Det du ønsker er vel egentlig at hunden skal ignorere lydene? 

Selv foretrekker jeg å ignorere lyder i oppgangen og andre lyder fra naboer eller lyder utenfra. Jeg gjør ikke noe av meg når vi hører lyd, og reagerer ikke dersom valpen blir oppmerksom på lydene. Oppfører meg akkurat som jeg ville gjort om valpen ikke var der. Veldig snart blir lydene fra naboer uinteressante, og bare en naturlig del av hverdagen.

Siden du har en rase som har lett for å bjeffe ville jeg kanskje heller fokusert på å være rolig når noen kommer inn døren. Ikke overtene det, men øve når sjansen naturlig byr seg :)

Jeg tror uansett ikke det er noen overveiende sjanse for at gneldring vil bli et problem for dere, i og med at hunden vokser opp i blokk og dermed vil være vant til lyder fra den er liten. 

Skrevet (endret)

Ang punkt 3. Ettersom dette er en spisshund så vil jo varsleinstinktet være høyt. Jeg har pomeranian selv og min valp var helt stille fram til rundt 6 mnd. Så jeg tror ikke du kan lese så mye ut av oppførsel i noen ukers alder kontra voksen alder. Min varsler nå for folk ute, når folk kommer inn og når hun tror det er noen nye som har kommet inn. Bor i hus nå ( midlertidig) så vil bli mindre av sistnevnte når jeg flytter til leilighet. Men poenget er at hun plutselig begynte å reagere på folk i oppgang og ble mer terretorial ettersom hun ble eldre. Så det at valpen ikke bjeffer nå trenger ikke bety at den ikke kommer til å skjønne greia til slutt. ( på godt og vondt)  min får ikke lov til å bjeffe unødig, men ikke så lett å trene vekk :( 

Endret av Eliza

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...