Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Har akkurat hentet en japansk spisshundvalp på 8 uker. Han er helt herlig og lærer veldig fort! Håper noen kan svare på spørsmålene mine.

1. Har trent en del kontakttrening, som har resultert i at hunden nå tar kontakt i mange ulike situasjoner, noe som er helt supert! Men hvor ofte bør dette belønnes for å vedlikeholdes? Jeg kan jo ikke belønne hver gang, samtidig som jeg er redd for å ikke belønne slik at hunden slutter å ta kontakt.

2. Jeg har trent en del med hunden, noe som medfører at det blir gitt mange godbiter i løpet av en dag. Kan det bli for mye godbiter? Må legge til at godbitenes størrelse er tilpassa hunden.

3. Jeg bor i blokk og må forebygge unødig bjeffing. I de få dagene jeg har hatt han har han bjeffa lite, dvs. 2-3 bjeff pr dag. Sier dette noe om hundens anlegg for å bjeffe, eller er det slik at valper som regel bjeffer mer/mindre enn hva den gjør når den blir voksen? Jeg ser at hunden ofte reagerer på lyder i blokka, uten å bjeffe. Er dette noe som vil fortsette, eller er det sannsynlig å tro at han plutselig vil begynne å bjeffe på disse lydene når han blir eldre? Han legger seg ofte ved inngangsdøra/i gangen, noe jeg leste en plass at ikke var bra mtp. å fremprovosere vokterinstinkt.

 

Håper på svar :D

Skrevet

1. Man kan aldri belønne kontakt for mye.  Og det er vell en "øvelse " det er greit å aldri fade ut belønning helt på.  Belønn når du kan,  så lenge det ikke går over til mas i situasjoner hvor du ikke ønaker det.  Også får du ikle gjort så mye de gangene du evt ikke har godis tilgjengelig,  annet enn å bare rose og vise at det er bra. 

2. Sånn rent helsemessig spørs det vell hva du gir da og hvor mye.  Blir de tjukke så kan man bare gi litt mindre mat til måltidene. 

3. Vanskelig å si.  De skal jo gjennom store utviklinger fremover både mentalt og fysisk.  Litt som med barn så kan det også endre seg til det negative.  At de når de er veldig små kanskje ikke helt forstår hva som foregår og derfor ikke reagere,  og bli mer skeptisk etterhvert.  Men som regel så blir en trygg valp en trygg hund,  og en trygg hund har ofte ikke så stort behov fpr å varsle så mye. Ikke i tide og utide iallefall. Så om hunden virker trygg så er den nok det.  Perioder kan de dog oppleve uansett,  hvor alt er litt ekkelt e. L.  Men de går over igjen ?

Og nei,  så lenge han slapper  av så gjør det ingenting hvor han ligger.  Antagelig så ligger han der fordi det er kjøligere ved døren.  Typisk hunder med varm pels. Den dagen du evt føler at han går å legger seg der utelukkende for å vokte,  da kan du evt vurdere tilgangen  hans. Om det skjer. ?

  • Like 1
Skrevet
14 timer siden, Malamuten skrev:

1. Man kan aldri belønne kontakt for mye.  Og det er vell en "øvelse " det er greit å aldri fade ut belønning helt på.  Belønn når du kan,  så lenge det ikke går over til mas i situasjoner hvor du ikke ønaker det.  Også får du ikle gjort så mye de gangene du evt ikke har godis tilgjengelig,  annet enn å bare rose og vise at det er bra. 

2. Sånn rent helsemessig spørs det vell hva du gir da og hvor mye.  Blir de tjukke så kan man bare gi litt mindre mat til måltidene. 

3. Vanskelig å si.  De skal jo gjennom store utviklinger fremover både mentalt og fysisk.  Litt som med barn så kan det også endre seg til det negative.  At de når de er veldig små kanskje ikke helt forstår hva som foregår og derfor ikke reagere,  og bli mer skeptisk etterhvert.  Men som regel så blir en trygg valp en trygg hund,  og en trygg hund har ofte ikke så stort behov fpr å varsle så mye. Ikke i tide og utide iallefall. Så om hunden virker trygg så er den nok det.  Perioder kan de dog oppleve uansett,  hvor alt er litt ekkelt e. L.  Men de går over igjen ?

Og nei,  så lenge han slapper  av så gjør det ingenting hvor han ligger.  Antagelig så ligger han der fordi det er kjøligere ved døren.  Typisk hunder med varm pels. Den dagen du evt føler at han går å legger seg der utelukkende for å vokte,  da kan du evt vurdere tilgangen  hans. Om det skjer. ?

Tusen takk for nyttig svar! :D

Jeg ser at når han bjeffer er det som regel pga. stress el fordi han vil ha oppmerksomhet/er giret (slik jeg har tolket det i hvert fall), men han har aldri bjeffet på lyder, enten han har reagert på de eller ikke. Prøver å belønne når han reagerer på lyden (typ fra oppgangen i blokka), men ikke bjeffer. Er det en god løsning?

Elles ignorerer jeg bjeffingen fullstendig innendørs. Men dette er ikke like lett utendørs, da han gjerne bjeffer når han springer mot meg under innkalling el lek osv.. Men det viktigste er at han ikke bjeffer innendørs. Kan det vere et problem å ignorere bjeffingen inne, men ikke alltid ute?

I dag da vi var ute hilset han på to personer, den ene personen bjeffet han litt på rett før hilsingen, men selve hilsingen gikk helt fint. Håper ikke dette blir en vane at han bjeffer hver gang han skal hilse. Men dette går seg vell gjerne til etter hvert som han ser at folk er greie å hilse på.

Skrevet

Ønsker du at hunden skal reagere på lyder i oppgangen? Du kan nok kanskje risikere å gjøre hunden mer oppmerksom på lyder ved å belønne for dette. Det du ønsker er vel egentlig at hunden skal ignorere lydene? 

Selv foretrekker jeg å ignorere lyder i oppgangen og andre lyder fra naboer eller lyder utenfra. Jeg gjør ikke noe av meg når vi hører lyd, og reagerer ikke dersom valpen blir oppmerksom på lydene. Oppfører meg akkurat som jeg ville gjort om valpen ikke var der. Veldig snart blir lydene fra naboer uinteressante, og bare en naturlig del av hverdagen.

Siden du har en rase som har lett for å bjeffe ville jeg kanskje heller fokusert på å være rolig når noen kommer inn døren. Ikke overtene det, men øve når sjansen naturlig byr seg :)

Jeg tror uansett ikke det er noen overveiende sjanse for at gneldring vil bli et problem for dere, i og med at hunden vokser opp i blokk og dermed vil være vant til lyder fra den er liten. 

Skrevet (endret)

Ang punkt 3. Ettersom dette er en spisshund så vil jo varsleinstinktet være høyt. Jeg har pomeranian selv og min valp var helt stille fram til rundt 6 mnd. Så jeg tror ikke du kan lese så mye ut av oppførsel i noen ukers alder kontra voksen alder. Min varsler nå for folk ute, når folk kommer inn og når hun tror det er noen nye som har kommet inn. Bor i hus nå ( midlertidig) så vil bli mindre av sistnevnte når jeg flytter til leilighet. Men poenget er at hun plutselig begynte å reagere på folk i oppgang og ble mer terretorial ettersom hun ble eldre. Så det at valpen ikke bjeffer nå trenger ikke bety at den ikke kommer til å skjønne greia til slutt. ( på godt og vondt)  min får ikke lov til å bjeffe unødig, men ikke så lett å trene vekk :( 

Endret av Eliza

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...