Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har vokst opp med hund, men mine foreldrene var og er av sorten som for det meste lar hunden få trene seg selv. Jeg har tenkt i mange år på å få meg hund nå. Men jeg ønsker å tilegne meg masse forhåndskunnskap slik at jeg har et best mulig utgangspunkt for å være en god hundeforelder fra starten av. Finnes det kurs for blivende hundeiere? Har noen tips om "must have" bøker?

Skrevet (endret)

Det er vell ikke egne kurs for forberedelser nei tror jeg ikke.  Noen kurs har vwll observatørplasser,  men det er jo oftest kurs som er litt mer spesialiserte inn mot konkuranse i sport og det er vell ikke nødvendigvis det mest fornuftige å sstarte med.  Men finnes mange gode bøker og forum som dette kan også være en fin  start.  Lese hva som er diskutert før og spørr om det er noe du undrer på. Og dra ut å treffe folk og hunder ?

Hva er det du tenker mest på?  Selve hundeholdet?  Oppdragelse?  Treningsmetoder? Hva som kreves av deg?  Eller mer konkuranserettet  trening? 

Du får sikkert bli med på kurs og om betaler,  men hund er ikke så vanskelig stort sett,  tror du har mer igjen for å ta de kursene sammen med hunden ?

Endret av Malamuten
Skrevet

Bor I Bergen. Har ikke klart å finne noe kurs her foreløpig, men så kan det jo hende jeg ikke ser på de rette plassene :) 

Takk for tips om bøker, jeg skal sjekke de ut.

Det jeg I første omgang tenker på er oppdragelse. Det  vil jo som regel ta tid fra man får hunden til den får deltatt på sitt første kurs. Og I mellomtiden vil jeg gjerne vite hva jeg kan forvente og hvordan jeg skal håndtere det. Sånn som mitt forhold til hunden, hvordan jeg skal lære den basis-tingene som spisetid, tisse ute, ikke spise mammas..alt. Noen mener de skal sove I bur, noen får seng noen sover med eier. Noen starter med å ha hunden I lekegrind (har jeg sett på tv) inntil den er vant med alle lyder og dyr og mennesker I huset. Alt sånt. Jeg er nok mest redd for den "gammel vane er vond å vende". Jeg er redd for at hunden og jeg begge to skal få dårlige vaner som krever mye å snu igjen senere, og så blir vi bare begge ulykkelige. Kanskje overnervøs, men...jeg vil så gjerne bli en god hundemor :) 

Skrevet

Siden du bor i Bergen kan jeg tipse om valpekveld på Anicura Bergen Sør. De har valpekveld 1 gang i mnd. Det koster ingenting å være med. Dette er info kurs, ikke noen valper med.

Du må bare melde deg på sånn at de vet hvor mange som skal være med på kurset.

Skrevet

En kort oppskrift på hvordan få en lykkelig valp med lykkelig  eier: 

1) La valpen sove i senga di - i hvert fall de første ukene. Det gir trygghet for valpen, og den får ro og gode sovevaner.
2) Ikke stress med at valpen skal lære alt mulig fra første stund. En hund lærer til den dør. Om valpen ikke får lære noe de første ukene du har den, er det aldri for seint. 
3) Ta valpen ut etter at den har sovet, spist eller lekt. Da trenger den ofte å tisse eller bæsje - eller begge deler. Om valpen tisser inne, er det ingen krise. Man kan vaske et gulv... eller et teppe. 
4) Ikke gjør noe mot valpen som du ikke ville gjort mot et barn. 
5) Bur trenger du ikke med mindre valpen viser seg å bli totalt rabiat og spiser opp huset. DA kan du vurdere om bur er en løsning for en periode. 
6) Ikke stress.
7) Ikke stress.
8) Ikke begynn med hjemme-alene-trening før valpen er moden for det. Noen valper takler fint å være hjemme alene litt fra de er små, andre må man vente til de er både 6 og 8 mnd før det er noen vits i å begynne med slik trening. Jeg tror mange påfører valper skrekk for å være hjemme alene fordi de lar valpen være alene hjemme lenge før den er klar for det. 
9) Viktige ting å lære valpen er "KOM" og å gå i bånd. 

... sånn ca :) 

  • Like 13
  • Thanks 2
Skrevet

Jeg tenker at mye av arbeidet for å bli en god hundeeier gjør man før hunden er i hus også. Tenk nøye gjennom hva du vil med hundeholdet og hva du kan tilby en hund. Sett deg inn i hvilke raser som passer deg og din hverdag ifht aktivitetsnivå, gemytt, størrelse, pelstype osv osv. Det er så mye enklere å bli en god hundeeier når man har en hund som passer til dine forventinger og din hverdag :)

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet
On 3/28/2018 at 6:33 PM, Siri said:

En kort oppskrift på hvordan få en lykkelig valp med lykkelig  eier: 

1) La valpen sove i senga di - i hvert fall de første ukene. Det gir trygghet for valpen, og den får ro og gode sovevaner.
2) Ikke stress med at valpen skal lære alt mulig fra første stund. En hund lærer til den dør. Om valpen ikke får lære noe de første ukene du har den, er det aldri for seint. 
3) Ta valpen ut etter at den har sovet, spist eller lekt. Da trenger den ofte å tisse eller bæsje - eller begge deler. Om valpen tisser inne, er det ingen krise. Man kan vaske et gulv... eller et teppe. 
4) Ikke gjør noe mot valpen som du ikke ville gjort mot et barn. 
5) Bur trenger du ikke med mindre valpen viser seg å bli totalt rabiat og spiser opp huset. DA kan du vurdere om bur er en løsning for en periode. 
6) Ikke stress.
7) Ikke stress.
8) Ikke begynn med hjemme-alene-trening før valpen er moden for det. Noen valper takler fint å være hjemme alene litt fra de er små, andre må man vente til de er både 6 og 8 mnd før det er noen vits i å begynne med slik trening. Jeg tror mange påfører valper skrekk for å være hjemme alene fordi de lar valpen være alene hjemme lenge før den er klar for det. 
9) Viktige ting å lære valpen er "KOM" og å gå i bånd. 

... sånn ca :) 

Enig i denne. Ta til deg det hun sier her.

Skrevet
On 3/27/2018 at 5:12 PM, Lilletiger said:

Jeg har vokst opp med hund, men mine foreldrene var og er av sorten som for det meste lar hunden få trene seg selv. Jeg har tenkt i mange år på å få meg hund nå. Men jeg ønsker å tilegne meg masse forhåndskunnskap slik at jeg har et best mulig utgangspunkt for å være en god hundeforelder fra starten av. Finnes det kurs for blivende hundeiere? Har noen tips om "must have" bøker?

Slapp av, det går bra.

Jeg har selv to godt voksne hunder, som jeg har hatt fra de var valper, og jeg ser at de har hatt godt av å følge regler fra de var små. Har også hatt flere hunder tidligere som har vært gode.

Det er veldig viktig med sosialisering. Ta valpen med ut på alt du gjør, og la den møte de miljøer du vil den skal takle. La den møte andre hunder, men la det bli med noen få, som den kan løpe løs med, for du må trene på å gå forbi både hunder og folk. Ikke la den hilse på alle du møter, tren heller på å gå forbi.

Det har vært viktig for meg at vi kan gå tur uten at mine hunder har forventning om å hilse på andre hunder og folk de møter, og det må trenes inn fra starten. Det du trener inn når valpen er helt liten setter seg fast i minnet. Får valpen hilse på hunder og folk langs veien når du går tur når den er liten, og du ikke har trent inn at den ikke skal det, så får du en jobb der.

Jeg trener konsekvent på at vi ikke skal hilse på noen når vi går tur. Det er faktisk enklest i det lange løp å ikke gjøre det. 

 

 

Skrevet

Jeg googlet vanvittig mye både rett før og rett etter at valpen var kommet i hus, men det meste lærte jeg egentlig gjennom ham. Hunder er veldig forskjellige, så det er ikke sikkert alle "how to" på internett fungerer like bra for dere - eller så kan det hende generelle råd blir midt i blinken. Bare dette med hjemme alene finnes det sikkert 110334840 forskjellige løsninger på, så ikke fortvil om du ikke føler du har lest eller erfart nok før valpen kommer i hus. :) 

Men Illiya har noen skikkelig gode tips - hvis jeg skulle gitt deg to "hovedtips" vil jeg si meg enig i,

1) ikke stress

2) ta deg god tid til å bygge et forhold til valpen. Kos med den, lek med den, sov med den, ta den med steder - la den bli knyttet til deg og skaffe seg trygghet i sitt nye hjem.

Å lære valpen ting som å tisse ute, ikke bite, sitt/bli/ligg/rulle rundt/hva det nå skulle være, alt det kommer etterhvert så lenge du bruker den tiden det tar :P  valpekurs kan du også delta på fra den er 3-4 mnd eller noe slikt, her tar de gjerne for seg masse "grunnoppdragelse", og det skal godt gjøres å etablere livsvarige uvaner på tiden før det! Synes det er et godt tegn at du tenker og reflekterer så mye rundt eget hundehold og valpens første tid i huset allerede nå, så tror du kommer til å finne ut av det meste :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...