Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har vokst opp med hund, men mine foreldrene var og er av sorten som for det meste lar hunden få trene seg selv. Jeg har tenkt i mange år på å få meg hund nå. Men jeg ønsker å tilegne meg masse forhåndskunnskap slik at jeg har et best mulig utgangspunkt for å være en god hundeforelder fra starten av. Finnes det kurs for blivende hundeiere? Har noen tips om "must have" bøker?

Skrevet (endret)

Det er vell ikke egne kurs for forberedelser nei tror jeg ikke.  Noen kurs har vwll observatørplasser,  men det er jo oftest kurs som er litt mer spesialiserte inn mot konkuranse i sport og det er vell ikke nødvendigvis det mest fornuftige å sstarte med.  Men finnes mange gode bøker og forum som dette kan også være en fin  start.  Lese hva som er diskutert før og spørr om det er noe du undrer på. Og dra ut å treffe folk og hunder ?

Hva er det du tenker mest på?  Selve hundeholdet?  Oppdragelse?  Treningsmetoder? Hva som kreves av deg?  Eller mer konkuranserettet  trening? 

Du får sikkert bli med på kurs og om betaler,  men hund er ikke så vanskelig stort sett,  tror du har mer igjen for å ta de kursene sammen med hunden ?

Endret av Malamuten
Skrevet

Bor I Bergen. Har ikke klart å finne noe kurs her foreløpig, men så kan det jo hende jeg ikke ser på de rette plassene :) 

Takk for tips om bøker, jeg skal sjekke de ut.

Det jeg I første omgang tenker på er oppdragelse. Det  vil jo som regel ta tid fra man får hunden til den får deltatt på sitt første kurs. Og I mellomtiden vil jeg gjerne vite hva jeg kan forvente og hvordan jeg skal håndtere det. Sånn som mitt forhold til hunden, hvordan jeg skal lære den basis-tingene som spisetid, tisse ute, ikke spise mammas..alt. Noen mener de skal sove I bur, noen får seng noen sover med eier. Noen starter med å ha hunden I lekegrind (har jeg sett på tv) inntil den er vant med alle lyder og dyr og mennesker I huset. Alt sånt. Jeg er nok mest redd for den "gammel vane er vond å vende". Jeg er redd for at hunden og jeg begge to skal få dårlige vaner som krever mye å snu igjen senere, og så blir vi bare begge ulykkelige. Kanskje overnervøs, men...jeg vil så gjerne bli en god hundemor :) 

Skrevet

Siden du bor i Bergen kan jeg tipse om valpekveld på Anicura Bergen Sør. De har valpekveld 1 gang i mnd. Det koster ingenting å være med. Dette er info kurs, ikke noen valper med.

Du må bare melde deg på sånn at de vet hvor mange som skal være med på kurset.

Skrevet

En kort oppskrift på hvordan få en lykkelig valp med lykkelig  eier: 

1) La valpen sove i senga di - i hvert fall de første ukene. Det gir trygghet for valpen, og den får ro og gode sovevaner.
2) Ikke stress med at valpen skal lære alt mulig fra første stund. En hund lærer til den dør. Om valpen ikke får lære noe de første ukene du har den, er det aldri for seint. 
3) Ta valpen ut etter at den har sovet, spist eller lekt. Da trenger den ofte å tisse eller bæsje - eller begge deler. Om valpen tisser inne, er det ingen krise. Man kan vaske et gulv... eller et teppe. 
4) Ikke gjør noe mot valpen som du ikke ville gjort mot et barn. 
5) Bur trenger du ikke med mindre valpen viser seg å bli totalt rabiat og spiser opp huset. DA kan du vurdere om bur er en løsning for en periode. 
6) Ikke stress.
7) Ikke stress.
8) Ikke begynn med hjemme-alene-trening før valpen er moden for det. Noen valper takler fint å være hjemme alene litt fra de er små, andre må man vente til de er både 6 og 8 mnd før det er noen vits i å begynne med slik trening. Jeg tror mange påfører valper skrekk for å være hjemme alene fordi de lar valpen være alene hjemme lenge før den er klar for det. 
9) Viktige ting å lære valpen er "KOM" og å gå i bånd. 

... sånn ca :) 

  • Like 13
  • Thanks 2
Skrevet

Jeg tenker at mye av arbeidet for å bli en god hundeeier gjør man før hunden er i hus også. Tenk nøye gjennom hva du vil med hundeholdet og hva du kan tilby en hund. Sett deg inn i hvilke raser som passer deg og din hverdag ifht aktivitetsnivå, gemytt, størrelse, pelstype osv osv. Det er så mye enklere å bli en god hundeeier når man har en hund som passer til dine forventinger og din hverdag :)

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet
On 3/28/2018 at 6:33 PM, Siri said:

En kort oppskrift på hvordan få en lykkelig valp med lykkelig  eier: 

1) La valpen sove i senga di - i hvert fall de første ukene. Det gir trygghet for valpen, og den får ro og gode sovevaner.
2) Ikke stress med at valpen skal lære alt mulig fra første stund. En hund lærer til den dør. Om valpen ikke får lære noe de første ukene du har den, er det aldri for seint. 
3) Ta valpen ut etter at den har sovet, spist eller lekt. Da trenger den ofte å tisse eller bæsje - eller begge deler. Om valpen tisser inne, er det ingen krise. Man kan vaske et gulv... eller et teppe. 
4) Ikke gjør noe mot valpen som du ikke ville gjort mot et barn. 
5) Bur trenger du ikke med mindre valpen viser seg å bli totalt rabiat og spiser opp huset. DA kan du vurdere om bur er en løsning for en periode. 
6) Ikke stress.
7) Ikke stress.
8) Ikke begynn med hjemme-alene-trening før valpen er moden for det. Noen valper takler fint å være hjemme alene litt fra de er små, andre må man vente til de er både 6 og 8 mnd før det er noen vits i å begynne med slik trening. Jeg tror mange påfører valper skrekk for å være hjemme alene fordi de lar valpen være alene hjemme lenge før den er klar for det. 
9) Viktige ting å lære valpen er "KOM" og å gå i bånd. 

... sånn ca :) 

Enig i denne. Ta til deg det hun sier her.

Skrevet
On 3/27/2018 at 5:12 PM, Lilletiger said:

Jeg har vokst opp med hund, men mine foreldrene var og er av sorten som for det meste lar hunden få trene seg selv. Jeg har tenkt i mange år på å få meg hund nå. Men jeg ønsker å tilegne meg masse forhåndskunnskap slik at jeg har et best mulig utgangspunkt for å være en god hundeforelder fra starten av. Finnes det kurs for blivende hundeiere? Har noen tips om "must have" bøker?

Slapp av, det går bra.

Jeg har selv to godt voksne hunder, som jeg har hatt fra de var valper, og jeg ser at de har hatt godt av å følge regler fra de var små. Har også hatt flere hunder tidligere som har vært gode.

Det er veldig viktig med sosialisering. Ta valpen med ut på alt du gjør, og la den møte de miljøer du vil den skal takle. La den møte andre hunder, men la det bli med noen få, som den kan løpe løs med, for du må trene på å gå forbi både hunder og folk. Ikke la den hilse på alle du møter, tren heller på å gå forbi.

Det har vært viktig for meg at vi kan gå tur uten at mine hunder har forventning om å hilse på andre hunder og folk de møter, og det må trenes inn fra starten. Det du trener inn når valpen er helt liten setter seg fast i minnet. Får valpen hilse på hunder og folk langs veien når du går tur når den er liten, og du ikke har trent inn at den ikke skal det, så får du en jobb der.

Jeg trener konsekvent på at vi ikke skal hilse på noen når vi går tur. Det er faktisk enklest i det lange løp å ikke gjøre det. 

 

 

Skrevet

Jeg googlet vanvittig mye både rett før og rett etter at valpen var kommet i hus, men det meste lærte jeg egentlig gjennom ham. Hunder er veldig forskjellige, så det er ikke sikkert alle "how to" på internett fungerer like bra for dere - eller så kan det hende generelle råd blir midt i blinken. Bare dette med hjemme alene finnes det sikkert 110334840 forskjellige løsninger på, så ikke fortvil om du ikke føler du har lest eller erfart nok før valpen kommer i hus. :) 

Men Illiya har noen skikkelig gode tips - hvis jeg skulle gitt deg to "hovedtips" vil jeg si meg enig i,

1) ikke stress

2) ta deg god tid til å bygge et forhold til valpen. Kos med den, lek med den, sov med den, ta den med steder - la den bli knyttet til deg og skaffe seg trygghet i sitt nye hjem.

Å lære valpen ting som å tisse ute, ikke bite, sitt/bli/ligg/rulle rundt/hva det nå skulle være, alt det kommer etterhvert så lenge du bruker den tiden det tar :P  valpekurs kan du også delta på fra den er 3-4 mnd eller noe slikt, her tar de gjerne for seg masse "grunnoppdragelse", og det skal godt gjøres å etablere livsvarige uvaner på tiden før det! Synes det er et godt tegn at du tenker og reflekterer så mye rundt eget hundehold og valpens første tid i huset allerede nå, så tror du kommer til å finne ut av det meste :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...