Gå til innhold
Hundesonen.no

Lawsuit - Acana/Orijen


emstuv
 Share

Recommended Posts

37 minutter siden, emstuv skrev:

Vi fikk denne sendt til oss fra noen bekjente i NZ som driver med hundekjøring. 

Blir interessant å se hvor det går hen. Anbefaler å lese litt i kommentar felt for litt utdypende info.

https://truthaboutpetfood.com/lawsuit-filed-against-champion-pet-food-acana-and-orijen/

Interessant og jeg er rimelig sikker på at dette merket ikke er det eneste som burde vært gått etter i sømmene, så og si.. :hmm: Blir interessant å skje hva som blir utfallet av dette. Kan du oppdatere oss, hvis det skjer noe? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja har sett den på hjemmesiden/facebook siden deres. Som det stod i en del av kommentarene så har visst "Clean Label Project" forsøkt seg tidligere på slikt, og konspirasjonsteoretikerne mener det er andre fôr produsenter som står bak det....hvem vet.

Men det virker som om Champion har ryddet opp etter tidligere hendelser på tidlig 2000-tallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste USA og «Class action lawsuit» og vurderte om jeg skulle hente popcorn eller om jeg bare skulle la det ligge ...

Neida, det var litt flåsete, men rettsystemet i USA er jo noe for seg selv. Og gruppesøksmålene der er jo en industri.

Fra det jeg kan lese så er det, som forventet, klart høyest konsentrasjoner i fiskebasert fôr. Det er dessverre en kjennsgjerning at en del tungmetaller hoper seg opp i marint fett.

Hvis min organiske kalkulator ikke spiller meg et puss, så er verdiene vesentlig lavere en norske grenseverdier for dyrefôr (vedlegg 1)

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-11-07-1290/KAPITTEL_9

Det ser først litt stygt ut for de fiskebaserte fôrene før man oppdager at for akkurat disse så heves grenseverdien for arsenforbindelser fra 2 til 100mg/kg. De finner altså ca 3mg/kg i fiskebasert Acana/Orijen - altså ca 3% av grenseverdien. Kadmium ligger rundt 5-10% av grenseverdien på det verste og bly rundt 5% (her var det andre enn fiskebaserte fôr som var verst).

Så jeg mister ikke nattesøvnen med det første over at min får Acana og er oppflasket på Orijen, selv om jeg ikke fant noe på BPA i farta. Jeg tror podusenten også sover godt. Men det kunne vært interessant å se sammenligninger med andre fôr uansett.

 

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme gjelder her, har foret med Acana og Orijen. 

Men BPA var litt snodig, dette er jo det skumle produktet som bla ble brukt i plast flasker. Det fleste flerbruks flasker nå (Nalgene etc) er uten BPA.

Men Clean Label Project (hvis det er de som står bak http://www.cleanlabelproject.org/ ), gir jo blant annet Pedigree Complete 5 av 5 stjerner. Nå har ikke jeg brukt Pedigree, jeg vet bare hva jeg har lest og det er ikke akkurat første valget hos de fleste hundeeiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BPA kan bety at det er mikroplast i fôret, kanskje derfor de måler det.

Når det gjelder grenseverdier på fremmedstoffer i fôr er de tilpasset kommersiell husdyrproduksjon. Dyr skal leve til de har oppnådd slaktevekt, helst så raskt som mulig. De skal produsere mest mulig egg eller melk på kostnadseffektivt måte. Fôrvarer kan også varieres og høyere konsentrasjoner av fremmedstoffer kan tolereres fordi det ikke er fullfôr. Noen av grenseverdiene er satt høyere for fôr til selskapsdyr fordi de ikke skal inngå i matkjeden. Så grenseverdiene er ikke satt for dyrenes beste eller fordi dyrs organismer tåler mer enn menneskers.
Forskriftene tar ikke hensyn til at hundeeiere har andre krav til fôr enn landbruket. Der kravene er strenge er det for å hindre spredning av giftstoffer og farlige mikrober som kan spre sykdommer til mennesker og skade matproduksjonen og økonomien.
Hunder skal leve lenge med god helse, vi er villige til å betale mye for gode produkter og helsetilbud. Vi blir anbefalt av ekspertisen at hunder fullfôres på en fôrtype, flertallet av hunder spiser derfor det samme hvert måltid, hver dag, år etter år, de spiser mye i forhold til kroppsvekt og er på den måten sårbare for fremmedstoffer i maten. Fordi forskriftene tillater 5 mg/kg bly i hundefôret så kan vi ikke klage selv om bly er like farlig for hunders helse som for vår helse, grenseverdiene er fra 0,02 til 1,5 mg/kg i ulike matvarer for mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Pasadena said:

Når det gjelder grenseverdier på fremmedstoffer i fôr er de tilpasset kommersiell husdyrproduksjon. Dyr skal leve til de har oppnådd slaktevekt, helst så raskt som mulig. De skal produsere mest mulig egg eller melk på kostnadseffektivt måte.

Har du noen kilde på dette? Ikke at jeg nødvendigvis tror det er tull, men kunne tenkt med å lest mer om det. Det høres ut som noe en dyreverns- eller miljøorganisasjon har sagt (som ofte sier mye fornuftig, altså), men kjøper det ikke sånn uten videre. Det er da mange dyr som lever lenger enn til slaktevekt, enten det gjelder livdyr, melkekyr, arbeidshester osv. I formålsparagrafen i loven  jeg linket til står det:

«Formålet med denne forskrift er å sikre at fôret er trygt og dermed ikke er helseskadelig for mennesker eller dyr, eller gjør næringsmidler fra dyr uegnet for konsum. Fôret skal heller ikke ha skadevirkning på miljøet»

Men ser jeg var misforstått tallene litt. Jeg fikk for meg at når de skrev 10 med et lite, opphøyd totall etter, så mente de 10 i andre potens . Men det var en merknad. Skummel måte å sette merknader på et titall på! Så da snakker vi 30% for arsenikk. Det er imidlertid litt uklart for meg hvilket tall man skal bruke akkurat der, så det er mulig nivået er noe for høyt i de to fiskebaserte produktene. For min del har jeg uansett bevisst unngått fiskebasert fullfôr grunnet miljøgifter.

Det der med BPA skjønner jeg ikke bæra av. Det er nesten så man mistenker metodefeil. Pipetter, beholdere eller annet labutstyr? For noen produkter er helt frie, uten at jeg klarer å se noen systematikk i ingrediensene der.

Endret av tillito
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tester med tungmetall og konsentrasjoner av andre kjemikalier som man kan finne på nettet ville jeg tatt med en klype tilhengerfeste fullt av engsalt. Det er så utrolig lett å jukse med det med mindre man kjører offentlighetskampanje på det og offentliggjør DIN-norm-sertifiserte labor-untersuchungen. Gjerne fra 2 uavhengige, slik at man kan sammenlikne, siden feilmarginen kan være stor avhengig av testmetoden.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, tillien skrev:

Har du noen kilde på dette? Ikke at jeg nødvendigvis tror det er tull, men kunne tenkt med å lest mer om det. Det høres ut som noe en dyreverns- eller miljøorganisasjon har sagt (som ofte sier mye fornuftig, altså), men kjøper det ikke sånn uten videre. Det er da mange dyr som lever lenger enn til slaktevekt, enten det gjelder livdyr, melkekyr, arbeidshester osv.

 

Ja grenseverdiene er veldig annerledes for dyrefôr enn for mat til mennesker, det er bare å sammenligne grenseverdier. Dyr som skal leve lenger som melkekyr  - de lever ikke spes. lenge, stort sett er de 4 år når de går til slakt i følge Nortura. Hester spiser mer forskjellig av fôrtyper enn en fullfôret hund og de fleste fôr inneholder ikke spes. mye fremmedstoffer, men høye nivåer er altså ikke noe hindring. Hundefôr holder seg nok stort sett langt under grenseverdiene, men det er umulig for oss å vite hvilke fôr som ikke gjør det.
Det er vanskelig å forstå hvorfor de ulike fôrene får slike utslag på testene, bly f.eks er det jo ikke noe særlig av i kjøtt og fisk, det er kornprodukter og belgfrukter osv som inneholder mest bly, alikevel er det ganske høyt nivå i Orijen Original. Champion petfoods egne tall på tungmetaller er ganske høye, så tallene i denne "lawsuit"en er sannsynligvis ikke helt feil.

Endret av Pasadena
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutes ago, Pasadena said:

alikevel er det ganske høyt nivå i Orijen Original. Champion petfoods egne tall på tungmetaller er ganske høye, så tallene i denne "lawsuit"en er sannsynligvis ikke helt feil.

Høyt sammenlignet med hva? Ikke sammenlignet med norske grensverdier, i alle fall.

Det var vel poenget mitt. Jeg synes tallene fra det gruppesøksmålet ser ganske tilforlatelige ut, også sammenlignet med norske grenseverdier, så jeg skjønner ikke bakgrunnen for søksmålet. Med et forbehold for BPA, som jeg ikke har sett nærmere på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, Pasadena skrev:

Dyr som skal leve lenger som melkekyr  - de lever ikke spes. lenge, stort sett er de 4 år når de går til slakt i følge Nortura. 

Melkekyr sendes ikke til slakt fordi de er gamle før i 10-12 års alder, de som sendes tidligere er pga fødselsskader, jurbetennelser og dårlig gemytt. Alder er altså ikke årsaken til slakting, men produksjonsverdien. "Mitt" kufjøs (er avløser for geit og kyr) fikk kraftig S Aureus angrep i høst, 14 dyr ble smittet og 10 av de måtte sendes, alle under 6 år. De 4 som berga juret var alle over 8, tre av de har nå kalvet og er i full produksjon og vil insemineres på nytt. Eldste kua er 12, skal ha sin siste kalv nå i påska. Hun produserer godt, men begynner å slite med humøret og skal få slippe etter en siste sommer på Sætra. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er også viktig å merke seg at Orijen og ACANA som selges i Europa (og altså i Norge) kommer fra Canada, med canadiske råvarer. USA har egne råvarer, egne oppskrifter og egne kjøkken og leverer mat til USA. Det er USA-delen av champion petfoods som muligens har fått en ripe i lakken (jeg skriver "muligens" fordi det ser ut til at søksmålet er basert på feilopplysninger). I den Canadiske delen av Champion petfoods, der Norge får fòret fra, er det ingen som har funnet noen forhøyde verdier av noe som helst. 

  • Like 3
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, tillien skrev:

Høyt sammenlignet med hva? Ikke sammenlignet med norske grensverdier, i alle fall.

Det var vel poenget mitt. Jeg synes tallene fra det gruppesøksmålet ser ganske tilforlatelige ut, også sammenlignet med norske grenseverdier, så jeg skjønner ikke bakgrunnen for søksmålet. Med et forbehold for BPA, som jeg ikke har sett nærmere på.

Nei, de er ikke dramatiske, men stort sett høye i forhold til andre fôr som ble testet av Clean Label Project. Jeg har heller ikke satt meg inn i søksmålet, men tror det dreier seg om villedende markedsføring, at fôrene ikke er så sunne og bra som produsenten hevder fordi de har mer tungmetaller enn hva man kan forvente i hundemat. Virker ikke som de har så veldig store sjanser til å vinne det søksmålet, men interessant er det. Men litt om mengder: For ordens skyld så holder jeg meg til bly som eksempel:

Champion petfoods oppgir 0,23 mg/kg bly i sine hundefor som er et gjennomsnitt av alle fôrene målt over tid. Omregnet til daglig rasjon på ca 330 g til min hund ville bety 76 μg bly per dag. Helsemyndighetene oppgir at gjennomsnittlig daglig inntak av bly for en voksen person på 70 kg er 35 μg. Altså ca dobbelt så mye bly i min halvparten så store hund. Sikkert greit i følge produsenten.

I søksmålet oppgis at mengden bly i Orijen Original er 0,49 mg/kg (489,8 μg) og omregnet til vår daglige rasjon vil det bli ca 163 μg per dag til min hund.

I Forskrift om fôrvarer er grenseverdien på bly 5 mg/kg (5000 μg) og omregnet til vår daglige rasjon på ca 330 g ville min hund spist 1667 μg bly hver dag, altså ca 48 x mer enn en voksen person. Hvis noen mener at dette er et forsvarlig nivå så dem om det. Jeg takker nei.

 

1 time siden, tulip skrev:

Melkekyr sendes ikke til slakt fordi de er gamle før i 10-12 års alder, de som sendes tidligere er pga fødselsskader, jurbetennelser og dårlig gemytt. Alder er altså ikke årsaken til slakting, men produksjonsverdien. "Mitt" kufjøs (er avløser for geit og kyr) fikk kraftig S Aureus angrep i høst, 14 dyr ble smittet og 10 av de måtte sendes, alle under 6 år. De 4 som berga juret var alle over 8, tre av de har nå kalvet og er i full produksjon og vil insemineres på nytt. Eldste kua er 12, skal ha sin siste kalv nå i påska. Hun produserer godt, men begynner å slite med humøret og skal få slippe etter en siste sommer på Sætra. 

Så bra å lese at det er slik. Jeg har bare klippet fra informasjon fra Nortura: http://www.nortura.no/naturlig-kvalitet-fra-norske-bonder/storfehold/
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Pasadena said:

Så bra å lese at det er slik. Jeg har bare klippet fra informasjon fra Nortura: http://www.nortura.no/naturlig-kvalitet-fra-norske-bonder/storfehold/
 

Ser det står der, men det ser merkelig ut, siden kyr kan produsere godt mye lenger enn til de er 4. men om man tar med alt som nødslaktes og sendes pga dårlig helse, skader ol. så kan vel gjennomsnittsalderen være 4 ja.  Vi har flere som er både 7 og 8 år gamle. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Raksha skrev:

Ser det står der, men det ser merkelig ut, siden kyr kan produsere godt mye lenger enn til de er 4. men om man tar med alt som nødslaktes og sendes pga dårlig helse, skader ol. så kan vel gjennomsnittsalderen være 4 ja.  Vi har flere som er både 7 og 8 år gamle. 

 

En 4 år gammel ku har produsert melk i to år. Det er sinnsykt dårlig økonomi i å fore opp en kalv i to år for så å bare la den produsere i kun to år etter det!  Selvsagt er snittalder for slakt/død lavere enn forventet produksjons/leve alder, sånn er det med det meste. Norges eldste produserende ku er 14 år gammel. Jeg vet ikke om hun skal/er inseminert dette året. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutes ago, tulip said:

En 4 år gammel ku har produsert melk i to år. Det er sinnsykt dårlig økonomi i å fore opp en kalv i to år for så å bare la den produsere i kun to år etter det!  Selvsagt er snittalder for slakt/død lavere enn forventet produksjons/leve alder, sånn er det med det meste. Norges eldste produserende ku er 14 år gammel. Jeg vet ikke om hun skal/er inseminert dette året. 

Enig, derfor jeg tenker det må være regnet ut av snittlevealder på kyr totalt. For er helt uhørt dårlig deal å slakte som 4åringer. Den er jo på topp produksjonsmessig. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, borderen skrev:

Det er også viktig å merke seg at Orijen og ACANA som selges i Europa (og altså i Norge) kommer fra Canada, med canadiske råvarer. USA har egne råvarer, egne oppskrifter og egne kjøkken og leverer mat til USA. Det er USA-delen av champion petfoods som muligens har fått en ripe i lakken (jeg skriver "muligens" fordi det ser ut til at søksmålet er basert på feilopplysninger). I den Canadiske delen av Champion petfoods, der Norge får fòret fra, er det ingen som har funnet noen forhøyde verdier av noe som helst. 

Tallene i søksmålet og Champion Petfoods egne tall er ganske like, og vil neppe bli stridstema. Det ser ulikt ut fordi i søksmålet er enheten mikrogram og Champion Petfoods bruker milligram. De fleste tallene i søksmålet ligger innenfor standardavvikene som Champion Petfoods oppgir. Noen tall er under og noen over standardavvik. Champion Petfoods har altså samlet data fra mai 2014 til mai 2017 for Acana og Orijen og publisert en enkel statistikk med gjennomsnittstall for disse fôrtypene samlet. Om det er produkter fra fabrikker i Canada eller USA fremkommer ikke helt.
De tallene som stikker seg ut i søksmålet er arseninnhold i fôr basert på fisk fra Orijen og Acana. Det er ikke dramatisk for fisk kan ha høye verdier av organisk arsen - metallforbindelser som ikke regnes som helseskadelige.

Kanskje saksøkerne vil at saken skal belyse om man som forbruker har rett til å bruke grenseverdier satt for mennesker som standard når man skal vurdere om hundefôr har akseptable nivåer av tungmetaller og miljøgifter. Champion Petfoods kaller sine fôr verdens beste og omtaler fabrikkene sine som "kjøkken" og har lagt seg på et høyt prisnivå og det skaper sikkert visse forventninger.
 

Endret av Pasadena
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

En oppdatering på saken mot Champion Petfoods Acana/Orijen. Champion bestred søksmålet, men dommeren har bestemt at saken skal føres, noen av punktene til saksøker utgår, men Campion må bevise sine påstander om at råvarene er av så god kvalitet som de påstår og at deres produkter er de sunneste og beste - veldig kort oppsummert. Hele dokumentet her.

Nestle Purina er i forhandlinger om å kjøpe opp Champion Petfoods for 2 milliarder US Dollars. Så et søksmål mot Champion er tydeligvis ikke noe som påvirker verdien av merkevarene Orijen og Acana. Artikkel

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...