Gå til innhold
Hundesonen.no

Anslår at det er ca 100 000 hjemløse katter i Norge


QUEST
 Share

Recommended Posts

3 timer siden, Stella skrev:

Jeg skjønner ikke hvorfor det er så vanskelig å sette et lovpålagt krav om id-merking og kastrering av alle katter. Unntak er selvsagt rasekatter som brukes i avl. Men de skal holdes under kontroll, ikke løpe løse rundt. Blir da som med hund, man kan ikke ha dem løstspringende rundt, de skal være under kontroll.
Alle katter som fanges inn som ikke er id-merket og kastrert blir avlivet. Enkelt og greit. Et dødt dyr lider ikke, og det ville tatt bort hele problemet med overskudd, katter gis bort, omplasseringssteder overfylt av katter osv osv.
 

Jeg er ikke enig i at det bør bli lovpålagt å kastrere, dersom man samtidig skal drepe alt som ikke er kastrert. Det må være enten eller. Misforstå ikke, kastrering er en absolutt nødvendighet, men jeg støtter forslaget om pålagt båndtvang på ukastrerte katter. Grunnen bak handler om genetikk. Den eneste fordelen med at kattebestanden er som den er nå, er at kattene selv velger sine paringspartnere, noe som gir en enorme genpoolen. Den gjør at det hos huskatter er befriende lave forekomster av arvelige og genetiske skavanker som raseverden sliter med. Jeg vet, den evige diskusjon i hundeverden, men katteverden er annerledes, og kan ikke sammenlignes. Huskatter er generelt "friskere" på den måten. Om man skal ha lovpålagt kastrering av alle huskatter, vil det underforståtte målet være enten å utrydde den helt, eller å få den underlagt samme kriterier som raseavl, og ingen av delene er ønskelig, synes jeg. Raseavl har ødelagt alt av kjæledyr, og for mange er det for sent å snu. Slik raseavl fungerer per dags dato, er det ikke noe å hige etter. Det har blitt gjort blitt gjort, med f.eks. British shorthair, å sette huskattavl i system, og den har etter hvert fått økt forekomst av ulike arvelige sykdommer. 

Ideelt sett hadde kattene fortsatt kunnet styre sin egen formering, men uten at overpopulasjon var en risiko. Jeg ser det er vanskelig, kanskje utopisk, og at man i en periode, kort eller lang, må prioritere å få bestanden ned. Men jeg vil ikke at prisen skal være at enten huskatta ikke lenger vil eksistere eller bli ødelagt av organisert avl. 

1 time siden, QUEST skrev:

Hadde man innført båndtvang på katter så hadde man kommet problemet til livs på flere måter. For det første vill nok en ikke ubetydelig andel kattespekulanter latt være å skaffe seg katt når det faktisk fulgte arbeid og kostand( påbudt id-merking/kastrering) med på kjøpet og hadde man samtidig avlivet alle løskatter, så tror jeg nok at problemet hadde blitt vesentlig redusert om noen år. 

Igjen må jeg få stille spørsmål ved logikken din. Du argumenterer hardt mot reptilhold, hvor folk som har greie på det, masse kunnskap og erfaring, over hele verden, er klare på at en del reptiler er egner seg bedre til begrenset frihet enn alle andre arter/grupper vi har i fangenskap. Og i en annen tråd skriver du dette: "Det er i aller høyeste grad diskutabelt hvor god dyrevelferd det er å ha en hund i bånd store deler/hele året." Mens med katter mener du altså at å begrense friheten ikke bare greit, men ønskelig? For en merkelig tankegang. Du tar jo overhodet ikke hensyn til dyrene det faktisk er snakk om. Her i landet er det faktisk pr nå forbudt å tvinge en katt som er vant til å gå fritt til å kun gå i bånd, og det med god grunn. Det anses som dyreplaging av alle som kan noe om katters atferd, bl.a. Norges fremste ekspert på området Bjarne O. Braastad. Likevel mener du det stikk motsatt av alle ekspertene; reptiler, som i naturen knapt beveger seg i løpet av en dag, skal ikke være i fangenskap, mens katter, som er avhengig av å få utløp for sine instinkter for å ha det bra, de kan godt holdes fanget. Wow! Just wow! 
Jeg er veldig, veldig glad for at de som faktisk bestemmer lover og regler hittil har tatt hensyn til dyrenes ulike behov på disse punktene, slik at kattenes behov for frihet veier tyngst. 

Nei, båndtvang for alle katter er en styggdom. Det strider mot dyrevelferdsloven, det strider mot den faktiske velferden til kattene, og det strider mot deres natur. Bare det at en stor andel katter aldri venner seg til å gå i bånd, burde være argument godt nok. Jeg har flere selv, som har blitt forsøkt tilvent sele fra de var små, men som aldri ble vant til det, aldri klarte å akseptere selen. Hvis man kan litt om katteatferd, så vet man at det er unaturlig og ubehagelig for flertallet av katter å bli holdt fast. En del lærer aldri å en gang finne seg i det. En sele gir følelsen av å bli holdt fast, og er ubehagelig for mange katter.

Og helt ærlig: Mine katters, og andres, velferd er viktigere enn ting og tang du har i garasjen. Sorry, levende mot døde ting = no brainer, de levende har rangen. Hvis det plager deg, så får du sikre bedre. Jada jada, jeg har hørt argumentene, om at det er eiers ansvar, og du skal ikke lide for at andre har katter osv (og jada, jeg forstår at det er irriterende), men løsningen er aldri at dyra skal lide. Så for din egen mentale helse, så er det rett og slett bedre å sikre det selv, fremfor å være avhengig av andre, eller å straffe dyr for at de er dyr, hvilket er en fordømt uting samme fankern hva det gjelder. Evt send regninga til katteeier. Vi, som i jeg og kona, er faktisk ikke mer interessert i at våre katter skal være til plage enn du er i å bli plaget, men vi er avhengige av at folk snakker med oss. Vi får ikke gjort noe med det vi ikke vet om, men hjelper gjerne til for å fikse problemer som måtte dukke opp. Vi betalte flere tusen kroner for en tidligere nabos gedigne oppblåsbare basseng de mente den ene vår hadde punktert, selv om vi syntes det var lite gjennomtenkt å kjøpe noe med så høy risiko for å gå i stykker, våre var ikke de eneste kattene i nabolaget, og det var nok av drittunger, som jo gjerne synes sånt er dritgøy. Det handler om å forholde seg til verden slik den faktisk er, ikke sånn man personlig skulle ønske den var. Jeg skulle ønske at alle elsket katter, passet på dem, og ikke plaget dem, men den verden lever jeg ikke i, og må forholde meg til det. Du må forholde deg til at katter går fritt, selv om du heller så at de led seg gjennom et liv i bånd, og jeg anbefaler å ta forholdsregler fremfor å ønske mer lidelse for kattene. Har ikke de, som art, det ille nok?

Nå var det jo egentlig ikke båndtvang for katter som var trådens tema, men hjemløse katter, og hva man kan gjøre for å løse det. Det er mange forslag til løsninger, som alle har til felles at de har både fordeler og ulemper for kattene, enten for enkeltindivider eller for gruppa. Båndtvang for alle katter har ingenting har ingen fordeler for kattene, kun ulemper, mer lidelse, og bør derfor ikke engang vurderes seriøst.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 hours ago, QUEST said:

Husker jeg ikke feil el vel omtalte dames redningsaksjoner noe omdiskutert.. Hun hadde vel i alle fall tidligere huset stappende fullt av 'løskatter' og man kan jo spørre seg hvorvidt det er så himla dyrevennlig.. 

 

Ja hun er rimelig omdiskutert. Jeg har helt ærlig ikke satt meg inn i hvordan hun faktisk gjør ting, men hun skal i det minste ha for engasjementet. :P 


Jeg er enig i mye av det Lene skriver. Genpoolen er også et punkt å tenke på, men skal ikke skyte seg selv i foten heller, sånn på lang sikt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...