Gå til innhold
Hundesonen.no

Gizmo har en klumpm på navelen..


Tine

Recommended Posts

Jada, Chica har det også.. Er ikke noe farlig, så lenge den er liten. Er den veldig stor, kan tarmer legge seg opp i det "hullet" og da kan det gå galt. Men så lenge den er liten,er det ingen fare for at det kan skje :P

Vi fikk beskjed av oppdretteren at navlebrokken er arvelig, men at den sannsynligvsis vil forsvinne av seg selv. Har den ikke det, når hun er 1 1/2 år, da skal hun operere den bort. Operasjonen vil ikke koste noe for oss, men det er oppdretteren som skal velge hvilken dyrlege som skal operere det bort..

Håper svaret hjalp deg litti alle fall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler den blir mindre, etter så han vokser.. Er på likhet med en tiøring på størrelse...hva om den ikke blir operert bort da? jeg er skeptisk alså men når jeg tar på den merker hunden ingenting så han kan jo ikke ha vondt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frisbee hadde navlebrokk. Det var ganske stort. Vi opererte det bort da han var 6 mndr. Gikk helt fint. Jeg merket aldri at det datt tarmer nedi der, selvom det var ett åpent brokk. Men jeg tror at det var ubehagelig, for han ble mye mer aktiv og spiste mye mere etter operasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk det faktisk på forsikringa jeg. Frisbee sitt var jo stort da. Trodde han var så aktiv som han skulle være jeg, og spiste godt... Men etter operasjonen satte han inn høygiret ja...

Er jo ikke sikkert du må gjøre noe med det, om det er lite?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tussie har også navlebrokk. Tror ikke det er arvelig, men at moren biter av navlestrenger for nært magen.

Vi fikk beskjed om å følge med på størrelsen og om man kan dytte klumpen inn. Tussie sitt er ikke så stort så vi trenger ikke opperere fordi det er lukket (kan ikke presses inn). Faren med at det et åpent brokk er at tarmen kan falle ut i utposningen og gi tarmslyng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan også bare være en fedtknude. Bibi havde en temmelig stor en på navlen, da vi købte hende. Jeg var jo bekymret for navlebrok, men dyrlægen konstanterede, at det bare var en fedtknude. Den blev dog fjernet, da hun alligevel skulle under bedøvelse. Det kostede ca. 1200 kr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foreldrene til Gizmo har det ikke...

Vet ikke om det MÅ være arvelig, eller hvordan det nedarves. Det er ikke alle arvelige defekter som er slik at et individ selv må være rammet for å kunne føre dem videre. Dessuten er det noen defekter som bare er arvbare på den måten at man arver en disposisjon - og det kan vel være tilfelle her - nedarvet svakt vev i bukhinnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veterinæren vår sa at det var uenigheter i miljøet om navlebrokk er arvelig eller ikke. Fordi tispa kan lage navlebokk ved å bite navlestrengen for langt inn. Noen sier at denne oppførselen er arvelig og at avkom derfor igjen kan bite for langt inn på sine barn også. Men som noen har sagt så kan det også være svakheter i bukveggen da..

Det gjør vel ingenting å avle på slike hunder? Det er jo ingen "feil" på samme måte som sykdommer. De fleste navlebrokk lukker seg av seg selv og kommer aldri til å plage hunden. :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...