Gå til innhold
Hundesonen.no

Gizmo har en klumpm på navelen..


Tine

Recommended Posts

Jada, Chica har det også.. Er ikke noe farlig, så lenge den er liten. Er den veldig stor, kan tarmer legge seg opp i det "hullet" og da kan det gå galt. Men så lenge den er liten,er det ingen fare for at det kan skje :P

Vi fikk beskjed av oppdretteren at navlebrokken er arvelig, men at den sannsynligvsis vil forsvinne av seg selv. Har den ikke det, når hun er 1 1/2 år, da skal hun operere den bort. Operasjonen vil ikke koste noe for oss, men det er oppdretteren som skal velge hvilken dyrlege som skal operere det bort..

Håper svaret hjalp deg litti alle fall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler den blir mindre, etter så han vokser.. Er på likhet med en tiøring på størrelse...hva om den ikke blir operert bort da? jeg er skeptisk alså men når jeg tar på den merker hunden ingenting så han kan jo ikke ha vondt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frisbee hadde navlebrokk. Det var ganske stort. Vi opererte det bort da han var 6 mndr. Gikk helt fint. Jeg merket aldri at det datt tarmer nedi der, selvom det var ett åpent brokk. Men jeg tror at det var ubehagelig, for han ble mye mer aktiv og spiste mye mere etter operasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk det faktisk på forsikringa jeg. Frisbee sitt var jo stort da. Trodde han var så aktiv som han skulle være jeg, og spiste godt... Men etter operasjonen satte han inn høygiret ja...

Er jo ikke sikkert du må gjøre noe med det, om det er lite?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tussie har også navlebrokk. Tror ikke det er arvelig, men at moren biter av navlestrenger for nært magen.

Vi fikk beskjed om å følge med på størrelsen og om man kan dytte klumpen inn. Tussie sitt er ikke så stort så vi trenger ikke opperere fordi det er lukket (kan ikke presses inn). Faren med at det et åpent brokk er at tarmen kan falle ut i utposningen og gi tarmslyng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan også bare være en fedtknude. Bibi havde en temmelig stor en på navlen, da vi købte hende. Jeg var jo bekymret for navlebrok, men dyrlægen konstanterede, at det bare var en fedtknude. Den blev dog fjernet, da hun alligevel skulle under bedøvelse. Det kostede ca. 1200 kr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foreldrene til Gizmo har det ikke...

Vet ikke om det MÅ være arvelig, eller hvordan det nedarves. Det er ikke alle arvelige defekter som er slik at et individ selv må være rammet for å kunne føre dem videre. Dessuten er det noen defekter som bare er arvbare på den måten at man arver en disposisjon - og det kan vel være tilfelle her - nedarvet svakt vev i bukhinnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veterinæren vår sa at det var uenigheter i miljøet om navlebrokk er arvelig eller ikke. Fordi tispa kan lage navlebokk ved å bite navlestrengen for langt inn. Noen sier at denne oppførselen er arvelig og at avkom derfor igjen kan bite for langt inn på sine barn også. Men som noen har sagt så kan det også være svakheter i bukveggen da..

Det gjør vel ingenting å avle på slike hunder? Det er jo ingen "feil" på samme måte som sykdommer. De fleste navlebrokk lukker seg av seg selv og kommer aldri til å plage hunden. :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...