Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal man gjøre når hunden angripes av en større hund?


KN58
 Share

Recommended Posts

I dag havnet hunden min i slagsmål med en større hund for første gang. Begge var i parken for lek, og de har lekt sammen før så tror vi begge eiere ikke tenkte over at det kunne skje noe. 

Plutselig glefser den store hunden mot min og jeg husker ærlig talt ikke helt hvem som bet etter hvem. Min var ikke redd - han ville ta igjen. Problemet er bare at den andre hunden er tre ganger større enn han. Heldigvis hadde eieren veldig god kustus på hunden og stelte seg over hunden og holdt han stille. Hvis ikke hadde jeg nok skreket at eier seff må ta hunden sin. Jeg prøvde ivrig å finne et smutthull for å få tak i min hund uten å bli bitt. Tenkte kanskje den andre hunden kunne finne på å bite meg.

Hva er rett å gjøre i slike situasjoner? Har jo hørt masse om at man aldri skal gå inn mellom hundene og sånt, men andre sier at man skal ta den største hunden og holde den tilbake. Spørs sikkert hvor lenge de holder på også selvfølgelig. Jeg er forvirret og vil være en god beskytter for hunden min. Hvis det er sånn at man skal kaste seg inn å ta hunden sin så er jeg skuffet over meg selv fordi jeg ikke røsket han ut med en gang, selv om det var vanskelig. Tok litt tid før jeg fikk tak i han. Det var den andre hundeeieren som fikk tak i min hund og nærmest gav meg han.

Og hvordan ser man forskjell på når det er snakk om en vanlig slosskamp og liv/død? 

Jeg må innrømme at jeg ble nesten satt i "frys" da det skjedde så fokuserte bare på å få min hund ut av det hele, klarte ikke se hvor de bet etter hverandre.


 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder tar ikke igjen, de forsvarer seg.

Hvor gammel er hunden din? "Parksosialisering" passer ikke for alle hunder, og særlig ikke hunder som begynner å bli voksne. Det er ofte mye stress og ressurser å krangle om på slike steder, og faste "parksjefer" som "eier" området.

Når det gjelder håndtering av slosskamp så avhenger det veldig av situasjonen, hundene og eierene. Litt lyd og basking mellom hunder er som oftest ufarlig. Det er vanligvis lett å se om de barker sammen for alvor pga. ressursforsvar eller annet, og om de biter for å få tak eller om det er glefsing og bryting. Dersom den ene hunden får tak og holder, evt. begynner å "riste" på den andre (avliving) så bør man bryte inn rimelig fort. En mulighet er å prøve å få tak i bakbeina på hundene og løfte opp og vri, slik at hunden mister balansen foran. Så langt som mulig bør man unngå å holde fast kun den ene, siden den andre da får lettere tak. At folk som prøver å skille hunder i en slik situasjon risikerer å bli bitt er reellt, og en risiko man tar for å hindre alvorlig skade på hundene.

Om man har mulighet bør man lenge før det smeller gå unna hundene, helst hver sin vei, og rope dem inn fra hverandre. Hvis en situasjon mellom to hunder er spent, og den ene "får støtte" fra eieren i form av at eieren kommer nærmere og "backer den opp", så smeller det fort. Det er også lurt å være rimelig oppmerksom når hunden enten omgås fremmede hunder man ikke kjenner språket og grensene til, eller uansett når unge hunder er sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for utfyllende svar. 

Jeg mente egentlig at han forsvarte seg (ikke var redd) og det er jo forsåvidt litt fint, selv om han aldri hadde hatt sjans mot den andre hunden som er større i størrelse.

Min hund er 14 mnd og den andre var 7 mnd, så det er nok pga de begge er så unge og skal finne sin plass. Det er bare det at det har gått så fint tidligere så tror ikke noen av oss tenkte over det.

Takk for tips. Greit å vite hva man kan gjøre i stede for å bli usikker. 

Det var flere hunder der og det skjedde så fort at jeg egentlig ikke klarte å få med meg hva som nøyaktig skjedde. Stod bak den store hunden og var redd den skulle snu seg og bite av meg hånda. Da hadde jeg hvertfall ikke klart å ta vekk min hund. Kunne gått mye verre, men det sitter igjen, det må jeg innrømme. Blir nok en stund til vi kommer tilbake dit gitt. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med en hanhund på den alderen ville jeg unngått hundeparker fullstendig, og bare gått turer sammen med trygge hunder dere kjenner. Parksosialisering er en stor risiko for dårlige opplevelser og en hund som kan bli aggressiv mot andre, eller bare redd og utrygg. Særlig i den alderen han er nå.

Gå heller turer som sagt, der dere er i bevegelse, og hundene har fokus på andre ting enn bare hverandre. Og hvor det ikke er tilfeldige fremmede hunder med og uten diller som blander seg inn. Det er ikke alle som har vett til å holde aggressive hunder unna slike steder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...