Gå til innhold
Hundesonen.no

Øvelser som henger seg opp


Margrete

Recommended Posts

Hmm hvordan skal jeg begynne. Jeg sitter her med mine grå hår (oppdaget i dagtidlig), mens jeg skuler ned på Z. For han er raring av rang.

Jeg bruker minst mulig NF i trening, det jeg bruker er ubevist handling fra min side, så det er sagt. Ellers trener jeg så positivt jeg bare kan.

Må nesten bruke eksempler for å forklare;

Ruta; Han "kan" eliteruta, vet nøyaktig posisjon både hos markør og i ruta. I dag skulle jeg se hvordan kl3 ruta så ut, han viste hva han skulle og løp ut og stilte seg fint i midten. Så skulle jeg ta en test, tilibake til elite ruta og her oppdager jeg det som Z ofte gjør. Jo han tilbyr siste atferd som ble belønnet, uavhengig om han har fått komando eller ei. Han løper ut, men tar en sving innom en markør?! Legger ut musematte igjen å får han ut dit jeg vil med kortest mulig vei. Jeg har trent elite rute siden han var 7 uker gammel, rasende festlig. Så jeg mener han bør kjenne igjen setting og komandoer nå (2,5 år), men så gjør han disse rare tingene.

Innkalling med stå og dekk er likedann. Jeg kaller inn han kommer i susende fart, står med bremsespor etter seg, og alt er bare fryd og gammen. Men så skal jeg ta en ren innkalling og hva ser jeg... jo etter 10 m. stopper han! På denne måten får jeg ikke trent stå sammen med innkalling. Hver for seg uten komandoer inne i, så går det veldig bra. Innkalling er også noe vi har holdt på lenge med, og en gang i tiden var den suveren! For å skryte litt, så har den vært så bra at det har gått susing gjennom publikum i den øvelsen (første gang i kl3)

Hm det hjelper å skrive litt... Hvorfor i all verden gjør jeg øvelsen flere ganger når første gang var bra? Er jeg inne på noe selv her nå?

En ting til som ikke har så mye med trening å gjøre, men mer med konkuranse å gjøre. Han elsker å "vise" seg i ringen, og da er han ikke noe til kar, nei da! Han er en skikkelig klovn. Noen tips til hvordan jeg skal takle det, bare det i seg selv gjør at jeg er nervøs fra den dagen jeg melder, eller at jeg rett og slett ikke harl lyst til å konkurere. Så som dere kanskje skjønner er jeg nervøs i ringen. Jeg har trent i forskjellige miljøer, satt opp ringtau, brukt figuranter, til og med satt opp full pakke telt, ringtau, bord, skriver +++, da er han flinkheten selv.

Skjønner jo selv at dette at dette har med mine nerver å gjøre, og at vi har kommet inn i en negativ sirkel, noen tips til hvordan vi kan bryte den? Nesten så jeg tar meg en pille neste gang... men man blir jo så sløv av det, jeg vil bare bli avslappet og fokusert jeg. Hjelp?

Mvh

Margrete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ruta; Han "kan" eliteruta, vet nøyaktig posisjon både hos markør og i ruta. I dag skulle jeg se hvordan kl3 ruta så ut, han viste hva han skulle og løp ut og stilte seg fint i midten. Så skulle jeg ta en test, tilibake til elite ruta og her oppdager jeg det som Z ofte gjør. Jo han tilbyr siste atferd som ble belønnet, uavhengig om han har fått komando eller ei. Han løper ut, men tar en sving innom en markør?! Legger ut musematte igjen å får han ut dit jeg vil med kortest mulig vei. Jeg har trent elite rute siden han var 7 uker gammel, rasende festlig. Så jeg mener han bør kjenne igjen setting og komandoer nå (2,5 år), men så gjør han disse rare tingene.
Her mener jeg du legger en snubletråd for deg selv ved å henge hatten din på den knaggen; "Han kan eliteruta" Når han av og til forteller deg med all tydlighet at han ikke kan øvelsen, så faller hatten din ned av knaggen. Du blir skuffet og ser problemer i stedet for muligheter. Du må kun fokusere på hvilke muligheter du har og du må gå inn for det med sjela di. Å prøve å gjøre noe er ikke godt nok om du ønsker forbedringer. Man må gjøre det. Og en regel for å i det hele tatt kunne regne med at hunden utfører øvelsen er at den gjør den i minst 8 av ti ganger. Om du fastslår at hunden kan øvelsen/momentet, så gjør den det i 100% av tilfellene og dit kommer ingen hunder.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...