Gå til innhold
Hundesonen.no

Nesemidd


Wilhelmina
 Share

Recommended Posts

4 timer siden, Wilhelmina skrev:

Et par spørsmål om nesemidd:

1. Hvor lang tid etter smitte kan man se symptomer?

2. Hvor lang tid etter påbegynt behandling gir symptomene seg?

Spørsmål 1. aner ikke. Det er jo i praksis ganske umulig å si når og hvor hunden ble smittet?

2. oftest umiddelbart. Men det kan også bero på om hunden har hatt midd så lenge at de har forårsaket betennelser. Da vil det nok kunne ta litt tid før alt er normalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hund som ble behandlet for nesemidd. Ikke påvist, men behandlet fordi det kunne være det.
Måtte i samme slengen behandle den andre hunden i huset også.
Symptomene ga seg raskt etter påbegynt behandling.

Artikkelen er gammel, men interessant likevel :) 
https://www.dyreklinikk.no/aktuelt/nesemidd-hos-hunder/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
16 timer siden, Wilhelmina skrev:

Et par spørsmål om nesemidd:

1. Hvor lang tid etter smitte kan man se symptomer?

2. Hvor lang tid etter påbegynt behandling gir symptomene seg?

Så vidt jeg vet blir nese midd alltid behandlet på symptomer. 

1. Ingen anelse den kommer snikende og siden symptomer kan være merkelige så vet en ikke helt når det starter

2. Fra med en gang til litt lengre tid. Men mine har vist endring i løpet av max to døgn fra behandlingen statet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 22.2.2018 at 12:58 PM, Pringlen skrev:

Spørsmål 1. aner ikke. Det er jo i praksis ganske umulig å si når og hvor hunden ble smittet?

Grunnen til at jeg spør er at dyret her fikk noen voldsomme nyseanfall onsdagskveld/natt. Hvis hun skulle ha blitt smittet med nesemidd er eneste mulighet mandag, da vi var på søkstrening.

Jeg fikk i alle fall klarsignal fra veterinærvakta til å gi en Milbemax jeg hadde liggende (samme virkestoff som Interceptor), og da ga nysinga seg etter kort tid. Så jeg lurer jo litt på om det faktisk var nesemidd og ting kan gå så fort, eller om det hele bare var tilfeldigheter.

Jeg snakket forøvrig med veterinæren igjen i går, men de kunne ikke svare meg på noe som helst...

Endret av Wilhelmina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Grunnen til at jeg spør er at dyret her fikk noen voldsomme nyseanfall onsdagskveld/natt. Hvis hun skulle ha blitt smittet med nesemidd er eneste mulighet mandag, da vi var på søkstrening.

Jeg fikk i alle fall klarsignal fra veterinærvakta til å gi en Milbemax jeg hadde liggende (samme virkestoff som Interceptor), og da ga nysinga seg etter kort tid. Så jeg lurer jo litt på om det faktisk var nesemidd og ting kan gå så fort, eller om det hele bare var tilfeldigheter.

Jeg snakket forøvrig med veterinæren igjen i går, men de kunne ikke svare meg på noe som helst...

Nesemidd er ingen eksakt vitenskap før du obduserer bikja. Det regner jeg med at du ikke vil. Jeg har hatt det på flere hunder og hatt merkelige symptomer og ja når dem har fått medisin så har flere av dem virkelig hatt noen kraftige nyseanfall. Alle har blitt bedre av behandlingen når jeg har hatt mistanke. 

Jeg mistenker at rødreven kan spille en rolle med å føre smitten videre men mener å huske det er dråpesmitte som skal til. Det fordi et år fikk jeg det veldig tydelig på begge og det var en rev som holdt seg rundt husene på den tiden og vi hadde virkelig brukt nærmiljøet den tiden. SÅ jeg hadde kontroll på hvor vi var og det var der reven holdt seg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, lijenta skrev:

Nesemidd er ingen eksakt vitenskap før du obduserer bikja. Det regner jeg med at du ikke vil.

Neida det er jeg klar over, og jeg forventer ingen fasitsvar fra veterinæren. Hunden får jo behandling uansett så sånn sett spiller det ingen rolle, jeg var egentlig mest bare nysgjerrig på sannsynligheten for at det faktisk var nesemidd :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Grunnen til at jeg spør er at dyret her fikk noen voldsomme nyseanfall onsdagskveld/natt. Hvis hun skulle ha blitt smittet med nesemidd er eneste mulighet mandag, da vi var på søkstrening.

Jeg fikk i alle fall klarsignal fra veterinærvakta til å gi en Milbemax jeg hadde liggende (samme virkestoff som Interceptor), og da ga nysinga seg etter kort tid. Så jeg lurer jo litt på om det faktisk var nesemidd og ting kan gå så fort, eller om det hele bare var tilfeldigheter.

Jeg snakket forøvrig med veterinæren igjen i går, men de kunne ikke svare meg på noe som helst...

Det er jo egentlig umulig å si. Men det er jo ikke helt usannsynlig at de vil nyse ganske fort, når det begynner å kravle ting rundt inni nesa?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Pringlen skrev:

Det er jo egentlig umulig å si. Men det er jo ikke helt usannsynlig at de vil nyse ganske fort, når det begynner å kravle ting rundt inni nesa?

Min veterinær sa at de begynte å nyse når det kom opp i en eller annen terskelverdi av midd i nesa. De går jo rundt med midd hele tiden, men at når mengden blir for stor (feks ved litt svekket immunforsvar så de får en oppblomstring), eller de får en annen variant inn (som feks ved smitte fra andre) så irriterer det slimhinnene i nesa og de begynner å fnyse. Høres på en måte logisk ut for meg iallefall. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...