Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp, hunden min skremmer andre ved bjeffing


Recommended Posts

Skrevet

Hei, 

Jeg og min samboer har overtatt en tispe av rasen beagle. Hun er snart 2 år og en virkelig godjente! Allikevel har vi noe problemer med henne når vi skal ut på tur.

Da forrige eier ikke lenger hadde tid til hund pga jobb og beaglen selv ble sittende flere timer i bur, fikk vi tilbud om å ha henne. Hun kommer fra et sted ute på landet med veldig lite sosialisering og omgang med andre hunder. 

Jeg og min samboer bor selv i Oslo og er begge aktive til vanlig. Hund passet livsstilen våres meget bra da vi plutselig fikk en ny turkompis å ha med ut i marka og natur. MEN her kommer altså hovedproblemet; 

Hun er VELDIG bjeffete av seg når vi møter andre hunder. Med en gang hun får øye på en annen hund senker hun kroppen (på en jakt-lignende måte, som ser ut som om hun skal angripe noe) og går veeeldig sakte mot hundene. I og med at vi har lyst til å sosialisere henne med andre hunder lar vi alltid hun hilse på om andre mennesker og hunder ønsker det samme. Dette går som regel veldig bra når hunden vår får møte andre rolige hunder. Men så klart møter vi på andre hundeeiere som ikke ønsker kontakt med min hund, og det virker nesten som om hunden min blir «fornærmet» av å ikke få hilse på og derfor bjeffer hun til den store gullmedalje. Altså, vi aner ikke hvordan vi skal få henne til å stoppe bjeffingen og fortsette turen. Hun stopper helt opp og kan bjeffe non-stop flere minutter etter at hunden er forsvunnet fra området vi er i. Vi snakker selvfølgelig til henne på en bestemt måte og tar tak i bjeffingen. Dette bryr hun seg fint lite om. Vi prøver også å bytte retning eller snu henne en annen vei. 

Det er veldig slitsomt med denne atferden hennes på tur fordi i det området vi bor i er det veldig mange hunder. Resultatet av denne bjeffingen er at enkelte hundeeiere nå ikke lenger vil la sine hunder hilse på vår fordi de oppfatter henne som aggressiv. Vi synes dette er trist fordi vi føler at hun bare vil hilse og leke med andre. 

Vi er veldig opptatte av at de gangene vi møter hunder som er interesserte i å hilse, så skal hun få leke og sosialisere seg sånn at opplevelser med andre hunder kan bli mer positive... det er ikke alltid like gøy på tur når vi møter hund på hund og vår beagle oppfører seg mindre pent og skremmer andre hunder og eiere til å hilse på. Hun er jo så stille og rolig ellers, så vi skjønner ikke helt denne atferden. Vi har hatt henne en god stund nå, og problemet ser ut til å vedvare uansett hvor hardt vi prøver å få en stopp på det. 

Noen som har noe tips? En dyrebutikk anbefalte et type snutebånd vi kunne bruke på henne, men noen her inne som har en positiv/negativ opplevelse med det? 

Tusen takk på forhånd! 

Skrevet

For det første gjør du det bare verre ved å la din hund få hilse på alle som vil hilse på den. Hunder bør ikke hilse på hverandre i bånd. Det hindrer naturlig kommunikasjon. Skal du sosialisere hunden din med andre, bør den være løs. I og med at du har beagle, så kan du nok ikke slippe den over alt, men avtal å møte noen på et innegjerdet sted eller noe sånt. Evt. kan du også ha din i langline. Vær dog obs på at hun ikke surrer seg inn i andre hunder når hun er i langline. 

Det høres ut som hunden deres bjeffer i forventning, og det er bra. Det er lettere å jobbe med enn usikkerhet. På den annen side har du en selvstendig rase som er avlet for å jobbe mye på egenhånd, det kan jobbe litt i mot dere. Dere bør jobbe med passeringstrening. Når dere treffer andre hunder, så trekker dere dere ut til siden og belønner hunden så ofte dere må for at den skal holde seg hos dere. Belønn både for at hunden kikker på den andre hunden og hvis den tar kontakt med deg(kikker deg i øynene). Dere som eiere skal stå med ryggen til veien med hunden foran dere. Det kan være en fordel å ikke gå i verste rushtid ift. når folk er ute og lufte hundene, for deres egen del. Tren gjerne en del på kontakt både hjemme og ellers på tur hvis hunden ikke gjør det fra før av. 

Greier ikke hunden å fokusere på dere eller ikke er interessert i godbiter må dere enten ha bedre avstand eller bedre godbiter til det som passerer. Dette tar tid og er ikke gjort over natta, men husk: hver gang hunden får bjeffe på andre hunder, jo mer setter det seg. Har dere ikke mulighet til å trekker dere ut og trene, så avled hunden forbi med godbiter. Det er bedre den avledes forbi enn at den bjeffer. Og sist men ikke minst, slutt med båndhilsing. 

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, mara skrev:

Du har fått noen gode råd over her. Snutebånd mot bjeffing? Tåpelig og lite hyggelig. Anbefales IKKE. 

Ikke hjelper det heller :P Jeg møtte en gang noen på tur som hadde snutebånd på en liten hund, type sånn man bruker hos veterinæren. Den bjeffa like mye for det om. Nå vet jeg ikke hva slags snutebånd TS mener, det kan være alt fra det som nevnt over, til grime. Men ingen av delene vil hjelpe på bjeffing. Man må uansett hvordan man snur og vender på det jobbe med årsaken til bjeffingen. 

  • Like 1
Skrevet
19 minutter siden, Sprettballen skrev:

Tusen takk for svar! 

Vi har tre forskjellige godbiter hun liker godt, men dette vil hun ikke ha når vi prøver å belønne/avlede henne utendørs... Vi har også prøvd med små pølsebiter når vi er ute, men heller ikke interessert. Glemte også å nevne at vi kan stå mange meter unna og hun fortsatt bjeffer. 

Vi får bare prøve litt videre å se hvordan det blir. Vi vurderer å ta henne med på en slags «hundehage» for å møte andre hunder, kanskje det kan fremme bedre atferd i møte med andre etter en tid.

 

Skrevet
Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Ikke hjelper det heller :P Jeg møtte en gang noen på tur som hadde snutebånd på en liten hund, type sånn man bruker hos veterinæren. Den bjeffa like mye for det om. Nå vet jeg ikke hva slags snutebånd TS mener, det kan være alt fra det som nevnt over, til grime. Men ingen av delene vil hjelpe på bjeffing. Man må uansett hvordan man snur og vender på det jobbe med årsaken til bjeffingen. 

Takk for svar! Vi får prøve litt lenger og se hvordan det endrer seg. ?

Skrevet
Akkurat nå, Bleu skrev:

Tusen takk for svar! 

Vi har tre forskjellige godbiter hun liker godt, men dette vil hun ikke ha når vi prøver å belønne/avlede henne utendørs... Vi har også prøvd med små pølsebiter når vi er ute, men heller ikke interessert. Glemte også å nevne at vi kan stå mange meter unna og hun fortsatt bjeffer. 

Kjøpegodbiter fra dyrebutikk pleier ikke å fungere. Nå vet jeg ikke om det er det du har prøvd da. Jeg bare gjetter :) Prøv med andre godbiter. F.eks. fiskekaker, kyllingfillet, baconost på tube, skinke, blodpølse, kjøttdeig, karbonader eller noe sånt. Kanskje du finner noe hun ikke kan motstå :) 

Hvis dere ikke lykkes noe på egenhånd, så anbefaler jeg deg å finne en hundeskole som tilbyr passeringskurs. Da en hundeskole som jobber med positive metoder. Dette er ikke en atferd som bør straffes bort eller korrigeres. Fordi hunden din framstår som sosial og vil hilse. Straffer du dette, kan du ende med at hunden ser på andre hunder som skumle. Derfor viktig å velge en hundeskole som tilbyr kurs med positive metoder. Jeg vet ikke hvilke hundeskoler nær deg som er flinke, men det kan kanskje andre svare på :)

Akkurat nå, Bleu skrev:

Vi får bare prøve litt videre å se hvordan det blir. Vi vurderer å ta henne med på en slags «hundehage» for å møte andre hunder, kanskje det kan fremme bedre atferd i møte med andre etter en tid.

Hunder skiller på bånd og løs. Så selv om det selvfølgelig er nyttig og bra for hunden din å omgås andre hunder løs, så vil det nok ikke hjelpe på bjeffingen i bånd dessverre. Det må trenes på separat. Det er helt mulig å få til, du må bare få de riktige verktøyene som fungerer på din hund, og det er vanskelig å gi over nett, utover generelle råd. 

Skrevet

Gå heller tur med andre hunder i bånd til å begynne med, gjerne så mange forskjellige som mulig og gjerne uten at de er bortpå hverandre så mye. Med det utgangspunktet dere har her så vil mest sannsynlig hundegård, frislipp osv bare føre til mer stress og større problem. Gå tur sammen er en rolig og konstruktiv aktivitet som lar hundene bli kjent på en god måte. De kan observere hverandre på avstand og i et rolig miljø uten for mye press. Det vil også senke forventningene til herjing og skape trygghet. Vil dere ha lekekompiser til henne så start med tur sammen for å legge et godt grunnlag også kan dere velge noen som dere kan treffe jevnlig som dere kjenner godt. Det er ikke noe om å gjøre før de fleste og ha flest mulig herjekompiser eller å hilse på alle.

ang ute på tur, se om det finnes noen passeringskurs, det går nok en god dytt i rett retning og verktøy dere kan jobbe videre med på egen hånd etterpå.

  • Like 4
Skrevet
8 timer siden, Malamuten skrev:

Gå heller tur med andre hunder i bånd til å begynne med, gjerne så mange forskjellige som mulig og gjerne uten at de er bortpå hverandre så mye. Med det utgangspunktet dere har her så vil mest sannsynlig hundegård, frislipp osv bare føre til mer stress og større problem. Gå tur sammen er en rolig og konstruktiv aktivitet som lar hundene bli kjent på en god måte. De kan observere hverandre på avstand og i et rolig miljø uten for mye press. Det vil også senke forventningene til herjing og skape trygghet. Vil dere ha lekekompiser til henne så start med tur sammen for å legge et godt grunnlag også kan dere velge noen som dere kan treffe jevnlig som dere kjenner godt. Det er ikke noe om å gjøre før de fleste og ha flest mulig herjekompiser eller å hilse på alle.

ang ute på tur, se om det finnes noen passeringskurs, det går nok en god dytt i rett retning og verktøy dere kan jobbe videre med på egen hånd etterpå.

Tusen takk for tips! Vi får se om vi kan finne noen turkompiser til henne etterhvert som kan bidra til rolige og komfortable turer for henne. 

Skal se om det er noen muligheter for passeringskurs med tiden om dette ikke blir bedre ?

Skrevet

Dere må nok gå grundig til verks for å bli kvitt dette. Beagle er ikke lett å få kontakt med på tur da snusing overgår det aller meste av belønninger. For å få sladretrening (det Sprettballen beskriver i første innlegg) til å fungere må dere starte kontrakttrening innendørs, når det fungerer der kan dere flytte dere utendørs uten andre hunder eller andre store forstyrrelser til stede. Deretter burde dere oppsøke et sted der hunden kan se andre hunder på lang avstand, uten å være nærheten av dem, for å trene videre. Først når kontakten sitter her også, kan dere begynne å forvente å få dette til å fungere i en passeringsituasjon. For å få hunden til å velge kontakt over spennende lukter på bakken og fokus på andre hunder, må dere finne bedre og bedre godbiter etterhvert.

Passeringskurs er absolutt å anbefale, bare vær forberedt på å fortsette å jobbe mye med dette når dere er ferdige. Det som fungerer på kurs der hunden passerer i kjent miljø og med de samme hundene, fungerer ikke like godt i andre miljø med fremmede hunder.

  • Like 3
Skrevet

Canis har passeringskurs på Veterinærhøgskolen med jevne mellomrom. HundeAkademiet har pleid å ha på Sofienberg, men usikker på om de bare har valpekurs og hverdagslydighet nå. Ellers har du fått mye gode råd her.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...