Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Vi jenten valpen vår forrige uke. Den er 9 uker nå. De første dagene var hun veldig rolig,sov i buret sitt og spiste dårlig(som forventet iom hun ble tatt fra mor/søsken). Men de siste to dagene virker hun plutselig svært redd? Hun som elsket buret Nekter inn i buret. Hun vil heller ikke i senga si eller teppet sitt,som også var plasser hun likte seg. Hun spiser og drikker forøvrig godt nå. Hun vil ikke leke inne. Bare piper og graver på gulvet. Ute når hun skal tisse er hun en helt annen. Hun leker og koser seg,og er tidvis vanskelig å få med inn igjen. Inne trekker hun seg vekk og legger seng helt inntil veggen og skjelver. Når hun sovner, skvetter hun liksom til, akkurat som noe plager henne. Så klarer hun ikke finne roen og få lagt seg igjen. Hun virker redd. Er det noen som har noen råd, så vi kan trygge henne?  Hilsen bekymret hundeeier...

Skrevet

Er det kun inne hun er redd/usikker? Har dere vært på besøk andre plasser med henne og sett om hun reagerer likedan der? Kan det være noen i husholdningen hjemme som har skremt henne? 

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Er det kun inne hun er redd/usikker? Har dere vært på besøk andre plasser med henne og sett om hun reagerer likedan der? Kan det være noen i husholdningen hjemme som har skremt henne? 

Ja virker som det er kun inne. Ute så søker hun gjerne til oss om en hund feks går forbi på gaten mens vi er inne i gården vår. Etter hun ble slik har vi ikke vært hos noen andre med henne. Nei tror verken meg eller sambo har skremt henne på noe vis..

Skrevet
Akkurat nå, Fluffybluffy skrev:

Ja virker som det er kun inne. Ute så søker hun gjerne til oss om en hund feks går forbi på gaten mens vi er inne i gården vår. Etter hun ble slik har vi ikke vært hos noen andre med henne. Nei tror verken meg eller sambo har skremt henne på noe vis..

Har dere andre dyr, katt f.eks? Har dere mulighet til å besøke noen og se om hun reagerer likedan der? 

Skrevet
Just now, Fluffybluffy said:

Ringte veterinæren tidligere i dag faktisk. Men veterinæren ba oss se det Ann... bør kanskje kontakte en annen dyrlege?

Jeg ville nok bedt om en sjekk ja, sjekk for uvi foreksempel, det kan gjøre at de føler seg uvell, men glemmer det når de er ute og har det gøy. 

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Har dere andre dyr, katt f.eks? Har dere mulighet til å besøke noen og se om hun reagerer likedan der? 

Vi har ikke andre dyr. Vi har to barn,men de har ikke hilst på hunden enda. Skal få sjekket om hun er slik andre plasser. Takk for råd! 

Akkurat nå, Raksha skrev:

Jeg ville nok bedt om en sjekk ja, sjekk for uvi foreksempel, det kan gjøre at de føler seg uvell, men glemmer det når de er ute og har det gøy. 

Jeg kjører forbi veterinær på vei hjem fra jobb, så skal stoppe innom å snakke med de. Ja,oppdretter navnet jo på at vi måtte passe på,for slike små tisper (tibetansk spaniel) fort kunne pådra seg uvi. Vi har jo passet på,men heller en sjekk for mye enn for lite tenker jeg. Forhåpentligvis er det ingenting, og hun er bare usikker på nytt hjem. Takk for råd!

  • Like 1
Skrevet
7 timer siden, Raksha skrev:

Jeg ville nok bedt om en sjekk ja, sjekk for uvi foreksempel, det kan gjøre at de føler seg uvell, men glemmer det når de er ute og har det gøy. 

Vet ville enda ikke sjekke henne iom hun spiser osv. Men når jeg kom hjem fra jobb oppdaget jeg at hun klødde noe voldsomt i ørene. Typ, gnir seg mot veggen,gulvet,klør skikkelig med foten. Tok en sjekk og så noen små «sår» og noe som så ut som en blemme(?). Så det kan nok hende det er det som plager henne. Hun er mye mer kontaktsøkende og leken i dag,heldigvis. Men uansett så tropper jeg opp på døren hos veterinæren når de åpner kl 8 i morgen så de kan sjekke ørene hennes. Huff, har så vondt av henne. Tenker jo om det kan være midd,sopp,ørebetennelse... finner forhåpentligvis ut det i morgen!

  • Like 1
Skrevet
1 hour ago, Fluffybluffy said:

Vet ville enda ikke sjekke henne iom hun spiser osv. Men når jeg kom hjem fra jobb oppdaget jeg at hun klødde noe voldsomt i ørene. Typ, gnir seg mot veggen,gulvet,klør skikkelig med foten. Tok en sjekk og så noen små «sår» og noe som så ut som en blemme(?). Så det kan nok hende det er det som plager henne. Hun er mye mer kontaktsøkende og leken i dag,heldigvis. Men uansett så tropper jeg opp på døren hos veterinæren når de åpner kl 8 i morgen så de kan sjekke ørene hennes. Huff, har så vondt av henne. Tenker jo om det kan være midd,sopp,ørebetennelse... finner forhåpentligvis ut det i morgen!

Høres ut som en rar vet. :blink:  Men godt du tropper opp i morgen. :) Lykke til! 

 

  • Like 3
Skrevet
10 timer siden, Raksha skrev:

Høres ut som en rar vet. :blink:  Men godt du tropper opp i morgen. :) Lykke til! 

 

Veldig enig med deg. Derfor dro vi til en annen veterinær i dag :) var midd,gitt. Men da har iallefall oppførselen hennes en forklaring :-) 

  • Like 5
Skrevet
2 hours ago, Fluffybluffy said:

Veldig enig med deg. Derfor dro vi til en annen veterinær i dag :) var midd,gitt. Men da har iallefall oppførselen hennes en forklaring :-) 

Veldig bra :) masse god bedring!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...