Gå til innhold
Hundesonen.no

hannhund avl


lenaa
 Share

Recommended Posts

Hei! håper noen vil ta seg tid å svare på det jeg har lurt litt på:innocent:

Hvilke utgifter er det eier av hann hund har i forkant av parring og etter valpene har kommet har? Og begge foreldre skal helsesjekkes? Ikke hets på meg, jeg er ikke veldig dreven på avl, prøvde å søke opp litt men stod for det meste om de som eier en tispe. For meg virker det som de med hann hunden bare går i +, mens de med tispa sitter igjen med alle utgiftene + kjøpesummen for valpene så klart. Er snakk om en renraset jack russel der alt av stamtavler er i orden og foreldrene til hann hunden hadde 0 anmerkninger på seg :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen hanner som er brukt i avl enda selv, men har hanner som er på listen over disponible hanner. 
For meg vil det si at jeg har gjennomført helsetestene som jeg (og raseklubben) mener er viktig (øyelysning + patella) pluss to gentester. Dette blir også fulgt opp jevnlig, og jeg gjennomfører gladelig nye tester dersom behovet skulle melde seg. 
Dette i tillegg til at mine hanner er merittert og mentaltestet. 

Som tispeeier har man som du nevner en god del utgifter i forbindelse med kull - men så har man også all inntekten tilslutt. Så kan man jo alltids diskutere hvorvidt det kan regnes som inntekt eller ei - alle utgifter tatt i betraktning.  
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
5 timer siden, Jankaa skrev:

Jeg har ingen hanner som er brukt i avl enda selv, men har hanner som er på listen over disponible hanner. 
For meg vil det si at jeg har gjennomført helsetestene som jeg (og raseklubben) mener er viktig (øyelysning + patella) pluss to gentester. Dette blir også fulgt opp jevnlig, og jeg gjennomfører gladelig nye tester dersom behovet skulle melde seg. 
Dette i tillegg til at mine hanner er merittert og mentaltestet. 

Som tispeeier har man som du nevner en god del utgifter i forbindelse med kull - men så har man også all inntekten tilslutt. Så kan man jo alltids diskutere hvorvidt det kan regnes som inntekt eller ei - alle utgifter tatt i betraktning.  
 

Men alt dette, unntatt gentester, er vel ting du ville du gjort uansett? Mine hannhunder og tisper er hverken tenkt for eller brukt i avl. Aallikevel har de blitt røntga, øyenlyst osv for rasens helhet sin del. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men alt dette, unntatt gentester, er vel ting du ville du gjort uansett? Mine hannhunder og tisper er hverken tenkt for eller brukt i avl. Aallikevel har de blitt røntga, øyenlyst osv for rasens helhet sin del. 
Jo, selvsagt. Men det er jo like fullt utgifter! [emoji4]

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Akkurat nå, Jankaa skrev:

Jo, selvsagt. Men det er jo like fullt utgifter! emoji4.png

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk
 

Selvfølgelig :) Men det er jo mer utgifter med å ha rasehund, enn utgifter til hannhund for avl. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den aller største "utgiften" jeg har hatt når min hannhund har blitt brukt i avl, er tida faktisk. 

Alle tester (helse/mentalitet), bruksprøver, utstillinger etc er ting jeg uansett ville gjort fordi jeg synes det er morsomt, interessant og viktig for rasens del å ha kunnskap om. Når det kommer til selve paringen og alt omkring det, så er det som sagt tida som koster, evt spermprøve for å sikre at hannhunden er fertil før paring (og i mitt tilfelle måtte vi også ta DNA-test for å få påkrevd DNA-profil for registrering av valpene i det landet oppdretter bor).

Dette med tida tror jeg dog er undervurdert. Det kommer selvsagt an på hvordan ting gjøres, og de to første paringene min hannhund gjennomførte, var enkle og greie. Jeg møtte tispeeier i nærheten av der vi bor, paringene ble gjennomført enkelt og greit uten mer styr. De neste paringene, derimot, medførte at jeg reiste til hhv Stockholm og grensa mellom Danmark og Tyskland (av ulike årsaker) - og det tok jo en del tid, kan man si. Jeg har også hatt tispeeier boende her i over ei uke - og det er jo også ganske belastende og tidkrevende (man får jo ikke gjort ting man normalt bruker å gjøre liksom - man må jo ta seg av slike langveisfarende folk). 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For at en hannhund skal være interessert for en oppdretter å brukes av så må han meritteres og vises frem. Dersom en rase er hovedsaklig en familiehund og selskapsrase (som jrt er) så vil det i stor grad handle om utstilling som arena. 

Om man bare skal bruke den på nabotispa som er så søt, så er det kun helsetester som er nødvendig. Men som andre nevner, det er jo utgifter man uansett har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hannhund ble brukt i avl tre ganger mens han levde. Utgifter jeg hadde deler seg vel i direkte utgifter og utgifter jeg kanskje ville hatt uansett, i tillegg til den tiden man bruker, og ekstra "styr og mas".

Direkte utgifter/ulemper; helsetester, i hans tilfelle røntgen, PL-sjekk, blodprøve og øyelysning et par ganger. Spermprøve (fordi oppdretter skulle reise langt og ville være så sikker hun kunne).. Begge de to første ville jeg antagelig tatt uansett. Noen timer fri fra jobb, noen timer hjemmekontor, noe pes ved å hjelpe utenlandsk oppdretter med å finne overnattingssted (som endte med at de bodde hos oss (dvs svigers) allikevel). Litt mat og diverse mens de har vært hos oss. Man må være veldig fleksibel, man vet ikke når tispa får løpetid, og når man vet det, vet man ikke helt når det er riktig tid. Jeg kommer nok aldri til å bli oppdretter selv, for etter tre paringer (den siste var han bare reserve, så den kom ganske spontant selv om jeg jo hadde godkjent det på forhånd) var jeg ganske lei av den usikkerheten:P

Utgifter/ting jeg kanskje ville drevet med uansett; utstilling (et kjapt anslag kanskje i gj.snitt 3 i året til han var 5 eller noe sånt) inkl. påmeldinger og reise, lydighetsprøve (det ble bare med den ene) samt kurs i det og annet.

 

På plussiden; du har mulighet til å lære mye om avl og linjene til hannhunden din hvis du gidder (jeg syns man bør det hvis man skal ha en hannhund i avl), og du får noen kroner ut av det. Men om det dekker de utgiftene man har med utstillinger og helsetester og diverse ulemper, det vet jeg ikke. Selv om man antagelig er nærmere pluss enn en del oppdrettere er i gjennomsnitt. (jeg tok 10% av valpeprisen i det landet oppdretter var fra i sprangavgift, og 10% pr levende valp ved 6(?) uker. Det ble vel omtrent 6- 7000 pr kull for de svenske kullene (avh av antall valper).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marianna har et godt poeng her - hannhundeier er like ansvarlig for å sjekke helse og gemytt og ikke minst si nei om man tenker at denne kombinasjonen ikke er en lur ting og gjøre. Dvs man må sette seg inn i generelle helseproblemer på rasen, se på linjer, hvilke er mer utsatte, sjekke tispas linjer nøye om man får en forespørsel osv.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, *Marianne* skrev:

Man må være veldig fleksibel, man vet ikke når tispa får løpetid, og når man vet det, vet man ikke helt når det er riktig tid. Jeg kommer nok aldri til å bli oppdretter selv, for etter tre paringer (den siste var han bare reserve, så den kom ganske spontant selv om jeg jo hadde godkjent det på forhånd) var jeg ganske lei av den usikkerheten:P

Det er også et godt poeng. Nå sist kom oppdretter uka før jul, var her hele uka, det ble ingen paring, og på julaften - på kvelden - reiste oppdretter til en annen hannhund et godt stykke unna her. Sporty gjort å stille opp spontant på julaften liksom :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Det er også et godt poeng. Nå sist kom oppdretter uka før jul, var her hele uka, det ble ingen paring, og på julaften - på kvelden - reiste oppdretter til en annen hannhund et godt stykke unna her. Sporty gjort å stille opp spontant på julaften liksom :D 

Ja, det er nok det som er verst. Og man har som regel annet å drive med også. De som måtte overnatte den gangen hadde vi gått med på å møte på "halvvegen", hos mine svigerforeldre, som antagelig satt enda mindre pris på usikkerheten, og enda mindre når de endte med å måtte overnatte (fordi de ikke fant hotellet). Heldigvis fikk vi en fin paring dagen etterpå, så de slapp en natt til på "leiligheten" på låven. Det tror jeg både svigers og oppdretter satt pris på:P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Jankaa skrev:

Jeg har ingen hanner som er brukt i avl enda selv, men har hanner som er på listen over disponible hanner. 
For meg vil det si at jeg har gjennomført helsetestene som jeg (og raseklubben) mener er viktig (øyelysning + patella) pluss to gentester. Dette blir også fulgt opp jevnlig, og jeg gjennomfører gladelig nye tester dersom behovet skulle melde seg. 
Dette i tillegg til at mine hanner er merittert og mentaltestet. 

Som tispeeier har man som du nevner en god del utgifter i forbindelse med kull - men så har man også all inntekten tilslutt. Så kan man jo alltids diskutere hvorvidt det kan regnes som inntekt eller ei - alle utgifter tatt i betraktning.  
 

Takk for opplysningene! :)  Dette gjelder ikke min hund, men en bekjent som har lyst til å få noen etterkommere av hann hunden sin, men får litt inntrykk av at det går litt for i svingene og ikke satt seg helt inn i forberedelsene..  hvis ingen av foreldrene eller bare en av de til planlagte kull har gått igjennom helsesjekk, men stamtavlen har generelt gode gener vil dette ha noe påvirkning av prisen på valpekullet? for da er det jo ingen garanti på at man får en helt friskt valp da vil jeg tro:huh: 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, lenaa said:

Takk for opplysningene! :)  Dette gjelder ikke min hund, men en bekjent som har lyst til å få noen etterkommere av hann hunden sin, men får litt inntrykk av at det går litt for i svingene og ikke satt seg helt inn i forberedelsene..  hvis ingen av foreldrene eller bare en av de til planlagte kull har gått igjennom helsesjekk, men stamtavlen har generelt gode gener vil dette ha noe påvirkning av prisen på valpekullet? for da er det jo ingen garanti på at man får en helt friskt valp da vil jeg tro:huh: 

 

 

 

Det burde ha det, men man ser jo nok av eksempler på Finn.no og andre steder at det dessverre ikke gjør det.
Shitpoo-valper eller hva de nå kalles, uten så mye som en generell helsesjekk på mor eller far, som selges for MER enn hva renrasede valper etter helsetestet og merittert slekt går for. :icon_confused:
Når man ser hvor mye tid og innsats som ligger bak en god del raseavl for å avle frem de friskeste og mest duganes dyra man kan, da er det tragisk å se hvor lett andre tar på det, bare fordi "Fido vil ha ett ligg"...

Anbefal som et minimum dette mennesket du kjenner å følge NKKs etiske retningslinjer, og raseklubbens anbefalinger for avl. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, lenaa skrev:

Takk for opplysningene! :)  Dette gjelder ikke min hund, men en bekjent som har lyst til å få noen etterkommere av hann hunden sin, men får litt inntrykk av at det går litt for i svingene og ikke satt seg helt inn i forberedelsene..  hvis ingen av foreldrene eller bare en av de til planlagte kull har gått igjennom helsesjekk, men stamtavlen har generelt gode gener vil dette ha noe påvirkning av prisen på valpekullet? for da er det jo ingen garanti på at man får en helt friskt valp da vil jeg tro:huh: 

Nå er det sånn at det er ikke hannhundeier som bestemmer om hunden skal gå i avl. Det er det tispeeierne som gjør ved å bli oppmerksom på hunden gjennom f eks utstillinger eller andre gode resultater. Nå er det ingen garanti for å få en frisk valp uansett hvordan stamtavlen ser ut, så det er jo alltid et usikkerhetsmoment når man får seg valp. Selv de friskeste foreldre kan få syke valper. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Jankaa skrev:

Det burde ha det, men man ser jo nok av eksempler på Finn.no og andre steder at det dessverre ikke gjør det.
Shitpoo-valper eller hva de nå kalles, uten så mye som en generell helsesjekk på mor eller far, som selges for MER enn hva renrasede valper etter helsetestet og merittert slekt går for. :icon_confused:
Når man ser hvor mye tid og innsats som ligger bak en god del raseavl for å avle frem de friskeste og mest duganes dyra man kan, da er det tragisk å se hvor lett andre tar på det, bare fordi "Fido vil ha ett ligg"...

Anbefal som et minimum dette mennesket du kjenner å følge NKKs etiske retningslinjer, og raseklubbens anbefalinger for avl. 

Ja det har jeg lagt merke til! Jeg driver smått å ser litt etter en hund selv, da jeg begynner å savne å ha en hund i hverdagen etter å måtte gi slipp på den forrige for en stund siden.. men dette hundemarkedet har jo tatt helt av virker det som, mange nye fancy navn på "raser" og ikke alltid er foreldrene sjekket heller + priser som noen ganger overstiger de renrasede også :huh: Det blir ikke helt fair for de som jobber for å få frem de gode egenskapene til de renrasede hundene. 

Og det skal jeg tipse vedkommende om! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...