Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi ønsker oss veldig en hund, og har begynt å lete etter en god oppdretter for oss. Men å finne en god oppdretter er virkelig ingen enkel sak, så jeg spør her:

er det noen som kjenner til gode oppdrettere av Golden Retriever i Trøndelag eller omegn? Evt kjenner til oppdrettere vi bør styre unna?

Send meg gjerne en pm om du ikke vil svare i full offentlighet.

 

 

 

 

Sent from my iPad using Tapatalk

Skrevet

Ja, det kan være veldig vanskelig å finne oppdretter det klaffer med, spesielt om man ikke bor på det sentrale Østlandet og primært ønsker å kjøpe relativt lokalt. Noe som det er gode grunner til å gjøre - lettere å stikke innom for en prat/sjekke forholdene og kortere reise med valpen, blant annet. Jeg hadde det kravet selv, og her oppe i nord er det enda lengre mellom oppdretterne. Det ble veldig vanskelig, men hadde fryktelig flaks så det ordnet seg. Poenget mitt er: se så langt hjemmefra som dere kan! Det kan gjøre alt veldig mye enklere. Og det er en fare for at man begynner å se gjennom fingrene på en del ting om man har få valg. Man har jo så lyst på den hunden! Med 4-5 timer i bil så er dere jo langt nede på Østlandet (om Trondheim er utgangspunktet) og det er jo der folk bor :) Selv Oslo er vel innen rekkevidde med bil på en veldig slitsom dag. Men klart, blir det bomtur så er det bittert.

Enig i at valpelista til retrieverklubben er et godt utgangspunkt. Akkurat nå er det bare et eneste kull der av en eller annen grunn. Det er jo ikke automatikk i at kull havner der, oppdretterne må betale, så om de vet de får solgt via andre kanaler er det ikke sikkert de gidder å sette seg opp der (?)

Et alternativ er å gå inn på oppdretterlista. De som er oppført der skal i prinsippet følge klubbens krav til avl. Der finner du kontaktinfo så får du bare høre rundt. En del har hjemmesider, og da er det jo enkelt å sjekke. Et tips kan være å også søke på kennelnavnet i facebook da noen oppdrettere som ikke har egen nettside kan ha en fb-side/gruppe.

Til sist er det nok ingen dum ide å kontakte retrieverklubben sin avdeling der du bor. Det er vel en for Nord-Trøndelag og en for Trondheim og omegn i alle fall. De er helt sikkert behjelpelige med å gi deg tips om oppdretter. Vil anbefale å møte opp på en klubbkveld og snakke med litt forskjelige folk, så er du ikke bare prisgitt den som evt svarer deg på epost eller telefon. En del lokale avdelinger har dessuten egen fb-side hvor du også kan spørre.

Lykke til!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Spør for en jeg kjenner. Oppdretter ønsker at kjøper står som eier. Men vil ha ett kull på tispa. For vil ha genene videre. Hvordan foregår dette vs. forvert? Er ikke forvertavtale. Enten at kjøper har ett kull eller at oppdretter har kull der?
    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...