Gå til innhold
Hundesonen.no

Barn & hund


Colargol
 Share

Recommended Posts

Vi håper å få vår første hund i løpet av 2018, og ungene er naturlig nok spente og utålmodige. Jeg ønsker å være litt i forkant, sånn at forventningene er mest mulig realistiske, og at vi unngår en kræsjlanding når valpen kommer til oss. En av tingene jeg har fundert på er å ha en del aktiviteter som ungene kan ha «ansvar» for. Vil heller at ungene vet hva de kan gjøre sammen med valpen, enn at vi hele tiden må korrigere og passe på.

(ungene har aldri ansvar for dyr, bare sånn at det er sagt, men vi har med hell erfart at ved å gi dem konkrete oppgaver overfor de andre dyrene vi har, så blir de mer engasjert på en positiv måte)

 

Så er det noen gode ideer til måter ungene (7 og 11 år) kan samhandle med en valp? Hvordan kan de best leke sammen med valpen? Aktivisere den?

Feks når valpen biter og ungene har sååå lyst til å være sammen med valpen men ikke vet hvordan de skal håndtere en bitende piraya?

 

Og så er det dette med venner. «Alle» vil nok komme for å hilse på valpen. Vi skjermer naturlig den første tiden, men etterhvert, når valp og vi har blitt kjent med hverandre, hvordan kan vi legge tilrette for at vi kan ha unger på besøk og samtidig ikke stresse valpen? Det er liksom ingen ideell situasjon med 10 høylytte unger som vil kose/leke med valpen, så vi må ha noen «retningslinjer».

 

(Ungene kan basicen altså. Dyr som sover skal aldri forstyrres, det er vårt ansvar å lære oss dyrets språk osv. Jeg er opptatt av hva vi kan gjøre for å gi dem aktiviteter slik at det blir en positiv samhandling for både valp & unger)

 

 

 

Sent from my iPad using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to minste barn (6 og 7 år) liker å gi hundene mat. Får de til å sitte og bli finner frem mat og sier værsågod. 

De synes også det er gøy å trene litt, sitt/dekk/highfive/rull rundt osv, da følger jeg de nøye opp, slik at de gjør det riktig og rettferdig, belønner og roser når de skal og passer på at det ikke blir masete. 

De synes også det er veldig gøy å trene søk. Gjemmer leker ute som hundene skal lete etter. Evt kan godbiter også .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ungene mine liker å gi hundene godbiter ;) Få de til å gjøre triks osv.... Ellers elsker guttungen på 10 å leke med de, men jentungen på 8 er ikke veldig interessert i å ha så mye med de å gjøre. 

De har ikke besøk når jeg ikke er hjemme, dette er ikke på grunn av hundene plent (de kan bli litt for kreative alene...), og når jeg er hjemme så ser jeg det litt an i forhold til barn som er på besøk. Noen oppfører seg veldig rolig og greit, mens andre barn kan være veldig voldsomme og ikke helt skjønne seg på hundespråk. Mine barn hadde aldri fått hatt ti gjester her om det ikke var snakk om et selskap, men det er en annen sak :blink::) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en datter som bare er 3,5, men hun fikk øve på sitt og ligg og sånn og gi godbiter. I tillegg syntes hun det var veldig gøy å gjemme godbiter som han fikk søke etter. Hun fikk også gi han mat. Tenker at det er greit med sånne enkle aktiviteter for å skape et godt forhold mellom barn og hund. I tillegg så er det greit at barna lærer seg strategi på hvordan de skal gjøre det når valpen biter. Jeg tror jeg hadde vært litt sånn sær på at hvis ungen hadde besøk av ti unger her så hadde jeg nok skjermet valpen ganske lenge. Synes det blir altfor mye styr å passe på at alle ungene håndterer den som de skal. Man får uansett ikke oppdratt alle de barna, og mange er kanskje ikke vant til hund, så det hadde jeg prøvd å unngå :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode tips!
10 unger er kanskje litt overdrevet, men vi har en åpen dør for ungenes venner, så det er ofte en del barn her - og med valp i hus antar jeg at det i en periode blir ekstra populært å komme innom. Derfor tenker jeg det er greit å ha noen aktiviteter i bakhånd, aktiviteter som er positive for både unger og valp.


Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...