Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vel, siden jeg nå bytter rase så kan jeg vel ikke svare ja på det.

Whippet skal jeg aldri ha igjen. For mye jakt, for lite pels og fryser for lett, for lite engasjement, for lite lekelyst og for mye sutring. Nå skal det sies at rasen passet meg og livsstilen min bedre den gangen jeg skaffet de, men ønskene mine har endret seg en del de siste årene. Felixen er en snedig skrue som jeg har blitt veldig glad i, men det holder dessverre ikke til en reprise :P. Han er vakker da, og jeg blir like fascinert hver gang han setter inn femte giret og freser avgårde, selv nå etter 10 år. Så en plass i hjertet vil rasen uansett ha!

Sheltien passer meg veldig godt og jeg kunne glatt hatt flere av dem, men jeg savner nå litt mer galskap, motor og størrelse så det blir ikke sheltie denne gangen. Minuset med dem er bjeffinga og pelsarbeidet (som for så vidt ikke er mye, men jeg er skikkelig lei av børsting).

 

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja, jeg synes at rasen har alt jeg ønsker meg. Enkelt og greit.  

Australsk kelpie er bortimot perfekt som aktiv trening og turkompis for meg. Det eneste jeg kommer på som jeg kunne klart meg uten er den vanvittig effektive tungen.    Edit:  Det er ute

Guest Mira2.0
Skrevet
18 minutter siden, QUEST skrev:

Klart jeg kan! :D

For de nysgjerrige  så kommer det en ledetråd; Outlander. :ahappy:

 

Outlander som i serien Outlander med kjekke barske skotter i kilt? Skotsk hjortehund (ulvehund?) ? Liker både kjekke barskinger i kilt og hjortehunder/ulvehunder :D 

Skrevet
1 time siden, Mira2.0 skrev:

Outlander som i serien Outlander med kjekke barske skotter i kilt? Skotsk hjortehund (ulvehund?) ? Liker både kjekke barskinger i kilt og hjortehunder/ulvehunder :D 

Kjekke barskinger i kilt er ikke å forakte nei.. ;) 

Menne sånn forøvrig så traff du ikke helt rett på rase.. :ahappy:

Guest Mira2.0
Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Kjekke barskinger i kilt er ikke å forakte nei.. ;) 

Studietur til Skottland for å se barskinger og drikke litt god singelmalt? ;) Se ett slott eller to er også greit :) 

Skrevet
3 minutter siden, Mira2.0 skrev:

Studietur til Skottland for å se barskinger og drikke litt god singelmalt? ;) Se ett slott eller to er også greit :) 

Skulle jeg nå finne på å reise  noe sted, så ville Skottland stå høyt på lista ja  :) 

 

  • Like 1
Skrevet
2 hours ago, QUEST said:

Kjekke barskinger i kilt er ikke å forakte nei.. ;) 

Menne sånn forøvrig så traff du ikke helt rett på rase.. :ahappy:

 Collie?

Skrevet

Da samboeren og jeg begynte å se oss om etter en rase var vi begge enige om at det måtte bli en relativt langhåret spisshund av god størrelse, middels aktiv, allsidig, rolig (men samtidig våken og nysgjerrig) og med så lite bjeffing som mulig. Ellers ønsket vi at den skulle kunne fungere godt som tur og familiehund. Da vi fant ut om eurasieren virket det nesten litt for godt til å være sant, men etter å ha møtt et par individer og senere oppdretters hunder, inkludert Ronjas mor, så var vi fullstendig solgt. Det er noe med rasen jeg ikke klarer å sette ord på som jeg føler meg så hjemme i. Kanskje er jeg litt lik selv? :lol:

Nå er Ronja fortsatt bare valpen, men jeg kjenner meg godt fornøyd med valget av rase og føler jeg får alt jeg ønsker meg i henne. Hun er intelligent og tar ting fort, men kan være vanskelig å motivere. Det vil jeg si er det eneste jeg har å påpeke som negativt. Det er en utfordring vi gjerne tar når alt annet er sånn etter våre ønsker! 

Nå kan det jo hende ønsker forandrer seg over tid, men sånn som det er nå kan jeg ikke se for meg en rase som passer bedre og ville ikke hatt noen betenkninger ved å gå til anskaffelse av enda en eurasier :) 

Skrevet
2 hours ago, QUEST said:

Æsj da..jeg skjønte jo at den ledetråden var alt for enkel..:D

Jeg har hatt collie. 

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg kan vel ikke si ja når jeg må ha to raser/hundetyper for å få alt jeg ønsker meg. Men med det beste fra terv og husky kombinert, så vil jeg si jeg får alt jeg ønsker meg. Nå er det allikevel mulig at neste innehund ikke blir tervueren. Litt fordi jeg ikke trener lydighet/bruks aktivt for tida, og litt fordi Ymse er drømmehunden min på alle måter. Jeg tror det blir tøft å være terv og skulle fylle hans sko. Han har alt jeg ønsker meg unntatt pelsen og fysikken til en husky. Han har alt. Etter jeg flytta fra leilighet løste det eneste som var vanskelig med han seg umiddelbart også (han stressa hjemme alene i leilighet, ødela ikke, men stressa, det gjør han ikke i det hele tatt nå som vi bor i hus). Derfor tenker jeg at det kanskje kan være greit med en annen rase neste gang. Så slipper den så sammenlignes (men Ymse skal jo bli 100 år gammel, så det er lenge til). Og siden jeg enten må ha en som kan løpe i spannet sånn som terven, eller den må være relativt liten og godt pelsa så den kan løpe løs etter og ellers sitte på i sleden, så begrenser rasens fysikk rasevalget litt. Huskyen mangler førerfokuset og evnen til å sulle rundt løs på tunet og sulle i hælene på meg. Ellers har selvfølgelig de også de aller fleste egenskapene jeg ønsker meg. De har trekkviljen, fysikken, pelsen og et fantastisk herlig og enkelt vesen :)

Skrevet

Nei dessverre, men nesten...

Hadde jeg fått aussie-mentaliteten fra min tispe inn i en god huskykropp og med trekklysta til en husky -DA hadde det vært perfekt!

Har en aussiefrøken som jeg elsker, hun løper med spannet og sitter (motvillig) i sleden. Tusler rundt på tunet og har hjulpet meg opp og fram i lydighet og bruks -hun har en helt fantastisk arbeidsmentalitet for lydighet og bruks. Som Snusmumrikk trener jeg ikke lydighet/bruks aktivt for tiden (de siste årene), hadde jeg gjort det ville jeg helt klart hatt en til som henne, men nå blir det ikke flere etter denne frøkna. I hvertfall ikke i denne omgang.

Alaska huskyene (10 på tunet/i huset) synes jeg er fantastiske. Enkle sjeler med store personligheter og en helt fantastisk arbeidsmentalitet for trekk. Skulle de hatt noe mer skulle de vært like førerorienterte som aussien, og enklere å ha løs "over alt". Det er varierende med jakt i de vi har, men det er nå der.

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...