Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Eller gjør det bra i konkurranseringen. Jeg har sett flere BCer som gjerne spiser andre hunder, men de funker i ringen fordi de er så sinnsykt fokusert på arbeidsoppgaven sin at de får tunnelsyn og derfor er ikke de mentale bristene et problem. Hvert fall ikke i treningssammenheng. 

Det er noen av dem, ja. Jeg har en selv. Eksemplarisk når han er på jobb, men motbydelig ovenfor andre hunder ellers... Men hadde aldri falt meg inn å avle på noe sånt, riktignok [emoji14]
  • Like 1
  • Svar 136
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg turde å lese hele tråden uten å få høy puls Hverdagseiere har slike møkkabikkjer, vi som jobber med dyra våre har kontroll på tullballet. Så innefor miljøet er det litt mer trivelig. Altså, om

Jeg kjenner det er helt greit at rasen synker i popularitet. Det fjerner flere useriøse aktører(som kun avler for profitt på populære raser) forhåpentligvis. I tillegg betyr jo det også færre schäfere

Klart det er mange flotte og bra schäferhunder. Ingen tvil om det? Ja, de har sine helseutfordringer (kanskje ikke så mye knyttet til bygning, men div annet) Men at det skal være grunnen til at de går

Posted Images

Skrevet
12 timer siden, Tuvane skrev:
12 timer siden, QUEST skrev:

 

Utagering er nok dessverre ganske vanlig ja. Ofte stammer det nok fra den velkjente "la hunden hilse på alle hunder den møter"-mentaliteten som mange driver med når hunden er valp. Når schäferen så blir stor og skummel, og plutselig ikke får hilse lenger, enten fordi eier finner ut at det er dumt eller fordi andre hundefolk er livredde for farlige schäfere, så får man forventing som går over i frustrasjon og til slutt brøleape. Det er dog sjelden jeg har sett at det ligger noe alvor i det. Udregelig atferd, ja, men de som freser mest er ikke nødvendigvis de jeg hadde vært mest redd for.

Er man konsekvent og flink til å trene passering, så er det nok ikke noe stort problem, så jeg hadde ikke latt akkurat DET stoppe meg fra å kjøpe schäfer. Det er mye annet jeg ville ha bekymret meg for før det.

På schäferhundutstillinger osv er det som regel overraskende sivilisert hundene i mellom, men jeg observerer at endel er rasister, dvs at de ikke blir så glade når de ser andre raser enn schäfer. :P

Min er vant til alle slags raser og synes både stort og smått er greit, så lenge vi ikke snakker stirrekålli, de liker han ikke, uansett kjønn.

Det er ikke utageringen men helsebiten som har satt en stopp for seriøse planer om anskaffelse :/ Apropos 'rasister' , nå vet jeg jo ikke hvordan ståa er nå tildags men i alle fall tidligere så opplevde jeg at eierne var vel så 'rasistiske' som hundene :P Typ; Det eneste som er SKIKKELIG HUND er schæfer! Alt annet er ... ( sett inn passende alt etter hvilken annen rase det var snakk om :D

12 timer siden, Tuvane skrev:

Ja, enig i at der håpløst at vi ikke kan pare mellom hårlagene, det er å gjøre langhår en bjørnetjeneste...

Jaro elsker også pinnedyr! :D De er dog ganske rasistiske og ikke så veldig opptatt av ham, så han blir litt snurt. :P

Hvis jeg forstår deg rett, så kunne jeg altså ikke ha parret min langhårstispe med en korthåret? Det høres da unektelig merkelig ut? Langhårsgenet finnes vel i hele rasen, så hva er man redd for? Flere langhår? 

Når det kommer til kort/langhår, finnes det tvilstilfeller om hvorvidt hunden er det ene eller andre? Jeg syns jeg ser ganske stor variasjon i pels på de hundene man ser rundtomkring. 

 

Skrevet
21 hours ago, Sprettballen said:

Jeg kjenner det er helt greit at rasen synker i popularitet. Det fjerner flere useriøse aktører(som kun avler for profitt på populære raser) forhåpentligvis. I tillegg betyr jo det også færre schäfere generelt i samfunnet, som heller ikke er negativt i min bok. Det er jo også sånn at schäfer har en del fordommer mot seg. En del av de tror jeg helt klart har noe sannhet i seg. Schäfere kan være noen skikkelige bråkebøtter, og selv om de reellt sett sjeldent er aggressive eller farlige, så opplever folk de som skumle likevel og det skaper fordommer og motvilje mot rasen. I tillegg til at majoriteten av schäfere jeg treffer på tur skikkelig bøllete idioter med andre hunder fordi de eeeeeegentlig er litt usikre. 

 

14 hours ago, QUEST said:

Som jeg skulle sagt det selv..Det er akkurat slik jeg opplever svært mange schæfere. Det er en av rasene  jeg tar en stor omvei rundt, har jeg hundene med. :/    Har dog truffet på helt ok hunder i så måte også men dessverre få..

Dere som har schæfer selv er det virkelig så utbredt som man kan få inntrykk av? Jeg har alltid vært litt svak for rasen men helsebiten og det ovennevnte gjør at jeg aldri seriøst har vurdert schæfer. 

Eg har dessverre en sånn schæfer som beskrevet med uthevet tekst over :( Den første schæferen min er ganske ålreit med andre hunder i 99% av tilfellene. Han er en veldig trygg og selvsikker type, som ofte slippes sammen med hunder som er usikre fordi han har så god påvirkning på dem. Den 1% av tilfellene det ikke går bra så er det tydelig fra det første sekundet han ser den andre hunden at de to ikke skal slippes sammen, så han er veldig enkel å lese.

Så kjøpte eg en schæfer til. Gjennom hele valpetiden har eg sørget for at hun ikke får hilse på hva som helst av tilfeldige hunder. Hun har hatt faste lekekamerater hele veien, selvsagt også den første hunden min. Vi gikk på passeringskurs, og alle mulige andre kurs og treninger og alt gikk fint. Hun virket aldri utrygg og ville leke med alle hunder hun så, og ble jo ganske vant til å være blandt andre hunder.

Så rundt ettårsalderen begynte hun å bli litt usikker, og mer reservert for fremmede hunder. Eg tenkte kanskje det var en fryktperiode, og tenkte ikke så mye over det, bare fortsatte som normalt. Det ble bare verre og verre, og da hun var ca 1,5 år gammel ble hun ganske brutalt angrepet av en annen schæfer (ironisk nok), og etter det har det bare gått til *******. På treninger, konkurranser og utstilling går det for det meste greit, hun er litt vanskelig å få kontakt med da hun må holde øye med alle de andre hundene, men det er ingen utagering eller lyd. På tur derimot, eller ved tilfeldige møter når vi er ute er hun helt forferdelig, og flyr opp i ansiktet på den andre hunden og bjeffer og gneldrer og har full bust. I de tilfellene den andre hunden ikke bryr seg og bare ignorerer henne så roer situasjonen seg ganske fort, og det tar ikke lang tid før hun inviterer til lek. Hvis den andre hunden blir redd derimot så blir alt bare verre. 

Eg syns det er så forferdelig ubehagelig å gå rundt i nabolaget som hun damen med den galne schæferen, og dermed fyre oppunder alle fordommer som finnes om rasen. Eg forsøker å gå tur på steder og tidspunkter der det er lite sannsynlig å treffe på folk, men på de korte lufteturene er det vanskeligere. Eg går gjerne store omveier for å unngå folk med hund. Det er så ille at eg har mest lyst å selge begge hundene mine, og aldri skaffe meg schæfer igjen :(

Og bare for å ha sagt det, det er ikke vanskelig å finne en fysisk frisk schæfer i dag, så det behøver ikke være en grunn til å velge bort rasen. Den mentale helsen derimot...

  • Like 1
Skrevet
1 hour ago, QUEST said:

Det er ikke utageringen men helsebiten som har satt en stopp for seriøse planer om anskaffelse :/ Apropos 'rasister' , nå vet jeg jo ikke hvordan ståa er nå tildags men i alle fall tidligere så opplevde jeg at eierne var vel så 'rasistiske' som hundene :P Typ; Det eneste som er SKIKKELIG HUND er schæfer! Alt annet er ... ( sett inn passende alt etter hvilken annen rase det var snakk om :D

Hvis jeg forstår deg rett, så kunne jeg altså ikke ha parret min langhårstispe med en korthåret? Det høres da unektelig merkelig ut? Langhårsgenet finnes vel i hele rasen, så hva er man redd for? Flere langhår? 

Når det kommer til kort/langhår, finnes det tvilstilfeller om hvorvidt hunden er det ene eller andre? Jeg syns jeg ser ganske stor variasjon i pels på de hundene man ser rundtomkring. 

 

Hehe, men hund ER jo schäfer. ;)

Og nei, du kan ikke pare din langhårstispe med en normalhåret. Med mindre du tilfeldigvis ikke har omregistrert hunden til langhår og avler utenfor schäferhundklubben. Før langhår ble godkjent, ble det gjennomført flere paringer av langhår som var registrert som normalhår.

For lekfolk forekommer det sikkert tvilstilfeller, men jeg har aldri vært i tvil om en hund er langhår eller ikke. Det har ikke nødvendigvis noe med mengden pels, men med pelskvaliteten. Pelsen på ørene vil også avsløre også en ekstremt nedrøytet langhår. En dommer (med normalt syn) vil heller aldri ha noe problem med det. Jeg har dog opplevd at en (som muligens burde gi fra seg dommerlisensen) kastet ut en langhår fra ringen og ville ha den inn med normalhårene... :P

Akkurat som på normalhår, så er det stor variasjon på pelsen innenfor langhår. Noen har stri pels, mens andre har bløtere pels, og andre har igjen noe bølget/krøllete pels (det er ikke ønskelig). Noen har helt ekstreme pelsmengder og lengder, men andre har kortere og mindre pels. Personlig foretrekker jeg en gylden middelvei - hunden skal se langhåret ut, men den trenger ikke å se ut som en teddybjørn.

Og ja, de gamle gubbene som mener at langhår er djevelens verk, er nok redd for at deres stakkars normalhår skal forpestes med enda flere langhårsgener. :P I gamle dager sa man visst med stolthet "har aldri gitt langhår", som om det var en slags kvalitetsbetegnelse. ;)

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Jack-Pot skrev:

...

Så kjedelig at du har en hund som oppfører seg slik! Jeg har troen på grundig og inngående sosialisering når man har schäfer. Fordi det er en vakthundrase, så vil usikkerheten mot det som er fremmed ligge ganske latent i rasen, og det kan fort slå uheldig ut. Derfor bør man være flink til å la hunden treffe alle slags hunder når den er liten(greie hunder, så klart), for jo flere erfaringer hunden har med at hunder er greie, jo mer tåler den av ubehagelige opplevelser før det setter seg og blir et problem. Jeg tror ikke på at å bare ha faste lekekamerater er nok. Sosialisering handler om å møte på fremmede individer og bli trygg på disse. Det er ikke sosialisering per. def. å leke med hunder som de kjenner. Så mens de er unge, så fokuserer jeg mye på dette. Når de blir voksne er jeg ikke like nøye på det, da går vi mye sammen med kjente, og så treffer vi en ukjent nå og da. 

Jeg tenker at din hund nok ikke ble tilstrekkelig sosialisert som liten, og når man da er i en sårbar alder i tillegg(hunder er generelt sårbare før de blir voksne for dårlige opplevelser) og da attpåtil blir angrepet, så sitter man litt i klisteret. Det er veldig vanskelig å få en hund som har blitt skikkelig redd, ordentlig trygg igjen dessverre. Jo mer gode erfaringer hunden har, jo lettere vil det være. Har hunden truffet 10 fremmede og greie hunder, så vil en dårlig opplevelse være mye, men har hunden truffet 100 greie hunder, så vil en dårlig opplevelse være mye mindre. Klart, blir hunden skikkelig skremt, så er det ikke sikkert det nytter uansett, men du vil ha et bedre utgangspunkt. 

Mine to siste har jeg vært nøye på det(de er en annen rase dog), og da min eldste ble skikkelig angrepet av en boxer på tur da hun var rundt 2 år, så ble hun redd der og da, litt usikker på boxere en tid etterpå og så gikk det over, fordi hun hadde masse gode erfaringer i bunn fra hun var valp. 

Schäfer er jo også en rase som lett tyr til lyd. Så blir de litt usikre, er det fort at de blir skikkelige bråkebøtter. Der andre hunder kikker litt usikker bort på det som er ekkelt, går schäferen fram med bust og blir brøleape. Det trenger ikke stikke særlig dypt en gang. 

For din egen bekvemmelighet ville jeg nok jobbet med passeringstrening med hunden, for å få slutt på utageringen. Trene masse kontakt i alle slags situasjoner og jobbet med kindereggmetoden og sladretrening på tur. Begynn med gooood avstand. Så god avstand at hunden ikke reagerer med å bli brøleape. Gjerne meld deg på et kurs hos noen som er flinke til passeringstrening på en positiv måte. Schäferen er en lettlært og treningsmotivert rase(skal være, that is), så med litt intens jobbing bør det være mulig å komme i mål. Klart, det hunder gjør mye, blir de gode på. Både positive og negative ting, så har den fått være brøleape en stund, vil det ta lenger tid å bli kvitt.

Lykke til!

  • Like 1
Skrevet
2 minutter siden, Jack-Pot skrev:

 

Eg har dessverre en sånn schæfer som beskrevet med uthevet tekst over :( Den første schæferen min er ganske ålreit med andre hunder i 99% av tilfellene. Han er en veldig trygg og selvsikker type, som ofte slippes sammen med hunder som er usikre fordi han har så god påvirkning på dem. Den 1% av tilfellene det ikke går bra så er det tydelig fra det første sekundet han ser den andre hunden at de to ikke skal slippes sammen, så han er veldig enkel å lese.

Så kjøpte eg en schæfer til. Gjennom hele valpetiden har eg sørget for at hun ikke får hilse på hva som helst av tilfeldige hunder. Hun har hatt faste lekekamerater hele veien, selvsagt også den første hunden min. Vi gikk på passeringskurs, og alle mulige andre kurs og treninger og alt gikk fint. Hun virket aldri utrygg og ville leke med alle hunder hun så, og ble jo ganske vant til å være blandt andre hunder.

Så rundt ettårsalderen begynte hun å bli litt usikker, og mer reservert for fremmede hunder. Eg tenkte kanskje det var en fryktperiode, og tenkte ikke så mye over det, bare fortsatte som normalt. Det ble bare verre og verre, og da hun var ca 1,5 år gammel ble hun ganske brutalt angrepet av en annen schæfer (ironisk nok), og etter det har det bare gått til *******. På treninger, konkurranser og utstilling går det for det meste greit, hun er litt vanskelig å få kontakt med da hun må holde øye med alle de andre hundene, men det er ingen utagering eller lyd. På tur derimot, eller ved tilfeldige møter når vi er ute er hun helt forferdelig, og flyr opp i ansiktet på den andre hunden og bjeffer og gneldrer og har full bust. I de tilfellene den andre hunden ikke bryr seg og bare ignorerer henne så roer situasjonen seg ganske fort, og det tar ikke lang tid før hun inviterer til lek. Hvis den andre hunden blir redd derimot så blir alt bare verre. 

Eg syns det er så forferdelig ubehagelig å gå rundt i nabolaget som hun damen med den galne schæferen, og dermed fyre oppunder alle fordommer som finnes om rasen. Eg forsøker å gå tur på steder og tidspunkter der det er lite sannsynlig å treffe på folk, men på de korte lufteturene er det vanskeligere. Eg går gjerne store omveier for å unngå folk med hund. Det er så ille at eg har mest lyst å selge begge hundene mine, og aldri skaffe meg schæfer igjen :(

Og bare for å ha sagt det, det er ikke vanskelig å finne en fysisk frisk schæfer i dag, så det behøver ikke være en grunn til å velge bort rasen. Den mentale helsen derimot...

Huff..  :ermm:Det er lett å irritere seg over andre med 'idiothunder' og jeg er sant å si ikke helt fri for det selv..men man glemmer kanskje lett at det er ikke så morsomt å være den som holder i båndet til 'idioten' heller..:hmm: Som barn hadde vi en hund som ikke brydde seg så mye om det var tispe eller ahnnhund han møtte på og det var jammen ikke særlig morsomt å gå tur med han nei.. 

Som Sprettballen og du sier så later det til at mange av disse 'brøleapene' i bunn og grunn er temmelig usikre hunder, det er også min oppfatning og jeg tror ikke nødvendigvis at det er 'bare' trening som skal til. 

Da en bekjent kjøpte ny hund ( og rase) etter flere år med schæfere, så spurte jeg jo hvorfor hen byttet rase? ' Finner du en frisk en så er den knepp mentalt og finner du en bra en mentalt, så er den syk' var svaret jeg fikk. Forhåpentligvis får de fallende registreringstallende rasen på rett kjøl igjen.  

Skrevet

Jeg sitter også med inntrykk av at det er en hel del (usikre) brølaper der ute. Mye kan helt klart gjøres med rett trening/håndtering, men det er for meg klart at det er en rasegreie, og man kan ikke bare skylde på eier. Det er nå andre raser på samme størrelse som ikke forvandles til brølende monstre selv om de ikke får hilse på alt og alle. Når det er sagt så treffer jeg jo ganske mange schäfere(neste utelukkende bruksschäfere, uten at jeg tror at det har noe med saken å gjøre, men hundene blir jo brukt/trent i alle fall) gjennom hobbyen min(redningshund). Og jeg synes at jeg treffer en god del fine schäfere med godt språk som fungerer godt sammen med andre hunder. Unntak finnes definitivt, men helt håpløst hos schäferen er det nå vel ikke. :P Verre enn hos mange andre raser? Ja, det tror jeg.

  • Like 3
Skrevet
Just now, Artemis said:

Jeg sitter også med inntrykk av at det er en hel del (usikre) brølaper der ute. Mye kan helt klart gjøres med rett trening/håndtering, men det er for meg klart at det er en rasegreie, og man kan ikke bare skylde på eier. Det er nå andre raser på samme størrelse som ikke forvandles til brølende monstre selv om de ikke får hilse på alt og alle. Når det er sagt så treffer jeg jo ganske mange schäfere(neste utelukkende bruksschäfere, uten at jeg tror at det har noe med saken å gjøre, men hundene blir jo brukt/trent i alle fall) gjennom hobbyen min(redningshund). Og jeg synes at jeg treffer en god del fine schäfere med godt språk som fungerer godt sammen med andre hunder. Unntak finnes definitivt, men helt håpløst hos schäferen er det nå vel ikke. :P Verre enn hos mange andre raser? Ja, det tror jeg.

Redninghundmiljøet er nok dog kanskje unntaket som bekrefter regelen, da de MÅ være omgjengelige med andre hunder for å kunne fungere på jobb/trening?

At hunder fungerer med andre hunder på prøver ol har jeg i alle fall mange ganger sett at går på ren lydighet, for når hunden IKKE er under kommando så har den gjerne lyst til å myrde alt på fire bein i en mils omkrets.

  • Like 2
Skrevet
1 hour ago, Tuvane said:

Redninghundmiljøet er nok dog kanskje unntaket som bekrefter regelen, da de MÅ være omgjengelige med andre hunder for å kunne fungere på jobb/trening?

At hunder fungerer med andre hunder på prøver ol har jeg i alle fall mange ganger sett at går på ren lydighet, for når hunden IKKE er under kommando så har den gjerne lyst til å myrde alt på fire bein i en mils omkrets.

Alt er selvfølgelig ikke en dans på roser i redningsmiljøet heller, men det har blitt større og større fokus på hundeaggressivitet der. Det er uønsket og det legges vekt på det i godkjenningsprogrammet. Det hadde jo vært rimelig håpløst om jeg ikke kunne søke med hunden min løs på en leteaksjon i frykt for at han skulle prøve å spise opp hunder vi treffer. Flere og flere aksjoner foregår jo i urbane/tettbebygde strøk.

Skrevet
Just now, Artemis said:

Alt er selvfølgelig ikke en dans på roser i redningsmiljøet heller, men det har blitt større og større fokus på hundeaggressivitet der. Det er uønsket og det legges vekt på det i godkjenningsprogrammet. Det hadde jo vært rimelig håpløst om jeg ikke kunne søke med hunden min løs på en leteaksjon i frykt for at han skulle prøve å spise opp hunder vi treffer. Flere og flere aksjoner foregår jo i urbane/tettbebygde strøk.

Ja, det er akkurat det jeg tenker på. At hunder som evt er hundeaggressive ikke vil komme seg så veldig langt i NRH, og at hunder man ser der ikke nødvendigvis er representative for rasen som helhet.

  • Like 1
Skrevet

Det er ingen overraskelse at schæferen synker i popularitet. Folk kjøper seg heller småhunder. Selv schæferfolk konverterer til småhunder. Og det er i grunnen helt greit. Jeg må innrømme at de færreste jeg møter på i min hundehverdag, er kvalifisert til å holde hund høyere enn i knehøyde. Dessuten har vi fått flere, "spennende" raser inn i landet - det er mer å velge mellom nå enn tidligere. I tillegg har mallen tatt mye over i tjenestehundmiljøene, hvor schæferen tidligere så og si var alene.

Jada, sjuk rase, blablabla. Opplever at rasehunder generelt sett er syke, og jeg synes ikke schæferen er overrepresentert. 

  • Like 1
Skrevet
21 timer siden, Tuvane skrev:

Hehe, men hund ER jo schäfer. ;)

Sorry, my bad..:ahappy:

21 timer siden, Tuvane skrev:

For lekfolk forekommer det sikkert tvilstilfeller, men jeg har aldri vært i tvil om en hund er langhår eller ikke. Det har ikke nødvendigvis noe med mengden pels, men med pelskvaliteten. Pelsen på ørene vil også avsløre også en ekstremt nedrøytet langhår. En dommer (med normalt syn) vil heller aldri ha noe problem med det. Jeg har dog opplevd at en (som muligens burde gi fra seg dommerlisensen) kastet ut en langhår fra ringen og ville ha den inn med normalhårene... :P

Interessant at du nevner ørene for akkurat det har jeg lagt merke til, at alle (?) langhår har myk fjonpels ved ørets basis. Den nevnte dommeren burde kanskje hatt en tur hos optikeren? :P

 

21 timer siden, Tuvane skrev:

Akkurat som på normalhår, så er det stor variasjon på pelsen innenfor langhår. Noen har stri pels, mens andre har bløtere pels, og andre har igjen noe bølget/krøllete pels (det er ikke ønskelig). Noen har helt ekstreme pelsmengder og lengder, men andre har kortere og mindre pels. Personlig foretrekker jeg en gylden middelvei - hunden skal se langhåret ut, men den trenger ikke å se ut som en teddybjørn.

Standarden nevner jo tre pelstyper også en langhåret uten underull. Forekommer disse ofte og hvordan ser nå egentlig det ut? Skulle vært interessant å sett bilder av slike hunder. 

Er det noen spesiell grunn til at du har langhår? Er det 'bare' på grunn av utseendet? :) 

Nå skal jeg jo slett ikke skryte på meg å ha vært tilstede på masser av schæferutstillinger men noen har jeg jo vært på. ( innrømmer at det var litt for underholdningens del.. Det var i alle fall tidligere litt morosamt å se på folkene og handlingen..:icon_redface:) Men det var jo svært få helsvarte og grå tilstede. Særlig helsvart skulle man jo tro ville appellere til endel? Er det 'bare' fargepreferanser som gjør at man ser så få svarte og grå eller er det andre årsaker, som pelskvalitet f.eks? 

 

Skrevet
1 time siden, QUEST skrev:

Men det var jo svært få helsvarte og grå tilstede. Særlig helsvart skulle man jo tro ville appellere til endel? Er det 'bare' fargepreferanser som gjør at man ser så få svarte og grå eller er det andre årsaker, som pelskvalitet f.eks? 

Det handler nok mest om at svarte og grå hunder ofte er brukslinjer, og de gjør det ikke veldig bra på utstilling som regel. Oppdrettere av brukslinjer stiller hundene for å få de avlsgodkjente, evt. for å få championater i andre sporter. Derfor ser man de ikke så ofte. Det finnes grå og svarte utstillingslinjer også, men de er ikke så vanlige. Det vanlige er brune og sorte.

Skrevet
1 hour ago, QUEST said:

Interessant at du nevner ørene for akkurat det har jeg lagt merke til, at alle (?) langhår har myk fjonpels ved ørets basis. Den nevnte dommeren burde kanskje hatt en tur hos optikeren? :P

Standarden nevner jo tre pelstyper også en langhåret uten underull. Forekommer disse ofte og hvordan ser nå egentlig det ut? Skulle vært interessant å sett bilder av slike hunder. 

Er det noen spesiell grunn til at du har langhår? Er det 'bare' på grunn av utseendet? :) 

Nå skal jeg jo slett ikke skryte på meg å ha vært tilstede på masser av schæferutstillinger men noen har jeg jo vært på. ( innrømmer at det var litt for underholdningens del.. Det var i alle fall tidligere litt morosamt å se på folkene og handlingen..:icon_redface:) Men det var jo svært få helsvarte og grå tilstede. Særlig helsvart skulle man jo tro ville appellere til endel? Er det 'bare' fargepreferanser som gjør at man ser så få svarte og grå eller er det andre årsaker, som pelskvalitet f.eks?

Ja, de har fjoner/dusker på øra, og de har jeg aldri sett forsvinne helt, uansett hvor nedrøyta hunden måtte være. Man vil også se det ellers på pelsen, men er det fjoner på ørene, så er bikkja langhår.

Langhår uten underull har jeg aldri sett eller funnet bilde av, så de tror jeg må være ekstremt sjeldne. Det var en dommer som påsto at min ikke hadde underull, men det tror jeg x-antall røytebilder på facebook har motbevist. ;)

Jeg skulle egentlig ha normalhåret tispe jeg. :icon_redface: Da jeg gjorde research på oppdretter, så falt jeg for akkurat denne oppdretteren (det var mange andre som kunne tilby meg tispe), men de hadde kun én valp ledig, og det var en langhåret hannhund. Jo mer jeg pratet med oppdretter, jo riktigere ble det å kjøpe fra dem. Etter å ha besøk dem ved 4 og 6 uker var jeg så forelska i den lille lodotten, at jeg ikke ville bytte til tispe da en annen valpekjøper ombestemte seg og ville ha hannhund. Så da hentet jeg hjem den lille lodotten, og har vel aldri angret på det, selv om jeg har fått noen ekstra grå hår. :) Nå liker jeg langhår best, og det er nok sannsynligvis også det jeg kommer til å ha i fremtiden, men da tispe. Jeg synes rett og slett de er veldig vakre, og i tillegg har de gjerne bedre farger enn normalhår.

Det er mange som liker svarte hunder ja, og det finnes noen som avler bare svart langhår. Problemet med det er at svart er det mest recessive fargegenet, og det er få bærere av svart og få helsorte hunder. Man har derfor et ganske begrenset antall avlspartnere, noe som ikke er ideelt hvis man BARE skal avle sorte hunder. Da kan man kun gjøre rene, sorte kombinasjoner, dvs både mor og far må være sort. Det finnes dog noen sorte av utstillingslinjer, både langhår og normalhår. Jeg synes de sorte er pene, men dessverre har de i mange tilfeller lyse øyne, noe som jeg synes er grassalt stygt i utgangspunktet, og enda styggere på en hund med mørkt hode.

Margman Yes (en med mørke øyne, woho)

2158139.jpg138815.jpg

Margman Ken (langhåret sønn av Yes)

2455611.jpg

Grått finnes det også på utstillingslinjene, og det er noen som avler på det, spesielt fordi det regnes som en pigmentforsterker. Fordelen med grått er at det er dominant, så hvis hunden er bærer, da er den grå, så det er enkelt å velge eller velge bort alt ettersom hva man ønsker.

Her et grått avkom etter Margman Yes - Margman Peanut

2659385-792734.jpg

Pelskvaliteten har etter min erfaring lite med fargen å gjøre, det virker som det styres av helt andre gener. :) Man ser dog at langhår ofte har bedre pigment og høyere svartandel, så jeg vil tro at genet for langhår er koblet med gen for pigment og svartandel. Har man et normalhårskull med 2-3 langhår, er de som regel uten tvil bedre pigmentert enn sine normalhårede søsken.

  • Like 2
Skrevet
23 timer siden, Tuvane skrev:

 

For lekfolk forekommer det sikkert tvilstilfeller, men jeg har aldri vært i tvil om en hund er langhår eller ikke. Det har ikke nødvendigvis noe med mengden pels, men med pelskvaliteten. Pelsen på ørene vil også avsløre også en ekstremt nedrøytet langhår. En dommer (med normalt syn) vil heller aldri ha noe problem med det. Jeg har dog opplevd at en (som muligens burde gi fra seg dommerlisensen) kastet ut en langhår fra ringen og ville ha den inn med normalhårene... :P

 

For å illustrere en langhåret tispe som er ørlite granne nedrøytet, men fortsatt har duskene i behold :P 

18664286_10155223003670833_3891406872960575419_n.thumb.jpg.9c28253f172b03cdfd7110428fe2f411.jpg

Og her er hun på vei opp i pels ... :lol: 

  • Like 2
Skrevet
Just now, Margrete said:

For å illustrere en langhåret tispe som er ørlite granne nedrøytet, men fortsatt har duskene i behold :P 

18664286_10155223003670833_3891406872960575419_n.thumb.jpg.9c28253f172b03cdfd7110428fe2f411.jpg

Og her er hun på vei opp i pels ... :lol: 

:wub: Alf

Ikke alle har så mye dusker da, selv ikke i full pels. Jeg har sett enkelte som kun bare har noen få fjoner, men de er likevel langhår.

  • Like 1
Skrevet
På 23.1.2018 at 9:34 PM, QUEST skrev:

Dere som har schæfer selv er det virkelig så utbredt som man kan få inntrykk av? Jeg har alltid vært litt svak for rasen men helsebiten og det ovennevnte gjør at jeg aldri seriøst har vurdert schæfer. 

Jeg turde å lese hele tråden uten å få høy puls :D

Hverdagseiere har slike møkkabikkjer, vi som jobber med dyra våre har kontroll på tullballet. Så innefor miljøet er det litt mer trivelig. Altså, om Nix hadde havnet hos noen som ikke jobbet med henne så ville hun ha blitt en slik som hiver seg frem i båndet og lager kvalm. Nå får hun ikke lov til slikt, og dermed oppfører hun seg. Ingen av mine schæfere har vært slik, rett og slett fordi jeg ikke godtar det. Dessverre så gjemmer vi oss litt så vi får ikke vist de som faktisk oppfører seg, men når vi gjør det så blir folk overrasket over at det går an å stoppe å prate med oss uten tull. Nå skal det være sagt at Nix ikke får lov til å hilse på noen og i hvert fall IKKE valper. Hun er ikke trivelig, men hun kan oppføre seg og er ingen drittbikkje i enden av båndet. 

Jeg er veldig glad for at rasen synker i popularitet, da vi får ryddet litt i både mentalitet og helse. Schæferen er en brukshund som ikke er for alle. Desverre er det mange oppdrettere som ikke helt tenker igjennom hvem de selger til og det er disse som ødelegger for oss som har greie schæfere. 

  • Like 7
Skrevet
18 minutter siden, Tuvane skrev:

Margman Yes (en med mørke øyne, woho)

2158139.jpg138815.jpg

Margman Ken (langhåret sønn av Yes)

2455611.jpg

Oi, tror aldri jeg har sett svart langhår før :wub: OK - jeg har en greie for svart... :aww: 

Akkurat nå, Margrete skrev:

Desverre er det mange oppdrettere som ikke helt tenker igjennom hvem de selger til og det er disse som ødelegger for oss som har greie schæfere. 

Samt de som TROR de har greie på hva de snakker om, men som åpenbart fortsatt har hodet i sanden *hoster bittelitt om noen som ble litt småirritert i en FB-diskusjon i går* :lol: Sorry... :aww: 

  • Like 2
Skrevet
11 minutter siden, Siri skrev:

Oi, tror aldri jeg har sett svart langhår før :wub: OK - jeg har en greie for svart... :aww: 

Samt de som TROR de har greie på hva de snakker om, men som åpenbart fortsatt har hodet i sanden *hoster bittelitt om noen som ble litt småirritert i en FB-diskusjon i går* :lol: Sorry... :aww: 

Pass deg!! Eller så anmelder jeg deg for ting du sa der! Aner ikke hva du sa, men skjønte at du hadde sagt noe om øyene til schæferen FY SKAM DEG!! Skjønte at han hadde blitt ekstremt ufin, så valgte å slette og risikere å bli kastet ut av gruppa. Det der var bare pinlig og flaut! 

 

Skrevet
Just now, Siri said:

Oi, tror aldri jeg har sett svart langhår før :wub: OK - jeg har en greie for svart... :aww: 

Samt de som TROR de har greie på hva de snakker om, men som åpenbart fortsatt har hodet i sanden *hoster bittelitt om noen som ble litt småirritert i en FB-diskusjon i går* :lol: Sorry... :aww: 

Ja, de er veldig vakre, spesielt når de har mørke øyne! :D Han her er ikke bare sort og langhåret, han er pen også og gjør det bra på utstilling. :) Blir spennende å se hva han avler etter hvert.

Hodebilde av Margman Ken:

MargmanKen.thumb.jpg.f2bda2838f86b514b1460bb5d1eefb84.jpg

Og, *host* jeg skjønner overhodet ikke hva du mener... :innocent:

Skrevet
15 minutes ago, Margrete said:

Desverre er det mange oppdrettere som ikke helt tenker igjennom hvem de selger til og det er disse som ødelegger for oss som har greie schæfere. 

Og oppdrettere som ikke har peiling sjæl, ref PM :P 

Just now, Tuvane said:

MargmanKen.thumb.jpg.f2bda2838f86b514b1460bb5d1eefb84.jpg

Denne synes jeg var unormalt smal i snuten til å være schæfer, mulig lyset skaper en slags illusjon men det ser litt feil ut? :huh:

Skrevet
Just now, Kangerlussuaq said:

Denne synes jeg var unormalt smal i snuten til å være schæfer, mulig lyset skaper en slags illusjon men det ser litt feil ut? :huh:

Det er et unghundbilde. :) Enig i at han ser litt smal ut, men det forsterkes nok også av at han har så mye pels og av lyset. Jeg klarer ikke å finne noe nyere hodebilde av ham, men vil tro og håpe at hodepartiet har blitt kraftigere. :) Her to andre, de har dog ikke så mørke øyne (jeg er en sucker for mørke øyne).

Wunderstern Elmezzi

WundersternElmezzi.thumb.jpg.daf175dac441f5db5b3f659062945a09.jpg

Margman Jazz

MargmanJazz.thumb.jpg.ccf4cf6b1818958c3af104dbe416ff7f.jpg

  • Like 2
Skrevet
28 minutter siden, Margrete skrev:

Pass deg!! Eller så anmelder jeg deg for ting du sa der! Aner ikke hva du sa, men skjønte at du hadde sagt noe om øyene til schæferen FY SKAM DEG!! Skjønte at han hadde blitt ekstremt ufin, så valgte å slette og risikere å bli kastet ut av gruppa. Det der var bare pinlig og flaut! 

Jeg har allerde skaffet meg advokat :lol: Jeg bare nevnte sånn i forbifarten at det jo var noen schäfere som har pannus f eks... og LTV1.. og at det bare var å slå opp på Koiranet, så fant man det enkelt. Jeg hadde jo gledet meg til å lese hva han svarte da jeg stod opp i morges, men da var jo diskusjonen borte... :( 

27 minutter siden, Tuvane skrev:

Ja, de er veldig vakre, spesielt når de har mørke øyne! :D Han her er ikke bare sort og langhåret, han er pen også og gjør det bra på utstilling. :) Blir spennende å se hva han avler etter hvert.

Jeg må også ha mørke øyne på briarder... neida, er da ikke shallow, er man vel? :D 

27 minutter siden, Tuvane skrev:

Hodebilde av Margman Ken:

MargmanKen.thumb.jpg.f2bda2838f86b514b1460bb5d1eefb84.jpg

Skikkelig bamse :D 

27 minutter siden, Tuvane skrev:

Og, *host* jeg skjønner overhodet ikke hva du mener... :innocent:

:D 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...