Gå til innhold
Hundesonen.no

Gode råd for aleneforeldre?


Recommended Posts

Guest Mira2.0
Skrevet

Jeg må kanskje legge om og bli aleneforsørger for barna mine. En i barnehagealder og en i småskolen. Utfordringen er turnusarbeid, jeg har 80% fast i nabokommunen. Det er lite jobber her jeg bor. Jeg aner ikke hvordan jeg skal få hverdagen til å gå rundt, tidsmessig og økonomisk.

Alle råd, gode løsninger og erfaringer mottas med takk!!

Skrevet

Huff, det hørtes tungt ut!

Som barnløs er jeg er vel egentlig den siste som skulle komme med råd her, men så har det seg slik at jeg har en venn som var i en lignende situasjon. Det kan hende at det jeg sier er helt selvsagt for deg og det kan hende at det ikke er aktuelt for deg ... ta det for det det er.

NAV har potensielt flere ytelser som kan være aktuelle. Merk at det er betingelser for å utløse disse ytelsene, og størrelsen på dem, så avhengig av hvor spesiell akkurat din situasjon er så er det ikke sikkert det er aktuelt for deg.

Min venn fikk overgangsstønad (gjelder i en begrenset periode, 3 år i min venns tilfelle) og støtte til barnepass (barnehage, SFO. Tror dagmamma også gjelder) - han fikk dekket ca 2/3 av kostnadene. Overgangsstønaden gjorde at han, for en periode, kunne redusere stillingsprosenten noe. Han fikk også tilrettelagt turnus - det er selvsagt ikke noe morsomt å be om, og ofte ikke populært heller, men må man så må man. Jeg vet ikke i hvilken grad arbeidsgiver plikter å bidra her, men mitt inntrykk er at i det offentlige så er de i alle fall ofte behjelpelige. Til sist kom han fram til at han måtte kreve barnebidrag. Det satt langt inne for ham i alle fall, men det utgjorde mange tusen i måneden for de to barna, så til syvende og sist var det ikke noen vei utenom. Ikke alle er så heldige å ha den andre forelderen tilgjengelig, riktignok (ukjent, utland eller død).

Om man faller innenfor her, så er det snakk om betydelig summer. Faller man utenfor er det kanskje bare irriterende å høre om disse godene. Beklager i så fall det.

Lykke til!

 

 

Skrevet

Det økonomiske: Du har rett på overgangsstønad, en ekstra barnetrygd og stønad til nødvendig tilsyn av barn. Overgangsstønaden blir redusert mot inntekt, men det blir fort litt ekstra uansett. Du nødvendig tilsyn av barn dekker 66% av barnehage og sfo, kanskje barnepass når du er i turnus også. Det siste ville jeg hørt med nav om, jeg har 8-16-jobb selv, så jeg har mi i barnehage.

Sånn ellers: be om hjelp. Len deg på familien din, hvis du har dem i nærheten. Allier deg med naboer og venner, kanskje de kan hjelpe deg med enklere ting.

Send meg gjerne en pm hvis du vil prate om det - det er tøft å bli alenemor! :hug:

Skrevet

Finnes det kanskje noen som kan være veldig fleksibel barnevakt istedet for bhg? Som kan følge din turnus? Finnes det ikke tilpasningsmuligheter på jobb? aner ikke hva du jobber med da, men der jeg har jobbet har de iallefall vært flink til å sørge for at de med barn som må levere i bhg osv får jobbe bare dagtid feks selv om vi egentlig har skiftarbeid, samt at de da får begynne senere enn det egentlige dagskiftet. Om ikke alt kan tilpasses så regner jeg med at det er god hjelp uansett om flest mulig arbeidsdager blir på dagtid og utenom helg feks. Ellers sier jeg som Eva, støtt deg på familie og venner og de du kan. Eldste kanskje kan være med venner hjem fra skolen etter avtale med foreldrene feks? om du jobber sent? Det er sikkert mange som forstår situasjonen og gjerne hjelper der de kan også kan du bidra med gjentjenester der du kan :) 

Høres ikke kjekt ut altså, håper det løser seg på en bra måte :hug: 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...