Gå til innhold
Hundesonen.no

Gode råd for aleneforeldre?


Guest Mira2.0
 Share

Recommended Posts

Guest Mira2.0

Jeg må kanskje legge om og bli aleneforsørger for barna mine. En i barnehagealder og en i småskolen. Utfordringen er turnusarbeid, jeg har 80% fast i nabokommunen. Det er lite jobber her jeg bor. Jeg aner ikke hvordan jeg skal få hverdagen til å gå rundt, tidsmessig og økonomisk.

Alle råd, gode løsninger og erfaringer mottas med takk!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, det hørtes tungt ut!

Som barnløs er jeg er vel egentlig den siste som skulle komme med råd her, men så har det seg slik at jeg har en venn som var i en lignende situasjon. Det kan hende at det jeg sier er helt selvsagt for deg og det kan hende at det ikke er aktuelt for deg ... ta det for det det er.

NAV har potensielt flere ytelser som kan være aktuelle. Merk at det er betingelser for å utløse disse ytelsene, og størrelsen på dem, så avhengig av hvor spesiell akkurat din situasjon er så er det ikke sikkert det er aktuelt for deg.

Min venn fikk overgangsstønad (gjelder i en begrenset periode, 3 år i min venns tilfelle) og støtte til barnepass (barnehage, SFO. Tror dagmamma også gjelder) - han fikk dekket ca 2/3 av kostnadene. Overgangsstønaden gjorde at han, for en periode, kunne redusere stillingsprosenten noe. Han fikk også tilrettelagt turnus - det er selvsagt ikke noe morsomt å be om, og ofte ikke populært heller, men må man så må man. Jeg vet ikke i hvilken grad arbeidsgiver plikter å bidra her, men mitt inntrykk er at i det offentlige så er de i alle fall ofte behjelpelige. Til sist kom han fram til at han måtte kreve barnebidrag. Det satt langt inne for ham i alle fall, men det utgjorde mange tusen i måneden for de to barna, så til syvende og sist var det ikke noen vei utenom. Ikke alle er så heldige å ha den andre forelderen tilgjengelig, riktignok (ukjent, utland eller død).

Om man faller innenfor her, så er det snakk om betydelig summer. Faller man utenfor er det kanskje bare irriterende å høre om disse godene. Beklager i så fall det.

Lykke til!

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det økonomiske: Du har rett på overgangsstønad, en ekstra barnetrygd og stønad til nødvendig tilsyn av barn. Overgangsstønaden blir redusert mot inntekt, men det blir fort litt ekstra uansett. Du nødvendig tilsyn av barn dekker 66% av barnehage og sfo, kanskje barnepass når du er i turnus også. Det siste ville jeg hørt med nav om, jeg har 8-16-jobb selv, så jeg har mi i barnehage.

Sånn ellers: be om hjelp. Len deg på familien din, hvis du har dem i nærheten. Allier deg med naboer og venner, kanskje de kan hjelpe deg med enklere ting.

Send meg gjerne en pm hvis du vil prate om det - det er tøft å bli alenemor! :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det kanskje noen som kan være veldig fleksibel barnevakt istedet for bhg? Som kan følge din turnus? Finnes det ikke tilpasningsmuligheter på jobb? aner ikke hva du jobber med da, men der jeg har jobbet har de iallefall vært flink til å sørge for at de med barn som må levere i bhg osv får jobbe bare dagtid feks selv om vi egentlig har skiftarbeid, samt at de da får begynne senere enn det egentlige dagskiftet. Om ikke alt kan tilpasses så regner jeg med at det er god hjelp uansett om flest mulig arbeidsdager blir på dagtid og utenom helg feks. Ellers sier jeg som Eva, støtt deg på familie og venner og de du kan. Eldste kanskje kan være med venner hjem fra skolen etter avtale med foreldrene feks? om du jobber sent? Det er sikkert mange som forstår situasjonen og gjerne hjelper der de kan også kan du bidra med gjentjenester der du kan :) 

Høres ikke kjekt ut altså, håper det løser seg på en bra måte :hug: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...