Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange parringer?


Hannah
 Share

Recommended Posts

På generell basis vil jeg si at det ikke er bra å parre en hannhund med mange tisper i løpet av ett år (egentlig totalt). NKK anbefaler ikke at hannhund/tispe får flere avkom enn det antall som tilsvarer 5 % av registreringstallene over fem år. Sånn sett vil en hannhund fra en tallrik rase kunne brukes mer enn en hannhund fra en sjelden rase. Hvis en hannhund får mange avkom, som igjen brukes videre i avl vil man avle videre på de samme linjene og genpoolen for rasen vil kunne reduseres på sikt. Dette er uheldig. Skal en først bruke en hannhund mye, bør den i hvert fall være frisk, fra friske linjer og virkelig ha noe som tilfører rasen noe nyttig/viktig.  Men, jeg synes på generell basis at det ikke er gode nok grunner for matadoravl (ekstrem hyppig bruk av en hannhund).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er et todelt spørsmål. 

Anbefaling om kullfrekvens for tisper handler om den fysiske belastningen en tispe går gjennom i svangerskapet, fødselen og valpetiden. Så det er for å beskytte tispa. Det er derfor regler for antall kull, alder for første og siste kull, tid mellom hvert kull, og unntak. Det er minimal fysisk påkjenning for en sunn og frisk hannhund å pare, og de har derfor ikke behov for den samme beskyttelse.

Matadoraspektet som Alvira snakker om gjelder i grunnen både tispe og hannhund, men det er fysisk enklere for en hannhund å nå den grensa før en tispe.

Hvordan en disponerer de kullene en hannhund kan/bør få gjennom sitt liv er en egen diskusjon.

For å ta min egen hannhund og rase som eksempel. Vår matadorgrense er cirka 75. Raseklubben, derimot, stopper alle avlsdyr uansett kjønn etter det kullet hvor den 30. valpen er født, for avkomsgranskning. Det er om en følger klubbens retningslinjer for avl kun mulig for en norsk berner å få mer enn 30 valper om de 30 første gjør det meget bra i avkomsgranskningen. Dette punktet er satt for å begrense overdreven bruk av unge stjerner.

Jeg er ikke interessert i at min hannhund skal bli far til 30 valper fortest mulig. Jeg vil se hva han gir. Men for å vite noe om hva han gir så synes jeg også at ett kull er veldig lite - det sier bare noe om kombinasjonen. Derfor foretrekker jeg at han får to-tre kjappe kull om mulig, så jeg kan se hva som går igjen i ulike kombinasjoner og dermed si noe mer sannsynlig om hva HAN gir. Han har et kull på fem valper som er to måneder, og han er lovet bort til to andre tisper som bør få løpetid før sommeren. Andre sier jeg nei til, med mindre det dukker opp "an offer I can't refuse" - men jeg sa heller ikke ja til første og beste henvendelse, jeg har vært bevisst på hvem han skal brukes på og har sagt mange nei underveis.

Dette føles riktig for meg, det er ulike meninger om dette.

Vi har også retningslinjer i klubben som gjør at avlsklarering skjer etter fylte 18 måneder. I noen raser bruker de jo hannhunder som ikke er ferdig med valpeshow.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...