Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hallo! Har skrevet litt innpå her før at vi står øverst på venteliste til en cavalier valp fra DK som vi etter planen skal hente i vår/sommer. Men i og med at den importeres så får ikke vi hentet den før den er 16 uker gammel etter mattilsynets retningslinjer om import og reise med dyr. Vi har kjøpt en del bøker angående valperiode og oppdragelse og det som går igjen er at sosialiseringsperioden er fra valpen er 3 uker til den er ca 12 uker. Det som da bekymrer meg er at det er for sent for oss å sosialisere valpen og gjøre den kjent med ting som vi mener er viktig at den blir vant med, som feks små barn og babyer, rullestolbrukere og ting som hunden kommer til å møte i så simple scenarioer som et familieselskap. Er det vanlig at oppdretteren i DK sosialiserer valpen med ting som vi synes er viktig at den sosialiseres med? 

Ellers gleder vi oss så at vi blir sjuke omtrent. Har bare hatt voksne hunder og vært forvert for voksne hunder, så vi har ikke all verdens erfaring med valp, selv om vi har satt oss veldig inn i alt fra valpehold og oppdragelse til hjemme alene trening og innkalling, og egentlig alt som er viktig for å forme hunden slik som vi ønsker at den skal være.

Skrevet

Det går nok ikke an å si at "oppdrettere i Danmark" gjør sånn eller slik - jeg kjenner dyktige oppdrettere i Danmark, og jeg kjenner til oppdrettere jeg ikke hadde stolt på til å passe skoa mine. Det gjelder i grunnen alle land.

Du må sørge for at du kjøper valp fra en oppdretter du har tillit til, og som du har en så god og åpen tone med at du får formidlet ønsker og forventninger. Hvis du er redd for at du ikke får en så miljøsterk valp som du ønsker, så er det bedre å bytte oppdretter.

Så skal det også sies at valper er ikke så bokstavelige at de må treffe alt de kan komme til å støte på i livet før de fyller 12 uker - det viktigste er at dere får en valp som er trygg, og som har lært seg at nye ting ikke er farlig - har valpen den ballasten, så skal det gå finfint å treffe en rullestol, dame i burka, heis, innsjø og andre nye miljø. Det er positivt at de eksponeres for en variasjon av miljø og påvirkninger i trygge former, men slaget er ikke tapt om valpen ikke har sett alt som er en del av deres hverdag når den kommer til Norge.

Jeg hentet selv en valp fra Finland, altså samme situasjon med vaksine, at den måtte være nesten fire måneder før jeg fikk ham til landet. Jeg kjøpte ham av en oppdretter som jeg hadde en god dialog med, som jeg stolte på, og som deler en del av mine verdier om hva et hundehold skal være. Han var med på det som skjedde, og det gikk som en drøm å overta ham. Han var og er en laidback, nysgjerrig og miljøsterk type.

Jeg vet derimot om en annen valp som kom til Norge i samme alder, fra et annet land, som var kjemperedd det aller meste - valpen hadde stått i hundegård til den kom til Norge, men jeg tror også at valpen hadde et genetisk dårlig utgangspunkt da jeg kjenner til dårlig mentalitet i stamtavla (det var ikke mitt valg å ta inn valpen, jeg frarådet eier). 

Jeg har også vært i motsatt ende: Jeg har vært oppdretteren som eksporterer valp. Jeg hadde da to hannvalper det sto mellom, og de var tilstrekkelig forskjellig mentalt til at jeg trodde det ville være avgjørende for om jeg sendte den eller den. Den ene var hakket mer selvstendig, jordnær, trygg og avbalansert, lot seg ikke så lett vippe av pinnen, han var bare en cool dude uten at noe som helst var en big deal. Den andre var litt mer kontaktsøkende, litt mer interessert i å oppleve ting sammen med noen enn å rusle rundt alene, var litt oftere den som satte seg ned og sutret om han ikke fikk til (som å lete etter puppen langs ryggraden, stakkars lille idiot). Jeg setter ting på spissen nå fordi forskjellene var ikke markante, men de var tydelige nok for meg som levde med de 24/7. Førstnevnte skulle eksporteres til Australia, som er en lang flyreise og innebærer et karanteneopphold på 24 timer og et karanteneopphold på fire uker. Førstnevnte tok alt med strak pote, var rolig og happy uansett hvor han kom. Sistnevnte var mer kontaktsøkende og ville gjerne være i nærheten av andre i den alderen. Det var derfor for meg ikke hipp som happ hvem jeg sendte. "Heldigvis" var førstnevnte også penest, så da talte alt for at han skulle reise og oppleve så mye forskjellig, mens den litt mindre selvstendige broren flyttet til sin norske familie da han var ni uker, og lever livets glade dager der som en trivelig og enkel familiehund. Han som flyttet til Australia har alltid vært lugn og miljøsterk, selv om han har vært med på ulike store endringer. Han slår seg til ro uansett hvor han er, selv om eier ikke er der. Broren i Norge trives best i lag med "flokken" sin. Igjen, ingen drastiske forskjeller, han i Norge er ikke en dårlig hund, jeg forsøker å polarisere for å få fram et poeng. Poenget mitt er at om oppdretter kjenner sine valper godt, så bør de også kunne si noe om hvem som har et godt utgangspunkt for deres behov, slik at rett valp havner hos rett eier.

Snakk med oppdretter, og få vedkommende til å fortelle om deres verdier i et hundehold, hvordan hundene har det hos dem, hva de gjør med egne valper, hva de kan tilby din valp. Det er viktig at valpen opplever trygghet i møte med nye ting, men det er også viktig at den ikke blir gående i en flokk med sin mor og diverse andre hunder uten å finne sin "egen stemme" og lære seg å håndtere verden uten støtte i eldre hunder siden den blir alenehund hos dere.

En annen ting, som er fullstendig uavhengig av dette, er at du skal være klar over at det er to nasjonale hundeforeninger i Danmark. Det er det i Norge også, men den ene er bitteliten. I Danmark har det derimot vært en oppblomstring for den foreningen som ikke er Dansk Kennel Klub, og mange oppdrettere har valgt å registrere valpene sine i den konkurrerende kennelklubben i stedet, av ulike årsaker. Det trenger ikke å ha noen praktisk betydning for dere - men om dere er interessert i å delta på offisielle arrangement på lik linje med norske hunder registrert i Norsk Kennel Klub, så må dere passe på at deres valp er registrert i riktig klubb i Danmark. Hvis dere bare skal ha en familiehund, så tviler jeg på at det har noen praktiske konsekvenser, så lenge dere har sjekket oppdretter, helseresultat og annet som er å sjekke i valpens stamtavle. Men hvis dere vil konkurrere i rallylydighet eller agility, og hunden er registrert i feil klubb i Danmark, så vil den bli ansett som en blandingshund (hund uten stamtavle) i Norge og må konkurrere som NOX-registrert som gir noe færre rettigheter, dere vil ikke kunne stille på utstillinger, og dere vil ikke få registrert valper i Norsk Kennel Klub etter valpen. Mulig dere allerede vet dette, men jeg har møtt flere som har følt seg lurt fordi den danske oppdretteren ikke har informert om at de ikke registrerer i Dansk Kennel Klub før de har fått hjem valpen og ser at de har papirer fra den andre klubben.

  • Like 3
Skrevet

Det du snakker om er vel først og fremst miljøtrening :) Jeg ville snakket med oppdretter om  det. Forklart at dere syns dette er viktig, og håper at oppdretter følger opp valpen den ekstra perioden de har den. :) 

Guest Snusmumrikk
Skrevet

En viktig del av sosialiseringen skjer før 12 uker, og det er ideelt at den får oppleve mye (ikke alt) før den alderen. Men jeg har kjøpt 13 uker gammel valp som aldri hadde sett annet enn hundegård, skog og folk (riktignok en del forskjellig folk og unger) før jeg henta han. Han var usikker første gang han opplevde noe nytt (som en tv, gå på asfalt, biler, fontene osv), men andre gang han så det samme var det verdens mest naturlige ting. Ikke noe problem, og verdens tryggeste og greieste i alle situasjoner i dag. Men her spiller genene en ganske stor rolle. Mentalt gode hunder trenger ikke å sosialiseres ekstremt mye på alt før de er 12 uker for å bli trygge og velfungerende. Litt svakere individer trenger en større innsats. Men om du kjøper fra en god oppdretter og har god kommunikasjon med oppdretter, så kan jeg ikke se noe problem i å få den når den er 12 uker gammel. 

Skrevet
3 timer siden, Snusmumrikk skrev:

En viktig del av sosialiseringen skjer før 12 uker, og det er ideelt at den får oppleve mye (ikke alt) før den alderen. Men jeg har kjøpt 13 uker gammel valp som aldri hadde sett annet enn hundegård, skog og folk (riktignok en del forskjellig folk og unger) før jeg henta han. Han var usikker første gang han opplevde noe nytt (som en tv, gå på asfalt, biler, fontene osv), men andre gang han så det samme var det verdens mest naturlige ting. Ikke noe problem, og verdens tryggeste og greieste i alle situasjoner i dag. Men her spiller genene en ganske stor rolle. Mentalt gode hunder trenger ikke å sosialiseres ekstremt mye på alt før de er 12 uker for å bli trygge og velfungerende. Litt svakere individer trenger en større innsats. Men om du kjøper fra en god oppdretter og har god kommunikasjon med oppdretter, så kan jeg ikke se noe problem i å få den når den er 12 uker gammel. 

Oppdretter har valpene til å vokse opp hjemme i stua så den blir vant med hverdagslige lyder ol. Og hun skal ha betalt 3000,- ekstra for å ha valpen til den er 16 uker gammel og kan krysse grensa fra DK. De går mye turer i skog og mark. Men cavalieren er vel en rase som er relativt trygg i seg selv, og foreldrene har fantastisk lynne og er trygge og gode i alle situasjoner. Så det går nok bra 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...