Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei på dere. Nå sitter jeg og lurer på hvilke alternativer jeg skal velge på nyttårsaften. 

Jeg har en hund som ikke er skuddredd. På sommerstid er han mye med på skytestevner. Forrige nyttårsfeiring brydde han seg ikke om, han sov med buken i været. 

I år skal vi en tur til en venninne med baby og små viltre barn. Vi kan ta med hunden. Men han fyrer seg kraftig opp rundt barn, og vil leke og løpe etter dem/løper dem ned. Selv om han er 2 år kan jeg fortsatt ikke ta av båndet når det er barn som er "bananas" rundt han. Som nevnt, da vil han leke med dem og løpe etter. Jeg testet i julen med familiens barn. Da hadde jeg han i bånd. Da var hunden ett helt sirkus i 10 minutter. Deretter kunne han konsentrere seg om å få godbiter og tyggebein. Det ble litt vanskelig når ungene begynte å spille håndball inne. Men med bånd på ble det bare til at han fulgte veldig med. Han la seg ned og roet seg ganske bra ned tross alt. 

Jeg har trent han svært lite på å være i bur det siste året. Så jeg testet når jeg var hos familien. Da var det spinnville barn der. Det gikk overhodet ikke. Han ville ikke inn i buret, og brøytet seg ut så fort han gikk inn i det ?

Jeg har vært alt for sløv til å bruke bur på feks utstillinger og andre eventer. Han roer seg greit ned uten bur.   Så derfor har det ikke blitt noe ?

Her inne har jeg testet han i stålburet. Det er mye mye større. Det går fint, men det er så stort at jeg får det ikke med i bilen. Stoffburet har jeg ikke testet. Jeg har rett og slett glemt å øve på å bruke bur.. 

Nå står jeg med valgene i forhold til nyttårsaften. La han være hjemme, ha han i bilen og dekke til buret (elsker å ligge kaldt), eller øve som en gal med positive metoder før søndag for å se om han godta Stoffburet igjen? 

Han er veldig vant til smellelyder. Men raketter kan jo hyle, og det er 1 år siden sist han har hørt. Han reagerer ikke når jeg spiller av rakettlyder. 

Jeg ser fordelene med å kunne ligge i bur en sjelden gang. Jeg har bare synes det er litt kjipt å ha han i bur fordi han synes det er kjipt. Så da har det gått i glemmeboken. Men ser fordelene. Nå kunne han øvd på å være rolig rundt små barn, samt at jeg kunne sett om han reagerer på raketter i år eller ei. 

 

Skrevet

Eller bli hjemme med hunden og vente med å dra dit til ungene har blitt litt større og har litt mer oppdragelse innabords? Spille håndball inne synes jeg hørtes helt latterlig ut å tillate...

På en litt mer seriøs side, han kan ikke ligge i bilen frem til litt før oppskytingen begynner, så tar du han heller inn og venter inne med han til moroa er over? Så slipper han å stresse seg opp over barna samtidig som han slipper å evt ligge uten støtte i bilen?

Sent fra min SM-G955F via Tapatalk

  • Like 4
Skrevet
2 timer siden, Bjornal skrev:

Eller bli hjemme med hunden og vente med å dra dit til ungene har blitt litt større og har litt mer oppdragelse innabords? Spille håndball inne synes jeg hørtes helt latterlig ut å tillate...

På en litt mer seriøs side, han kan ikke ligge i bilen frem til litt før oppskytingen begynner, så tar du han heller inn og venter inne med han til moroa er over? Så slipper han å stresse seg opp over barna samtidig som han slipper å evt ligge uten støtte i bilen?

Sent fra min SM-G955F via Tapatalk
 

Tja. Når 5 barn mellom 2 og 10 år så blir det levend. Spille håndball er nok noe overdrevet. Men ikke for hunden ? en stod i døråpning mens de andre byttet på å kaste en klovnenese som ball mot "keeper". Alle er greie unger, men barna leker, hvis ikke kjeder de liv av seg. I lengden er er kjedelig for små gutter å tegne og se på film osv. 

Jeg tenker bil også er beste alternativ. Jeg vet ikke hvor kjent folk er med å være på skytestevner med grovkaliber rifler, og han er vant til å være med på leirdueskyting. Så hunden er veldig vant til lyder, tenker jeg at jeg stresser mer enn nødvendig igrunnen.  

Skrevet
Akkurat nå, Silyeah skrev:

Tja. Når 5 barn mellom 2 og 10 år så blir det levend. Spille håndball er nok noe overdrevet. Men ikke for hunden ? en stod i døråpning mens de andre byttet på å kaste en klovnenese som ball mot "keeper". Alle er greie unger, men barna leker, hvis ikke kjeder de liv av seg. I lengden er er kjedelig for små gutter å tegne og se på film osv. 

Jeg tenker bil også er beste alternativ. Jeg vet ikke hvor kjent folk er med å være på skytestevner med grovkaliber rifler, og han er vant til å være med på leirdueskyting. Så hunden er veldig vant til lyder, tenker jeg at jeg stresser mer enn nødvendig igrunnen.  

Yikes, 5 barn så hadde jeg vurdert å løpt!

Om han er vant til å være på stevne hvor det skytes med grovt kaliber og hagle så hadde jeg hatt null skrupler med å kledd inn buret i bilen i teppe og la han være der.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...