Gå til innhold
Hundesonen.no

Tina - Liksom Lab Mix


Recommended Posts

Skrevet

Takk for muligheten til å skrive om hunden min. Siden Tina er min første hund, kommer også til å skrive rett ut om alle tabbene mine.

Tina ble født ca oktober 2014 i Florida. Kulle ble funnet på en parkeringsplass, og kjørt til en kill shelter. Der ved døra ble valpene "stjålet" av en rescue adoption gruppe fra Fort Pierce, som har en stille avtale med kill shelter sjåførene om å ta over de hundene som det er håp for å adoptere bort, like før disse entrer shelteret. Så ho hadde flaks i starten, ble kjørt til no kill fasiliteter, kledd på med barnetøy for å vekke en "awww..." hos noen og avertert på sida deres og ellers rundt om på nettet sammen med sine søsken. Mer vet jeg ikke om hennes fortid.

Tina_shelter2.jpg

 

Bildet av henne fikk ikke noe "awww..." hos meg. Rart å tenke på, min hund, min Tina som har dradd meg opp etter ørene og ut av en dyp depresjon, og som har lært meg så mye, hadde en gang vært en scroll videre hund. Nope, kjører ikke rundt med en "Who rescued Who?" sticker. Ikke er ho min baby heller. Ho er Min Hund, howgh!

Jeg har aldri vært noe hundeperson. Har alltid vært redd hunder, os spesielt store hunder. Avgjørelsen om å få en hund var en fullstendig uansvarlig innskytelse, gjennomtenkt i 5 minutter, spurt of the moment greie og ignoranse til no no regel smurt over internett for alle potensielle kandidater. I ettertid så tenker at vi hadde flaks. Eller så var det ment å bli slik.

Det hele begynte med en katt. To katter: Toto (som jeg var gal etter) og Sissi (som jeg var glad i). Begge adopterte omtrent på samme tid, Toto fra Dyrebeskyttelsen i Horten. Begge ble med til Statene for 10 år siden. Begge gikk bort våren 2014 av nyresvik. Min mann hadde gått bort 2 år tidligere, og nå Toto.. og så Sissi kort etter... så der satt jeg plutselig alene i Florida, med to fosterkatter i hus som jeg ikke klarte å knytte meg til, plantet i stolen hele dagene indulged in misery og lytte til flotte dharma talks om klinging, som ikke hjalp det spor. 

 

Nå skal jeg presse inn Tribute til Toto The Cat i hundetråden min:

http://www.youtube.com/watch?v=Xs-UurcXCTs

 

Plutselig kom desember og sønnen min skulle komme og tilbringe jula sammen med meg. Huh?, nå måtte jeg få skikk på meg selv fort som svint. Men hvordan? En hund... yes, en hund. Nettsida til nærmeste shelter, bla gjennom hunder som i en katalog... denne svarte labrador valpen. Svart, riktig farge, slik som Toto. Hunder må luftes, trenes og alt det der, kan ikke sitte pal i stolen eller dra meg i senga. Ut til bilen og inne på shelteret 20 min. senere. En totalt uforberedt og selfish gærning on mission impossible. Det er visst slik mange hunder returnerer til pounds. Mens jeg ventet på den svarte "motivasjonsvalpen", så krøp Tina fram fra under et forheng. Om det var tilfeldig, eller om de sendte henne ut med vilje, vet jeg ikke og bryr meg ikke om. Satte meg på huk, Tina klatret hele veien opp til skuldra mi, pustet ut tungt som i "What tok you so long?" og sovnet. Det var noe med denne lille nissen, noe føltes veldig riktig, hvor skal jeg skrive under? Ble fortalt at ho var en Lab Mix og ville bli stor, hadde fått microchip og første omgang med vaksine, også det de visste om fortida hennes, og at jeg kunne levere ho tilbake om det ikke gikk.

Så var det gjort. Plutselig og uventet endte opp med valpen som ingen ville ha, som i en sappy film. Full av mange, diaré and what not. Kjørte ho hjem i kattebur og ho sov hele veien... og litt til :)

 

26167850_1565924103528850_88379179278860

 

 

  • Like 14
Skrevet

Neste dag var det vetbesøk, undersøkelser, plan for videre vaksinering, ormekur og en shampo for mange. Fikk beskjed om å bade Tina annen hver dag.

Det kom mange hvite skapninger ut av henne, virket som hele avføringa rørte på seg. Ringte dyrlegen flere ganger for dag med skikkelige drama queen utbrodelser, og han trøstet meg og veiledet så godt det gikk an - den gode trofaste familiedyrlegen vår, som ble igjen etter timene da kattene mine skulle over broa, slik at jeg fikk mye tid og ro til å ta en lang farvel; og som utførte avliving med størst forsiktighet og respekt, og senere sendte kondolansekort med potteavtrykk til hver av pusene; kommer alltid til å være takknemlig for det. 

Bade hund, ja... gikk inn i dusjen sammen med henne annen hver dag, sjamponerte og spylte nissen over det hele for jeg visste ikke bedre, og lille pia sto der tålmodig og stolte på at jeg hadde peiling på hva vi driver med. Hjalp ganske fort på pelsen, men så fikk ho øreinfeksjon pga alt vannet som jeg ikke tørket av skikkelig. Fikk bukt med denne også, og så begynte jeg å pløye nettet for alt mulig info om hunder. I en stigende panikktilstand, for omsider begynte det å gå opp for meg at jeg hadde tatt på meg ansvaret for et levende vesen som jeg vet ingenting om. Ikke hadde jeg noe hundeutstyr heller, ikke engang  hundebånd, så Tina delte alt med kattene den første uka, fra seng til leker til katteseler og kattebånd. 

Image may contain: dog and indoor

 

Image may contain: dog and text

 

Utrolig at opp i det hele så var ho en enormt blid og happy valp. Alltid glad, elsket pusene og alt rundt seg. Slet med diaré som bare det, men var like blid for det. Prøvde ut forskjellig fór og byttet om uten å gi det litt tid, noe som ikke hjalp på magen akkurat, men omsider jobbet vi oss frem til Orijen Puppy og den funket fint. 

Det som derimot ikke funket fint, var potty trening. Det var greit om dagen, vi løp ut og inn og ut igjen, av og til bærende på Tina mens hun tisset, men rakk det inn i mellom da. Verre var det om natten. Stilte klokka på hver time for potty, men ho gjorde fra seg også imellom turene mens jeg sov. Etter å ha lest at valper gjør ikke fra seg i si egen seng, kjøpte fort to bur med madrasser - en til stua og en til soverommet mitt så ho ikke skulle føle seg ensom om natta. Wrong, noen valper gjør fra seg i senga si og sover i egen avføring. Kanskje var det noe ho var vant til i en eller annen puppy mill, hvem vet. Dusjing og vask av valpen, buret og madrassene midt på natta, ut og potty, leke med valpen, kose med kattene, ut med valpen, dusjing og vask av valpen, buret og madrassene... stå opp, rise and shine. Dette ble for mye for meg og etter to netter havnet burene ut i garasjen - det var lettere å vaske flisgulv ;)

Etter bare et par dager hadde jeg ikke lenger tid til å tenke på hvordan jeg hadde det - en valp i huset, to katter og juleforberedelser, alt på samme tid visste seg å være den mest effektive dharma. Og Tina blomstret og storkoste seg, like blid og fornøyd, som om hun ikke hadde nettopp snudd livet mitt opp ned :)

Image may contain: dog and indoor

 

Image may contain: dog and indoor

 

Image may contain: dog

  • Like 10
  • 2 weeks later...
Skrevet
On 12/27/2017 at 4:11 PM, QUEST said:

En riktig koselig julefortelling :) På tross at du egentlig gjorde alt galt mtp anskaffelsen, så gikk det jo veldig bra! :) Lykke til videre :heart:

Ja, faktisk, dette ble som en julefortelling, har ikke tenkt på det før.

Mange takk for all feedback, slik som vel de fleste så er jeg kjempestolt av hunden min. 

Stemmer det med alderen, Tina blir straks 3 år og 3 måneder ung rumpevrikkende hundedame med honning øyne som kan smelte et isfjell. Har bare stoppet opp i historien vår og ventet på å få ånden over meg til å skrive igjen og bekjenne flere tabber.

Også prøvd å finne ut hvordan man poster inn videoer her på forumet, har noen fine fra trening med profesjonell trener, og noen artige fra trening med meg ;) Har ikke klart å finne ut av det ennå.

 

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, TinaMi skrev:

Også prøvd å finne ut hvordan man poster inn videoer her på forumet, har noen fine fra trening med profesjonell trener, og noen artige fra trening med meg ;) Har ikke klart å finne ut av det ennå.

 

Hvis de ligger på youtube, kan du bare kopiere linken rett inn hit, så fikser forumet det selv :)

Skrevet

Hjertens, de ligger få Facebook og på maskina mi, vil noe av dette fungere eller skal jeg laste dem opp på YT først?

Skrevet

Yup, funker med FB :)

Men blir kanskje for stor, vil ikke dra ut bredden på postene, så fjerner og tenker ut noe bedre hvis det skjer.

Skrevet
Akkurat nå, TinaMi skrev:

Yup, funker med FB :)

Men blir kanskje for stor, vil ikke dra ut bredden på postene, så fjerner og tenker ut noe bedre hvis det skjer.

Det skal ikke skje noe med breddene på postene når du legger det ut :) Forumet fikser det selv.

  • Like 1
Skrevet

Tina var en artig valp. Artig slik som alle valper, men også komisk på sin egen måte. Ho hadde lang kropp som bare ble lengre og lengre, og ho fikk en komisk vane med å vri den rundt hjørne på en vegg eller en stol og liksom smugtitte på verden. Og på meg. Det og andre artige fakta, ho er rett og slett født komisk.

No automatic alt text available.

 

Til slutt skaffet vi en indestructible og da ble det slutt på moroa og litt suring, "Et tu, Brute?" ;)

Image may contain: dog and indoor

Image may contain: dog and indoor

Image may contain: dog and indoor

 

Men i bilen var ho en konge. Igjen, fordi jeg ikke visste bedre, så plasserte valpen min i forsete på en stor Jeep, festet ho til sikkerhetsbelte med en sånn spesiell greie, og vi kjørte rundt. Om dagen og om nettene. Sightseeing, turer til dyrebutikker for å finne leker og utstyr, turer til Halpatiokee park med kilometer av flotte turområder, til stranda og overalt der hunder var velkommen. Og der satt lille nissen som en prest, kjempefornøyd prøvde å strekke seg opp å se ut av vinduet, eller krøllet seg til en ball og sovnet på hjemveien, full av opplevelser og inntrykk, happy, rolig, fullstendig i nået. Der lærte ho meg å sette pris på små øyeblikk og snappe ut av tankene - dette øyeblikket, her og nå, med en nydelig solnedgang til venstre og en lykkelig valp til høyre - er et flott øyeblikk som er verdt å oppleve. Fortid er fortid, i morgen blir i morgen, men akkurat nå kjørte vi for å finne pledd til hunden og det var dette som var viktig.

Turene til parken ble en fast tradisjon for oss, flere ganger i uken, helst like før kvelden da det ble litt kjøligere i luften, en lang treningline, vann, godbiter, satte på noe kosemusikk for kattene og så føk vi. Der i parken fikk ho beholde mange tennisballer som falt over, og en gang også en ordentlig ekte baseball med signaturer på fordi gutta som spilte syntes ho hadde en bra catch, og dessuten slevet over ballen slik at de ikke ville ha den tilbake. Etter hvert, da Tina ble større, tok jeg ut baksetene på bilen og laget en skikkelig cargo plass med ordentlig bilsele, så da fikk ho utsikt i alle retninger, også kunne vise seg til sjåførene bak oss og fortelle dem lange historier... det kom 2 gode ting ut av disse bilturene våre: til dags dato elsker Tina å kjøre bil (har nylig kjørt i 2 dager til Norge), pluss at jeg slapp å være partysjåfør for naboer og venner for jeg hadde jo ikke seter i bilen ;)

Men seler klarte jeg ikke å få riktig på henne og skjønner fortsatt ikke hva jeg gjorde feil. Festet opp ned eller...?

Image may contain: dog and outdoor

Image may contain: dog and outdoor

 

 

 

Skrevet

Sånn ut i januar 2015, da Tina var litt over 3 måneder gammel og hadde vokst en god del, begynte å lete etter en trener til henne, fordi selv hadde jeg ikke en anelse om hvordan man gjør det. Hadde hatt katter i 13 år, ingen hund, og ble dradd rundt kvartalet som et pynt i enden av båndet på turene våre. Petco kurs for valper ville jeg ikke delta i, for jeg hadde sett hvordan disse foregikk - bak noen forheng midt i butikken, med en fargerik gjeng av forvirrede valper, og en heller hjelpeløs trener som sto midt i rabalderet og prøvde å fortelle noe... nå overdriver litt, hadde bare ikke lyst på gruppetrening, for mye stress.

Etter litt frem og tilbake fant vi en trener som har lært meg veldig mye og hjulpet med mange ting, men som også fikk meg til å tvile på endel treningsmetoder, så det kom både og ut av det. Mer om det senere, for først så trenet jeg stolt hunden min selv og denne versjonen skal jeg holde meg til selv om det kan virke helt omvendt i videoen... slå på lyden ;) 

 

Skrevet

Ble svært dette klippet i posten over. Det er fra mobile uploads på FB, skulle kanskje bare postet ei lenke.

Den første treneren var ei dame fra Bark Busters. Ei hyggelig dame, veldig mild og snill all positive, trippet rundt fremoverbøyd mens ho gjentok hundre ganger "Come here, come here" med high pitch og foret Tina med godbiter som en PEZ dispenser. Vi hadde fortsatt ikke fått noe gjennombrudd med potty, og turene var et mareritt som jeg allerede hadde begynt å grue meg til. Jeg hadde null kontroll på hunden min som dro meg overalt etter seg med stadig mer styrke ettersom ho vokste. Arma mi var nesten ute av ledd etter hver tur med min hund.Nå var også arma til treneren en smule øm, og godteriposen tømt før de kom seg halvveis rundt kvartalet. Etter et par uker uten resultater ble vi enige om at Tina ikke var mottakelig for denne type trening og at vi skulle prøve med noen andre trenere.

Canine & Company fra Palm Beach ble vår livredder. Pedro fra Portugal og hans kone Amber, trenere og behaviorister. Det første han gjorde var å hive Tinas retractable bånd, og brukte et vanlig et. Tina gikk pent i bånd med han fra første gang, kunne ikke tro mine egne øyne. Ingen godbiter, ingen bånd snapping, ingen vold, poking eller alpha roll - bare fred og ro i mannen. Da jeg tok over båndet, så var det fritt frem med Tina igjen. Tok han over, så gikk ho pent. Følte meg som en idiot, med en blanding av beundring og misunnelse mens jeg plukket mitt totalt knuste ego fra asfalten. Pedro kalte Tina for en strong headed puppy og forklarte at jeg må begynne treninga med å få troa på meg selv som leder. Og dette gjaldt vist ikke bare trening, men også vårt daglige liv generelt. 

Utfra det jeg hadde lært om trenere i Florida til da, så fantes det to motsatte retninger: all positive PEZ dispensere med mye utsøkt terminologi på den ene siden, og Millan og Leerburg entusiaster men prong collar, chest poking og alpha rolls på den andre. Dessverre så virket ingen av dem naturlige og i pakt med dyret for meg. Samtidig så kunne jeg ikke se for meg flere år med kamp med hunden min om å gå ved siden av meg og ikke "somewhere there". Pedro ble ei redning for det virkelige liv - tross i hans for tiden omstridte syn på hundeeierens rolle som pack leader, så har det funket så bra for oss, at jeg har i dag en kjempelydig hund i all slags situasjoner, som samtidig er happy sprudlende, sover i senga mi, får ofte en godbit "just because", får lov til mye rart, og som er blitt trenet uten godteri, prong, vold eller mobbet på noen måte.

Er så glad vi hadde klart å finne frem til det som passet henne best. Når ho hadde forstått og akseptert hvem bestemmer hva her i familien, og at ho skal få slippe å lede gjengen, så begynte ho faktisk å kose seg med trening og er kjempestolt av seg selv når ho får ros. Vi lærer stadig nye ting. Ikke noen spesielle triks, for det meste lydighet og tracking, også nosework. Sånn hjemmelaget tracking og nosework, jeg finner ting på Youtube, ikke mye system i treninga der, mest for moroa. Ho liker best å lære gjennom lek, arbeid, rutiner, litt godteri og masse ros og feedback - da stråler jenta mi :) 

Tina har gått gjennom alt på programmet til Pedro, pluss ei uke boot camp, der ho bodde hjemme hos treneren og var sammen med hans hunder for å lære "hundeskikk". Skal finne noen bilder og videoklipp fra treninga og boot camp.

http://k9company.us/programs.html

 

 

Skrevet

:)

 

Ting som Tina har lært hittil med kommandoer og håndsignaler, og som vi bruker i hverdagen:

Her - kom til meg. Denne lærte ho på norsk, med tanke på lek med andre hunder, der flere eiere roper "Come" til hundene sine, slik at ho skulle kunne vite når det var til henne

Place - her lærte vi med fast plass (senga hennes) og provisoriske "place" på tur, som pledd o.l.

Heel - med å tilpasse tempo til meg, også sakte tripping ved siden av meg. Kom godt med da jeg overanstrengte ribbmusklene midt på vinteren, det var isglatt og jeg klarte såvidt å gå

Stay - bli der du er inntil release, også stopp i farta. Tenker om ho skulle løpe mot noe fare så må jeg være i stand til å stoppe henne

Wait - ikke nødvendigvis sit or stay, men vent litt, bare stopp opp litt eller vent på meg på tur uten bånd

Sit - sit means sit ;)

Up - kom deg opp, i bilen f.eks., eller reis deg opp

Jump - hopp ned, når vi går ut av bilen eller i ullent terreng og Tina nøler

Down - kan ikke, nekter plent. Enten så er det hofta, eller så klarer jeg ikke å formidle

Back - gå tilbake, rygg, samme hvordan bare tilbake; også som "gå bak meg" på smale stier osv.

Go around - når ho går rundt et tre eller noe på lange bånd, slik at ho ikke vikler seg rundt. Da går ho tilbake rundt tingen

Leave it - la det være og ikke bry deg i det hele tatt. Gjelder ting på bakken, på gulvet og andre steder; også andre hunder når vi passerer. Denne har vi jobbet mye med slik at ho ikke skal plukke opp noe giftig. Per i dag kan ho la være å røre en matbit også etter at jeg har gått ut av rommet og driver med mitt. Har testet henne opptil en time, vet ikke hvor lenge ville ho klart det egentlig.

Bring it - få se hva du har der, bring det hit

Drop it - ting ho har plukket opp, leker ho bringer under lek

OK go - grønt lys til å gjøre det ho har tenkt seg, til å spise, til alt mulig

Go sniff - gå og lukt på det du vil, da tilpasser vi tempoet til sniffinga og denne delen av turen er det Tina som bestemmer hvor veien går

Sniff and go - lukte på men uten å sinke meg, sniff så mye og så fort du klarer mens vi går (denne er litt for lik "Go sniff", tenkte på det her om dagen, men siden Tina kan skille mellom disse to så skal jeg ikke rote med en ny kommando)

Off - ned fra sofaen, ned fra hva som helst, ikke hopp på folk

No - slutt med det du driver på med akkurat nå eller gjør deg klar til

One more - gjør det en gang til. Denne bruker vi i lek eller når vi går nær en rist i veien, liksom et steg til og good, one more, osv. Tina er redd alt som minner om bur, så jeg prøver forsiktig å få ho til å passere vellykket rist o.l. Mye ros etterpå

Out - gå ut av rommet. Når vi flytter på møbler eller maler og Tina prøver å assistere og er mellom bena på folk

Paw - opp med labben. Bruker ikke så mye til å hilse på, mest peker på labben som skal opp og bli vasket eller sjekket

All is fine, you're safe - Dette er kodeordet i situasjoner der ho er redd eller usikker, som hos dyrlegen mens de må gjøre noe ubehagelig og alle andre situasjoner der ho blir redd. Dette får ho til å slappe av. Også når ho bjeffer som advarsel at noen er for nær huset og annen fare, men da går jeg først bort til vinduet og sjekker, og så sier jeg kodeordet litt sånn nonsjalant og sier "thank you". Da roer ho seg ned. Kodeordet er jeg veldig stolt av, fordi denne fant jeg på selv, brukt konsekvent siden ho var valp, og den har en beroligende effekt når Tina er redd eller stresset :)

Go potty - denne lærte vi tilfeldig under potty trening. Jeg pleide å si "go potty" hver gang, og nå kommer godt med på bilturer og sånn, når det er lite tid til å sniffe rundt og ho skal rett på sak. hunden min er født i Vektens tegn slik som meg, så det kan ta evigheter før ho bestemmer seg for hvor er det best å tisse, og skal ho basje til venstre eler til høyre... eller kanskje til venstre likevel... ;) blir litt sirkus av og til

Kommer ikke på flere ting nå. Ellers så er Tina utrolig samarbeidsvillig med tanke på bading, medisiner, øredråper, øyedråper, kan åpne munnen hennes og lete med fingeren hvis jeg tror ho har noe farlig i munnen, kan klippe neglene, samme hva så er det greit med henne. Bare ho får nærhet, ros og kjærlighet så er ho en happy camper pia mi :)

  • Like 3
Skrevet

Nissen min mars 2015, 5 måneder gammel, Lab Mix liksom... ;)

Kjøpte 2 stk playpen og satte dem sammen til en større, med et hjørne dekket til for å få litt skygge.

Der fikk ho utfolde seg og beundre reservatet, men ikke midt på dagen for da ble det for varmt. Naboen min hadde også nettopp fått en valp på den tiden, så ho innegjerdet terrassen sin, slik at hundene våre ikke skulle kollidere - viser på bilde 4.

 

Image may contain: dog, outdoor and nature

Image may contain: dog, grass, outdoor and nature

Image may contain: dog and outdoor

Image may contain: dog, grass, outdoor and nature

Image may contain: dog, grass, outdoor and nature

Image may contain: dog and outdoor

  • Like 1
Skrevet

I slutten av mars 2015 ble Tina sterilisert. Det var da vi ble skikkelig knyttet til hverandre. Vi var begge ganske hjelpeløse etter inngrepet, men jeg prøvde å holde maska og late at jeg hadde alt under kontroll. 

Det hele gikk fint, det ble gjort med laser og Tina kom seg fort etter operasjonen, men hadde smerter det første døgnet. Første natta etter inngrepet sov vi sammen i senga hennes, og selv om jeg visste at steriliseringa var det riktige å gjøre så slet jeg likevel litt med urinstinkter, enslags hunkjønn-solidaritet eller vet ikke hva jeg skal kalle det. Syntes iallefall synd på henne som ikke skjønte at jeg hadde bestemt å ta fra ho muligheten til å få små. Liksom at jeg tillot meg å bestemme over det. Dette var første gangen jeg hadde tatt meg av et dyr etter kastrering, kattene var ferdigkastrerte da de ble adoptert, så det ble en minneverdig tid... veldig stille, litt trist, og en dypere feeling av at samme hva så skal vi være sammen. 

Vet ikke om Tina følte det på samme måte, for etter et døgn så var ho full av sprell igjen og da måtte jeg fort trene kunsten å holde en nyoperert valp i ro :hyper:

Image may contain: one or more people, people sitting, dog and indoor

Image may contain: dog, grass, outdoor and nature

 

Denne trøya ble utrolig praktisk i de påfølgende dagene for å holde såret rent, og slik at tina samtidig fikk beveget seg og være litt ute :)

Image may contain: dog

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...