Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei :ahappy:

Vi har en valp på snart et halvt år. Helt siden vi hentet henne har vi passet på å ha henne mye med i bil, fordi vi er ute å kjører en del, og også over lange avstander, og ville gjerne ha en hund som var trygg i bil!

Dette har vi fått til, og hun har siden da vært eksemplarisk i bilen. Hver gang vi har tatt henne inn i bilen, har hun lagt seg til å sove, og vi har aldri hatt noe problem knyttet til dette...

Før nå...

Lille julaften skulle jeg reise til Telemark, som ligger ca. 4 timer unna. I det vi skulle kjøre merket jeg at hun virket litt stresset. Jeg tenkte ikke noe mer på det, men etter litt begynte hun å hyperventiler og skjelve som bare det... Jeg prøvde å stoppe, og se om det roet seg, men når jeg tok henne ut av bilen, virket hun fortsatt stresset, og var veldig vanskelig å få med inn i bilen igjen.

Jeg ringte dyrlegen for å høre om de hadde noen tips, i og med at jeg ikke helt viste hvordan jeg skulle klare å roe henne ned, siden dette aldri hadde skjedd før. Jeg endte derfor med å kjøpe et halsbånd på dyrebutikken, som skulle hjelpe å roe henne ned. Jeg la et pledd over henne, for å skjerme henne litt. Det hjalp veldig, men jeg kunne fortsatt se at hun pustet fort, dog ikke i nærheten av like voldsomt som tidligere.

Når vi kom frem, og jeg tok henne ut av bilen, var hun normal igjen, og virket ikke stresset.

I dag skulle vi igjen ut å kjøre, og siden jeg ikke er helt komfertabel med å forlate henne hjemme alene enda, så måtte hun selvfølgelig være med. Med en gang hun kom seg inn i bilen begynte hun å skjelve. Jeg måtte derfor sette meg bak sammen med henne, og nå ligger hun helt rolig på fanget mitt, og ser ikke ut til å være stresset.

Tidligere har vi hatt henne i baksetet med sikkerhetsbelte da vi ikke har plass til bur. De siste tre ukene har både jeg og samboer kjørt hver vår kassebil, og hun har fått ligge forran med oss, i sikkerhetsbelte. Da har hun stort sett ligget med ansiktet godt plantet i fanget vårt, og sovet. 

Den første turen i den andre (lille) bilen gikk fint, men det var først når vi skulle reise at hun ble sånn.

Ingen av oss kan fatte og forstå hvorfor hun plutselig er sånn. Hun har ALLTID vært rolig og trygg i bil. Vi kan heller ikke finne ut av hva som evt. kan ha foråsaket det.

Noen som har opplevd det samme, eller som kan ha en formening om hva det kan være?

Hvis det er noe dere lurer på rundt dette, så er det bare å spørre. 

Setter pris på all hjelp ?

Skrevet

Liten update ; hun ligger på fanget mitt og puster tungt nå, og småskjelver litt! Vi måtte ta på hun halsbåndet vi kjøpte på dyrlegen når vi dro. Planen var å prøve uten, men når jeg så hvor nervøs henne var, måtte det på.

Hun er altså ikke rolig nå..

Forstår ikke dette..

Skrevet

Noen oppklarende spørsmål:

Før satt hun i baksetet i sele, så satt hun i framsetet i sele - men hvor er hun nå?

Dere har pleid å kjøre kassebil, men nå har dere byttet bil?

Skrevet
Akkurat nå, SFX skrev:

Noen oppklarende spørsmål:

Før satt hun i baksetet i sele, så satt hun i framsetet i sele - men hvor er hun nå?

Dere har pleid å kjøre kassebil, men nå har dere byttet bil?

Vi har siden vi fikk henne kjørt en liten bil, og da har hun ligget i baksetet. For 2 uker siden måtte den på verksted, og jeg fikk låne en varebil, samtidig som at vi brukte jobb bilen til samboer, da lå hun i fremsetet (3-seter) i begge bilene. Nå kjører vi den lille bilen igjen, og da ligger hun bak. Jeg har vært syk i 3 uker, så vi har ikke kjørt så alt for mye, men hun har forsatt vært rolig de få gangene vi har kjørt. 

Skrevet

Så reaksjonen kommer i baksetet på liten bil, har dere testet framsetet på kassebil nylig, bare for å eliminere om det er bilkjøring generelt eller bilen som er problemet? 

Jeg antar det er en liten hund, så hun kan nærme seg første løpetid, som kan gjøre dem litt uvel. Hun kan ha blitt vandt til å sitte framme, slik at baksetet nå gjør henne bilsyk. Kan reparasjonen ha gitt bilen annen lyd og vibrasjon? Er det noen andre situasjoner hvor hun har endret atferd?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...