Gå til innhold
Hundesonen.no

100% tap av fokus/frustrert hund, på tur?


Shibe
 Share

Recommended Posts

Hei!

Vi har en 1 år gammel Shiba hannhund, som til vanlig er verdens snilleste hund. Oppfører seg eksemplarisk hjemme, og i lag med andre, men på tur blir det ofte litt voldsomt. 
Siste tiden har det bare blitt verre. 

Det har seg slik at når vi enten snur for å gå hjemover, eller når noe "trigger" han som lek eller morro, går han helt i sin egen sone.
Han hopper opp, biter i båndet, løper rundt i ring. Vi har prøvd med godbiter, klikkertrening, og å avlede oppmerksomhet med leker ol. og ignorering, men det eneste som ser ut til å hjelpe for å få han ut av denne sonen, er å løfte han opp og holde han til han roer seg. Det kan ta 1-2min før han roer seg. Setter vi han ned igjen da, kan det gå 10 minutt eller 10 meter før neste anfall kommer. 

Vi trodde først at det var et tegn på at han rett og slett ikke var ferdig med turen, men i det siste har det kommet både i begynnelsen av turen, like ofte som på slutten. 

Vi er desperate etter tips, da det er tydelig frustrerende for hunden, men også da selvsagt for oss. Man prøver selvsagt å holde seg rolig, men når hunden henger i jakkeermet for 4 gang på en tur, har begeret en tendens til å nærme seg fullt. 

Tips? Hva gjør vi feil? Hunden får mye mental stimuli i form av trening hjemme ol. 

Takk! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Shibe skrev:

Hei!

Vi har en 1 år gammel Shiba hannhund, som til vanlig er verdens snilleste hund. Oppfører seg eksemplarisk hjemme, og i lag med andre, men på tur blir det ofte litt voldsomt. 
Siste tiden har det bare blitt verre. 

Det har seg slik at når vi enten snur for å gå hjemover, eller når noe "trigger" han som lek eller morro, går han helt i sin egen sone.
Han hopper opp, biter i båndet, løper rundt i ring. Vi har prøvd med godbiter, klikkertrening, og å avlede oppmerksomhet med leker ol. og ignorering, men det eneste som ser ut til å hjelpe for å få han ut av denne sonen, er å løfte han opp og holde han til han roer seg. Det kan ta 1-2min før han roer seg. Setter vi han ned igjen da, kan det gå 10 minutt eller 10 meter før neste anfall kommer. 

Vi trodde først at det var et tegn på at han rett og slett ikke var ferdig med turen, men i det siste har det kommet både i begynnelsen av turen, like ofte som på slutten. 

Vi er desperate etter tips, da det er tydelig frustrerende for hunden, men også da selvsagt for oss. Man prøver selvsagt å holde seg rolig, men når hunden henger i jakkeermet for 4 gang på en tur, har begeret en tendens til å nærme seg fullt. 

Tips? Hva gjør vi feil? Hunden får mye mental stimuli i form av trening hjemme ol. 

Takk! :)

Har du prøvd og sette deg ned? Min hund har aldri vært ille på det, men har passa en som var det. Det jeg gjorde da var og sette meg ned, der sitter jeg helt til hunden roer seg og kan fokusere på meg. Av og til tokk jeg litt kontakt øvelser, enkle triks eller dra kamp før jeg gikk vidre, dette gjorde jeg hver eneste gang, etter en stund slutta han, det kan ta lang tid detta her...uansett hvordan du ender med og løse dette så lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Nikolilli skrev:

Har du prøvd og sette deg ned? Min hund har aldri vært ille på det, men har passa en som var det. Det jeg gjorde da var og sette meg ned, der sitter jeg helt til hunden roer seg og kan fokusere på meg. Av og til tokk jeg litt kontakt øvelser, enkle triks eller dra kamp før jeg gikk vidre, dette gjorde jeg hver eneste gang, etter en stund slutta han, det kan ta lang tid detta her...uansett hvordan du ender med og løse dette så lykke til!

Takk for svar. 

Har faktisk ikke tenkt på det nei. Er kanskje ikke så dumt. Må prøves:)

 

Takk igjen, og om noen andre har tips er vi veldig takknemlige! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha forsket litt videre har vi kommet frem til at det er tre ting i hovedsak som "trigger" denne oppførselen. 

1: Mykt underlag, som gress, snø og grus/sand, trolig fordi hunden forbinder dette med lek. Vi har han ofte løs på en stor mark hos mine svigerforeldre, der han får springe/leke med ball så mye han orker. 

2: Om vi snur brått på tur, f.eks. ved enden av en vei, eller om man har litt dårlig tid.

3: Når vi nærmer oss hjemme fra turen. Om turen er 10min eller 1time ser ikke ut som at det spiller så stor rolle, men de siste 100-150m før vi når huset, da begynner han. 

 

Vi har prøvd å sette oss ned som det ble anbefalt tidligere, men det hjalp ikke noe nevneverdig dessverre. 

Takk for hjelp! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt normalt at unge hunder får slike hyss der de kobler ut hjernen og blir helt teite. Min erfaring er at de ofte utløses av stress, forventning, eller at hunden er oppgiret etter tur/opplevelse og ikke helt klarer å lande selv. Det blir også bedre med alderen. :)

Min erfaring er at hundene synes denne herjingen er gøy og fortsetter selv om eier blir passiv/ignorerer, jeg hindrer dem derfor fysisk i å fortsette ved å tråkke på båndet eller holde dem i halsbåndet (sistnevnte fungerer ikke på de som tygger på deg :P). Fjern den rolig fra jakkeermet eller båndet og tråkk på båndet så nært halsbåndet at det blir umulig å bite i deg og ikke nok lengde på båndet til å herje med det. Da har de ikke noe valg og kobler kjapt at slik oppførsel fører til kjedsomhet. Ikke kjemp med hunden, ikke vik unna den, bare vær rolig og behersket i alt du gjør. Når hunden roer seg, roser jeg rolig og belønner med å fortsette som vanlig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Shibe skrev:

Etter å ha forsket litt videre har vi kommet frem til at det er tre ting i hovedsak som "trigger" denne oppførselen. 

1: Mykt underlag, som gress, snø og grus/sand, trolig fordi hunden forbinder dette med lek. Vi har han ofte løs på en stor mark hos mine svigerforeldre, der han får springe/leke med ball så mye han orker. 

2: Om vi snur brått på tur, f.eks. ved enden av en vei, eller om man har litt dårlig tid.

3: Når vi nærmer oss hjemme fra turen. Om turen er 10min eller 1time ser ikke ut som at det spiller så stor rolle, men de siste 100-150m før vi når huset, da begynner han. 

 

Vi har prøvd å sette oss ned som det ble anbefalt tidligere, men det hjalp ikke noe nevneverdig dessverre. 

Takk for hjelp! :)

Det med at han får dårlig tid når du snur, eller blir ekstra ivrig på vei hjem er helt normal ung hund oppførsel, min bc går nesten bare løst på tur, når vi snur blir hun veldig ivrig og teit. Hun kommer ofte i full fart mot meg, bråsnur og løper videre, jeg  er ganske sikker på at det vil gå over med alderen, vil tro at det gjør det med din også??

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...