Gå til innhold
Hundesonen.no

100% tap av fokus/frustrert hund, på tur?


Shibe
 Share

Recommended Posts

Hei!

Vi har en 1 år gammel Shiba hannhund, som til vanlig er verdens snilleste hund. Oppfører seg eksemplarisk hjemme, og i lag med andre, men på tur blir det ofte litt voldsomt. 
Siste tiden har det bare blitt verre. 

Det har seg slik at når vi enten snur for å gå hjemover, eller når noe "trigger" han som lek eller morro, går han helt i sin egen sone.
Han hopper opp, biter i båndet, løper rundt i ring. Vi har prøvd med godbiter, klikkertrening, og å avlede oppmerksomhet med leker ol. og ignorering, men det eneste som ser ut til å hjelpe for å få han ut av denne sonen, er å løfte han opp og holde han til han roer seg. Det kan ta 1-2min før han roer seg. Setter vi han ned igjen da, kan det gå 10 minutt eller 10 meter før neste anfall kommer. 

Vi trodde først at det var et tegn på at han rett og slett ikke var ferdig med turen, men i det siste har det kommet både i begynnelsen av turen, like ofte som på slutten. 

Vi er desperate etter tips, da det er tydelig frustrerende for hunden, men også da selvsagt for oss. Man prøver selvsagt å holde seg rolig, men når hunden henger i jakkeermet for 4 gang på en tur, har begeret en tendens til å nærme seg fullt. 

Tips? Hva gjør vi feil? Hunden får mye mental stimuli i form av trening hjemme ol. 

Takk! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Shibe skrev:

Hei!

Vi har en 1 år gammel Shiba hannhund, som til vanlig er verdens snilleste hund. Oppfører seg eksemplarisk hjemme, og i lag med andre, men på tur blir det ofte litt voldsomt. 
Siste tiden har det bare blitt verre. 

Det har seg slik at når vi enten snur for å gå hjemover, eller når noe "trigger" han som lek eller morro, går han helt i sin egen sone.
Han hopper opp, biter i båndet, løper rundt i ring. Vi har prøvd med godbiter, klikkertrening, og å avlede oppmerksomhet med leker ol. og ignorering, men det eneste som ser ut til å hjelpe for å få han ut av denne sonen, er å løfte han opp og holde han til han roer seg. Det kan ta 1-2min før han roer seg. Setter vi han ned igjen da, kan det gå 10 minutt eller 10 meter før neste anfall kommer. 

Vi trodde først at det var et tegn på at han rett og slett ikke var ferdig med turen, men i det siste har det kommet både i begynnelsen av turen, like ofte som på slutten. 

Vi er desperate etter tips, da det er tydelig frustrerende for hunden, men også da selvsagt for oss. Man prøver selvsagt å holde seg rolig, men når hunden henger i jakkeermet for 4 gang på en tur, har begeret en tendens til å nærme seg fullt. 

Tips? Hva gjør vi feil? Hunden får mye mental stimuli i form av trening hjemme ol. 

Takk! :)

Har du prøvd og sette deg ned? Min hund har aldri vært ille på det, men har passa en som var det. Det jeg gjorde da var og sette meg ned, der sitter jeg helt til hunden roer seg og kan fokusere på meg. Av og til tokk jeg litt kontakt øvelser, enkle triks eller dra kamp før jeg gikk vidre, dette gjorde jeg hver eneste gang, etter en stund slutta han, det kan ta lang tid detta her...uansett hvordan du ender med og løse dette så lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Nikolilli skrev:

Har du prøvd og sette deg ned? Min hund har aldri vært ille på det, men har passa en som var det. Det jeg gjorde da var og sette meg ned, der sitter jeg helt til hunden roer seg og kan fokusere på meg. Av og til tokk jeg litt kontakt øvelser, enkle triks eller dra kamp før jeg gikk vidre, dette gjorde jeg hver eneste gang, etter en stund slutta han, det kan ta lang tid detta her...uansett hvordan du ender med og løse dette så lykke til!

Takk for svar. 

Har faktisk ikke tenkt på det nei. Er kanskje ikke så dumt. Må prøves:)

 

Takk igjen, og om noen andre har tips er vi veldig takknemlige! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha forsket litt videre har vi kommet frem til at det er tre ting i hovedsak som "trigger" denne oppførselen. 

1: Mykt underlag, som gress, snø og grus/sand, trolig fordi hunden forbinder dette med lek. Vi har han ofte løs på en stor mark hos mine svigerforeldre, der han får springe/leke med ball så mye han orker. 

2: Om vi snur brått på tur, f.eks. ved enden av en vei, eller om man har litt dårlig tid.

3: Når vi nærmer oss hjemme fra turen. Om turen er 10min eller 1time ser ikke ut som at det spiller så stor rolle, men de siste 100-150m før vi når huset, da begynner han. 

 

Vi har prøvd å sette oss ned som det ble anbefalt tidligere, men det hjalp ikke noe nevneverdig dessverre. 

Takk for hjelp! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt normalt at unge hunder får slike hyss der de kobler ut hjernen og blir helt teite. Min erfaring er at de ofte utløses av stress, forventning, eller at hunden er oppgiret etter tur/opplevelse og ikke helt klarer å lande selv. Det blir også bedre med alderen. :)

Min erfaring er at hundene synes denne herjingen er gøy og fortsetter selv om eier blir passiv/ignorerer, jeg hindrer dem derfor fysisk i å fortsette ved å tråkke på båndet eller holde dem i halsbåndet (sistnevnte fungerer ikke på de som tygger på deg :P). Fjern den rolig fra jakkeermet eller båndet og tråkk på båndet så nært halsbåndet at det blir umulig å bite i deg og ikke nok lengde på båndet til å herje med det. Da har de ikke noe valg og kobler kjapt at slik oppførsel fører til kjedsomhet. Ikke kjemp med hunden, ikke vik unna den, bare vær rolig og behersket i alt du gjør. Når hunden roer seg, roser jeg rolig og belønner med å fortsette som vanlig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Shibe skrev:

Etter å ha forsket litt videre har vi kommet frem til at det er tre ting i hovedsak som "trigger" denne oppførselen. 

1: Mykt underlag, som gress, snø og grus/sand, trolig fordi hunden forbinder dette med lek. Vi har han ofte løs på en stor mark hos mine svigerforeldre, der han får springe/leke med ball så mye han orker. 

2: Om vi snur brått på tur, f.eks. ved enden av en vei, eller om man har litt dårlig tid.

3: Når vi nærmer oss hjemme fra turen. Om turen er 10min eller 1time ser ikke ut som at det spiller så stor rolle, men de siste 100-150m før vi når huset, da begynner han. 

 

Vi har prøvd å sette oss ned som det ble anbefalt tidligere, men det hjalp ikke noe nevneverdig dessverre. 

Takk for hjelp! :)

Det med at han får dårlig tid når du snur, eller blir ekstra ivrig på vei hjem er helt normal ung hund oppførsel, min bc går nesten bare løst på tur, når vi snur blir hun veldig ivrig og teit. Hun kommer ofte i full fart mot meg, bråsnur og løper videre, jeg  er ganske sikker på at det vil gå over med alderen, vil tro at det gjør det med din også??

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...