Gå til innhold
Hundesonen.no

Jakt cocker eller breton?


FvK
 Share

Recommended Posts

Jeg sliter litt med dette valget.

Vi tenker å skaffe oss en hund til som jeg også kan bruke på jakt.

Når det gjelder jakt vil jeg nok mest være i fjellet. Men mesteparten av året er man hjemme og på tur i skog og mark. Cockeren holder seg i nærheten og er veldig kjær sin eier. Fordelen med breton er  at den er stående på jakt som er en fordel i fjellet. Jeg jakter ikke veldig mye men luker det godt og vil prøve å gjøre det fast hver høst fremover. 

Er det noen som vil gi noen tips om valg og eventuelt dele noen erfaringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var litt i samme situasjon som dere for drøyt halvannet år siden. Skulle ha en hund og jeg jakter litt rype på høsten. Tanken var at jeg skulle ha en relativt aktiv brukshund som kunne være med på det meste.

Nå var det flere tankespor jeg fulgte i prosessen, men et av de var stående fuglehund. Hovedgrunnen til at jeg valgte det bort var at det skal en god del og riktig trening til for å få en god fuglehund. Og for min del var jeg redd for at jeg skulle føle frustrasjon og skuffelse om vi ikke fikk det til. Jeg trives godt med støkkjakt og har ingen krav til effektiv jakt. Får jeg en rype eller fire i løpet av jakta er jeg fornøyd. Dessuten, selv om jeg synes mange av fuglehundene er flotte (spesielt setterne, men bortsett fra dem også breton) så tenkte jeg blant annet litt på dette med viltinteresse og det å kunne gå med hunden løs. Noe som hos en del individer kan være en utfordring. Så da var spørsmålene: Ønsket jeg det «presset» (min egen opplevelse, din kan være helt annerledes - jeg er litt rar) samt å forplikte meg til det arbeidet det innebar å trene hunden til en god fuglehund? Og ønsket jeg den «bagasjen» (igjen, min opplevelse - andre kan se på det som uproblematisk) som kan komme med en del fuglehunder? Dette sett i lys av min relativt beskjedne jaktaktivitet på 4-5 dagsturer hver høst. Jeg skulle jo først og fremst ha hund resten av året. Svaret ble nei for min del.

Så jeg tok et skritt tilbake (med tanke på rypejakt) og valgte jaktgolden. En hund som fint kan være med på jakt og som med noe trening kan gjøre en viktig del av jakten (berge byttet). Men om jeg feiler i treningen og vi ikke får det til, så ødelegger det ikke jakten på samme måte som en stående fuglehund som ikke virker. Og det er jo en vesentlig mindre avansert og mer overkommelig øvelse å trene en hund til å apportere det som i 99% av tilfellene er en enkelt fugl, sammenlignet med søk, stand, reise fugl, holde igjen og apportere. Her er det selvsagt relevant at jeg ikke hadde noen erfaring med seriøs hundetrening fra tidligere.

Angrer jeg? Overhodet ikke. Noe har selvsagt å gjøre med at jeg er blitt fryktelig glad i hunden og det er vanskelig å tenke seg at jeg skulle ha valgt henne bort. Så ser jeg at jeg trener såpass mye og såpass strukturert med hunden at jeg fint hadde klart å trene en fuglehund. Noen ganger har jeg tenkt at det kanskje kunne blitt lettere, da det er et vesentlig større miljø å støtte seg på enn de få som driver med retrieverjakt her hvor jeg bor (igjen, jeg er nybegynner). Men det hadde ikke endret på dette med at jeg ville føle et (selvpåført) press for å få det til - og jeg har tendens til å synes ting blir kjedelige under slike forutsetninger. Med en annen motivasjon for hundeholdet, om jeg var ekstremt fascinert av jakt med fuglehund, så ville helt sikkert kabalen blitt lagt noe annerledes.

Dette er på ingen måte noen anbefaling i ene eller andre retningen. Det er bare slik jeg tenkte, kanskje kan erfaringen være til hjelp når deres tanker skal sorteres. Og på mange måter blir vel fuglehund mot golden et lignende valg som fuglehund mot cocker slik jeg forstår deres situasjon.

Lykke til!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørs veldig hvordan hundehold du vil ha når du ikke er på jakt. Breton er en jakthund og den vil jakte/løpe utenfor stien på tur hjemme. Ingen hund som går på tur sammen med deg. Men om det er greit så er breton en flott rase. Det er mye hund i liten kropp men det er vel cockeren også  

Bare spør om du har noen spørsmål. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...