Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen har som har erfaring med Golden Retriever? Jeg og kjæresten har lyst til å kjøpe en golden, men vil høre litt hva andre har å si om rasen!

Kom med det dere vet/har erfart, gjerne bilder også! :) 

Guest lijenta
Skrevet

Min erfaring er dessverre gammel. Men les også på http://retrieverklubben.no/ Der står det endel informasjon og snakk med oppdrettere angående hunden. Ulempen er gjerne at en får høre bare det som er positivt. Alle raser har noe negativt men er det negative til å leve med i ditt dagligliv. Noen raser har lettere for noen sykdommer enn andre raser også som er verdt å sjekke ut.

 

Skrevet

Noe kan du vel lese ut av den forrige tråden din hvor det ble diskutert de to hovedtypene av golden retriever.

Kort oppsummert er en golden en glad, aktiv hund som stort sett er glad i alt av folk ok andre hunder. Noen ganger litt i overkant, noe som nok kan bli forsterket av at de kanskje er verdens søtest valper og alt og alle kommer springende bort til dem med et stort «åååååååå!». Det er søtt i begynnelsen, men kan bli slitsom etterhvert om man ikke kommer det i forkjøpet. Det er en sosial hund som vil være med der det skjer, så ikke forvent at den er fornøyd med å bli henvist til en krok for å bli tatt fram ved behov. Nysgjerrige. Litt avhengig av linjer, sikkert, så er nysgjerrigheten kombinert med stor interesse for spor/lukter en kime til frustrasjon ved båndtrening. Det er myke hunder som må ha en myk oppdragelse. Jeg opplever tispene som enklere enn hannene i unghundperioden i alle fall.  Krever/fortjener en del aktivitet for hode og hjerne uansett linjer mener nå jeg, men du trenger ikke på noen måte være toppidrettsutøver eller Lars Monsen. Noen steder kan man få inntrykk av at de såkalte «show-linjene» nærmest er for sofahunder å regne. Det er de ikke. Det skal de ikke være. Kan være veldig glad i mat, og siden HD er en utfordring hos rasen så er det en dårlig ide å la dem legge på seg. Noe man ofte ser. Selvsagt flere gode grunner til at de ikke skal legge på seg, riktignok. De elsker å bære rundt på ting, og gjør det med en veldig myk munn (som seg hør og bør for en apporterende hund). Kan også elske å gnage på ... ja det meste den finner. Normalt sett ikke noe problem å plukke av det inne, men ute så er visst det meste lov. De elsker normalt sett vann. Merk at søle og gjørme også defineres som vann av en Golden Retriever. Hundene er ofte aktive ute, men med en veldig god avknapp inne. De er såpass førerorienterte og tar lydighetstrening såpass godt at med god inkallingstrening og sunn fornuft så kan ofte de gå løse på tur. Og ja, lettlærte og trives med å lære/trene. Med positive metoder, selvsagt.

Har en kommentar når det gjelder tråden enna linket til. Det står en del erfaringer der, men etterhvert skjærer tråden ut i en merkelig diskusjon som nærmest kan leses som at goldener er livsfarlige. Spesielt for veterinærer, ser det ut til. Som alle andre raser, spesielt populære raser, vil det være en del dårlige individer. At det har blitt større innslag av dårlig avl med den økende populariteten kan nok sikkert stemme. Men det mener jeg bestemt ikke er betegnende for rasen. Jeg har aldri hørt lignende historier, og de fire veterinærene jeg har spurt om det har nærmest begynt å le. Moralen er at du MÅ som med alle raser gjøre hjemmeleksa di. Finn en seriøs oppdretter med mentaltestede foreldre. Snakk med eiere av søsken og annen slekt.

Av helsemessige problemer man kan støte på så er vel allergier/hudproblemer det jeg ville vært mest oppmerksom på. Mage kan også være affisert av allergi. Kreft er et kjent problem, det skyldes gener fra opphavet til rasen, men snittalderen for Golden er vel sånn midt på treet. Igjen, så er nøkkelen å finne en god oppdretter som tar helse på alvor. 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...