Hjemme alene- utfordringer

[Lene1]

Hei 

Vi har en fantastisk gutt på ca 5 måneder. Han er trygg og fin, og takler de fleste nye situasjoner med glans. Hjemme alene trening har vi imidlertid en del problemer med. Oppdretter har vært klar på at rasen kan være utfordrende å lære å være hjemme alene, men alle hennes hunder kan fint være hjemme alene noen timer. Vi er studenter begge to, så per nå trenger han aldri være alene hjemme mer enn 2-3 timer. Vi må uansett lære ham å være alene hjemme, sånn at han kan klare det noen timer når vi begynner i jobb (om 2.5 år), og ellers når det skal være nødvendig. 

Vi har lest mye her på forumet, og også i hundebøker og snakket med oppdretter. Vi startet med å gå rett utenfor døra, og rett inn igjen. Hans reaksjon da er veldig varierende. Noen ganger er han helt stille, mens han andre ganger bjeffer med en gang. Det lengste han har vært alene hjemme er ca 40 minutter (for 5-6 uker siden). Da bjeffet og pep han store deler av tiden, og det var tydelig at han lette etter oss. En liten stund etter det var han igjen alene hjemme noen minutter, og da begynte han å ule. Vi avbrøt da umiddelbart treningen, og satt en pause på den en periode. Vi har nå begynt å ta den opp igjen. Vi har begrenset området han kan være på, da det virker som om han finner bedre roen på et lite område. Han er nå på kjøkkenet, med vannskålen sin, sengen sin og noen leker. Vi har kamera på ham, og vi ser at han store deler av tiden sitter rett nedenfor døren og ser på døren. Han legger seg ned små perioder, men med en gang det kommer en lyd utenfra reiser han seg opp og ser på døren igjen. Han bjeffer også en del. Han har aldri gjort fra seg eller kastet opp. Bjeffingen minner litt om den han gjorde da vi tilvente ham å være i bur i bilen. Den stoppet han med når han ikke fikk reaksjon, og nå er det ikke problematisk å være alene i bilen i det hele tatt. Forrige gang vi trente begynte han å ule ved ca 20 minutter. Da avbrøt vi også med en gang, og gikk inn så snart han ble stille. Vi har lest mange steder at man skal ta treningen så sakte at han aldri begynner å bjeffe, men det er nesten umulig for oss da han bjeffer umiddelbart når vi går ut - for så å roe seg litt etterpå. Vi aner ikke hva som er beste løsning, og har spurt oppdretter og kursleder med svært variende svar. Oppdretter mente at vi burde pause hele hjemme alene treningen til han var ca 6 måneder, mens kurslederen mente at vi bare burde la ham bjeffe seg "ferdig". Vi skulle gjerne sett at det fantes en mellomting mellom disse to løsningene.. Er det noen som har noen gode forslag? 

 

Jeg kan legge til at han går fritt i hele huset, og at han stort sett følger etter oss der vi går. Vi prøver å være uinteressante når vi f.eks går på kjøkkenet for å hente noe, for å hindre at han følger etter overalt. Vi ønsker ikke å begynne å sperre han inne i enkelte områder av huset, da vi helst vil at han skal få være helt fri hjemme i sitt eget hus. 

 

Jeg håper på hjelp. Tusen takk! 

[Malamuten]

Det er jo ikke alltid at metoden spiller noen rolle, noen ganger så er ikke hunden klar og trenger mer tid. Og nå er det ikke sånn at økning nødvendigvis må være så veldig gradvis, av egen erfaring så bruker jeg lang tid på å la hunden bli moden og bare innfinne seg i sånne små ting som sto jeg går i postkassen alene eller oppe i bilen og henter noe, legger barnet osv. Når hun blir eldre og før eller siden må være mer alene så har alene mine taklet det helt uten problemer til tross for at de ikke likte å bli forlatt når de var mindre. Siste tilskudd har bare nylig vært alene for første gang i mer enn 10 min mens jeg er utenfor her å fikser noe, og hun er nå 10 mnd straks. Hun har jo rett nok vært alene utenom det, men da med i bilen hvor det aldri har vært noe problem, og i begrenset tid.

Første hjemme alene var halvannen time og en hund som kun har vært rolig.

Men til det du spør om, du må se an hunden, det er ikke sånn at et hvert tilløp til lyd betyr at dere har et problem eller at hunden plages. Se an graden av det, se an om hunden virker redd/usikker eller bare protesterer litt fordi den heller vil være med dere. Virker den trygg og ikke tar helt av så ville jeg forsøkt å overse og med mindre hunden holder på lenge så ville jeg ikke brydd meg noe mer om litt lyd, det blir slutt på det og etterhvert (forbeholdt som sagt at hunden ikke virker redd eller tar helt av). Noe jeg og gjør med mine i starten ved tilvenning er å alltid trene alenetrening etter en lang god tur. Er de slitne så er sannsynligheten større for at de ikke røyser i det hele tatt eller at tøyset er mer halvhjertet og gir seg raskere. Og sannsynligheten er større for at de bare legger seg ned å sover heller enn å kjede seg å finne på pøbelstreker. Så faser man ut langturen før alene hjemme etterhvert når hunden har fått en god adferd og etablert vane og forventninger til å være hjemme alene, pluss alder og modenhet som faller på plass.